Orions belte
I 2008 var platen Orions Belte utstilt ved Norges ambassade i Beijing under de olympiske lekene, samtidig som den tredje internasjonale kunstbiennalen arrangeres.[1]
På grunn av konstruksjonsproblemer ved informatikkbygget ble byggeprosjektet forsinket med et halvt år.[2]Siden Bård Breivik hadde holdt sin timeplan, satte han sin fire relieffer sammen til en kube og stilte "Kuben" ut på festplassen i Bergen i 2010.[1]
Innhold
Katalogopplysninger
Verk: Orions Belte
Kunstner: Bård Breivik
Materiale: Polert, syrefast stål
Størrelse: 6 m x 7 m x 0,4 m
Plassering: Universitetet i Oslo, Ole-Johan Dahls hus
Eier: Universitet i Oslo
Motivbeskrivelse
Skulpturen er et massivt stålrelieff som dekker fra bakkenivå til tak en av vindusveggene ved universitetet. Relieffet består av tre forskjellige deler som er skjøtet sammen, men betrakters fortsatt som en helhetlig figur. Over hele overflaten breer det seg ut diverse linjer i form av bølger som enten avsluttes med verkets slutt, eller snirkler seg inn i diverse små og store sirkler. Langs toppen, ved høyre side og nederst kan man se fem større former som har et lite, utstikkende element i midten. Disse fem punktene er diverse bølgemønstre, som igjen skal representere de fem sterkeste stjernene i stjernebilder "Orions belte". Verket har bare en side, og må dermed betraktes fra forsiden.
Idéen bak
Idéen bak relieffet var å skape noe som kunne gjenspeile de viktige prinsippene innenfor fagfeltene i informatikkbygget.[3] I samarbeid med arkitekt Petter Andreas Larsen, informatikkstudent Thomas Nygreen og professor i bildebehandling Fritz Albergtsen utviklet Bård Breivik Orions Belte.[1]
Stjernebildet
Fritz Albregtsen presenterte en ligning som var et utsnitt av stjernehimmelen, sett gjennom en liten åpning.[4] Siden arealet på relieffet skulle være 6 x 7 m, utviklet de et utsnitt på 6 x 7 grader av stjernebildet Orion. Sluttresultatet av kunstverket Orions Belte viser: "interferensen mellom diffraksjonsmønstrene fra 42 punktkilder".[4]
Interferensen mellom diffraksjonsmønstrene
Orions Belte som interferens-mønster minner om bølger som sprer seg i vannoverflaten. Interferens er når to eller flere bølger med samme bølgelengde krasjer i hverandre og lager en ny bølge/nye bølger. Det finnes flere typer interferenser: Konstruktiv interferens og destruktiv interferens.[5] Konstruktiv interferens er når bølger på samme nivå treffer hverandre og forsterker hverandre, altså at faseforskjellen mellom dem er lik null. En destruktiv interferens er når bølgene treffer hverandre på forskjellige nivåer, for eksempel en bølgetopp mot en bølgedal, det resulterer i at bølgene svekkes. Dette er den matematiske bakgrunnen for Breiviks kunst hvor noen bølgetopper er mer fremtredende, mens andre bølger ender opp i et kaos av bølgetopper og daler.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 B, Mats og andre. I’d Love the key to the master lock. 799
- ↑ B, Mats og andre. I’d Love the key to the master lock. 808
- ↑ Kirfel, Matematikk i Bård Breiviks kunst, 28
- ↑ 4,0 4,1 B, Mats og andre. I’d Love the key to the master lock. 805-806
- ↑ Stor Norske Leksikon online, s.v. "interferens".
Bibliografi
- Kirfel, Christoph. Tangenten, 2009. 28-32 Oppsøkt 1.9.2017 http://www.caspar.no/tangenten/2009/kirfel-breivik.pdf
- Store Norske Leksikon online. s.v. "Interferens". Oppsøkt 9.9.2017 https://snl.no/interferens_-_fysikk
- B, Mats, Janne Stand Dahl, Per Gunnar Eeg-Tverbakk, Hilmar Fredriksen, Sigurdur Gudmundsson, Stig Holmås, Jan Håfström, ingvild Krogvig, Jan H. Landro, Jørgen Lund, George Morgenstern, Bo Nilsson, Lars Nittve, Sunne Nordgren, Paul Osipow, Arvid Pettersen, Martin Puryear, Ulf Rollof, Frode Sandvik, Gerhard Stoltz, Gerd Tinglum, Jorunn Veiteberg, Hong Wu, Sverre Wyller. I’d Love the key to the master lock. Bind 1. Vigmostad & Bjørke AS og Bård Breiviks kunstsamling. 2016.