Forskjell mellom versjoner av «Oslo Rådhus»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Murer)
 
(11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:
 
Høst-semesteret 2009 vil UiOs bachelor-studenter på kunsthistorie starte et prosjekt som har til hensikt å presentere Oslo Rådhusets arkitektur og utsmykning.<br>  
 
Høst-semesteret 2009 vil UiOs bachelor-studenter på kunsthistorie starte et prosjekt som har til hensikt å presentere Oslo Rådhusets arkitektur og utsmykning.<br>  
  
Bidragene gir en kort omtale av bygningens planløsning, de krakteristiske stiltrekk i eksteriør og interiør og presenterer forskjellige utsmykningsprosjekter knyttet til fasade, festsaler, møterom og gallerier. Omtalene skal belyse sammenhengen mellom form og innhold. Oslo rådhus er et offentlig bygg med en definert funksjon som både gjenspeiles i arkitekturen og i utsmykningsprosjektene.  
+
Bidragene gir en kort omtale av bygningens planløsning, de krakteristiske stiltrekk i eksteriør og interiør og presenterer forskjellige utsmykningsprosjekter knyttet til fasade, festsaler, møterom og gallerier. Omtalene skal belyse sammenhengen mellom form og innhold. Oslo rådhus er et offentlig bygg med en definert funksjon som både gjenspeiles i arkitekturen og i utsmykningsprosjektene.<br>
  
<br>  
+
<br> '''Utsmykning'''
  
[[Image:Oslorådhusfasadesjøside.jpg|600px]]  
+
[[Alf Rolfsen]]  
  
<br>
+
[[Henrik Sørensen]]
  
== [[Utsmykning]] ==
+
[[Nic.Schiøll]]  
  
=== [[Alf Rolfsen]] ===
+
[[Per Palle Storm]]  
  
=== [[Henrik Sørensen]] ===
+
[[Dagfin Werenskiold]]  
 
 
=== [[Nic.Schiøll]]  ===
 
 
 
=== [[Per Palle Storm]]  ===
 
 
 
==== ''Steinhugger''  ====
 
 
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
| [[Image:Pallestorm4.jpg|thumb|center|178px]]
 
| <br>
 
| <br>
 
|}
 
 
 
<br>
 
 
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
|
 
''Steinhugger'' er en av seks frittstående bronseskulpturer som står foran havnefasaden til Oslo rådhus. Per Palle Storm (1910- 1994), norsk billedhugger, tegner, grafiker og illustratør, fikk i oppdrag å lage skulpturene av Oslo kommune som en del av utsmykningen av rådhuset. ''Steinhuggeren'' stod ferdig i 1950.&nbsp;Storm ser ut til å ha fanget steinhuggeren i et ubevoktet øyeblikk hvor han tar seg en pause fra arbeidet.
 
 
 
Oslo rådhus var et viktig symbol for hovedstaden og for landet, og etter krigen ville man få bygget ferdig. Monumentalutsmykningen ble laget i hovedsak mellom 1945 og 1960 og bærer preg av de politiske strømningene i tiden; Arbeiderpartiets storhetstid. Utsmykningen av både interiøret og eksteriøret viser at det er arbeiderne som er tematisert. Denne tematiseringen reflekterer byggets funksjon og blir et uttrykk for at rådhuset var et bygg for folket.
 
 
 
''Steinhugger'' kan minne om sosialistisk-realistisk kunst, særlig skulpturer fra Sovjetunionen. Storm var en klassisk utdannet skulptør sterkt knyttet til naturalismen, og han distanserte seg fra den sosialistiske-realistiske stilen ved å unngå å bruke den form for overdrevne og stiliserte positurer som var typisk for denne kunstretningen.
 
 
 
''Steinhugger'', i likhet med de øvrige arbeidskulpturene, er asymmetrisk og overflaten på skulpturene er upolert og røff; dette uttrykket er et typisk Storm-signatur og gir figurene et mer organisk utseende. Gjennom verkets elegante men hverdagslige enkelthet, koblet med de andre fem skulpturene, som alle fremviser sin individualitet gjennom ulike yrker og positurer, kan vi gjenkjenne disse karene i enhver arbeider vi møter.''Steinhuggeren'' er et symbol på det hverdagslige liv, som søker å vekke en følelse av respekt for vanlige menneskers arbeide gjennom et verk som minner oss om vår egen ordinære eksistens.
 
 
 
Kilder:
 
 
 
Aamold, Svein. ”Per Palle Storm – utdypning”, ''Store Norske Leksikon'', 2009. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning (nedlastet 16/09/09)
 
 
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilder og skulpturer frå vikingtida til i dag''. 2. utgave. Oslo: Det norske samlaget, 2001.
 
 
 
Grønvold, Ulf, Anker, Nils og Sørensen Gunnar. ''Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue.'' Oslo: Aschehoug, 2000.
 
 
 
Kleiner, Fred S. ''Gardner’s Art through the Ages: The Western Perspective'', Thirteenth Edition. Boston: Wandsworth Cengage Learning, 2006.
 
 
 
Nordberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Hellesen, Harald Flor, Anniken Thue, Alf Bøe. ''Norges kunsthistorie:'' bind 7: "Inn i en ny tid". Oslo:Gyldendal Norske Forlag, 1983.
 
 
 
Schøning, Trond L. ''Det Norske Hus: Oslo Rådhus – en historisk sammenligning.'' Bergen: UiB, 2001.
 
 
 
<br>
 
 
 
|}
 
 
 
<br>
 
 
 
==== ''Håndtlanger''<br>  ====
 
 
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
| [[Image:Pallestorm5.jpg|thumb|center]]
 
| <br>
 
| <br>
 
|}
 
 
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
| Per Palle Storm, <br>''Håndtlangeren'', 1950 <br>Bronse <br>Oslo rådhus, frittstående.<br><br>''Håndtlangeren'' er fremstillingen av en arbeider, en ung mann som bærer en stor kasse på skuldra. Han er i bevegelse, og står fremoverbøyd, med tyngden på høyre side av kroppen. Arbeideren er iført arbeidsbukser og støvler, med bar overkropp. Kroppen er muskuløs og sterk. Blikket er vendt skrått nedover, og er fraværende. Han kommuniserer ikke med betrakterne på noen måte, og utrykker heller ikke følelser. Skulpturen har naturlig kroppshøyde, men er plassert på en sokkel, så den kommer høyere opp enn et normalt menneske. <br>
 
 
 
I selve arbeidet dominerer klare, formbeskrivende linjer med vertikal linjedominans. Farge og overflate er typisk for en støpt bronseskulptur. Den har en naturlig materialfarge, bronsefarge, som har forfalt på grunn av vær og vind, og har begynt å irre, som danner en svak grønnfarge. Den har fått en patina. Skulpturen er tredimensjonal og kunstneren gir den enda mer form ved å skape konkaviteter og konveksiteter. Romperspektivet er diagonalt, noe som gir skulpturen enda mer tredimensjonal dimensjon og inntrykk av at den er i bevegelse. Lys og skygge er ikke meningsbærende for innholdet og dette skaper illusjon at mannen er en del av folkemassen. I tillegg er hver del av skulpturen veldig detaljert, og dette sammen med romperspektivet, gir en ekspressiv og dynamisk fremstilling av arbeideren som igjen er veldig naturalistisk.
 
 
 
''Håndtlangeren'' er en av 6 skulpturer av Per Palle Storm, laget for å brukes til utsmykning av Oslo rådhus. Dette oppdraget ble gitt til opptil flere kunstnere mellom 1936-47.<br>Skulpturene ble laget etter krigen, tiden hvor sosialdemokratisk ideologi fikk gjennomslag. Verket gjenspeiler sin samtid gjennom å avbilde typiske arbeidere og håndverkere fra denne tiden. Arbeiderne var også en viktig del av samfunnet. Gjennom å lage skulpturer dedikert til dem og i tillegg ved å plassere disse i Rådhuset, viste man at arbeidere også var inkludert i det politiske livet. Samtidig kan verket også betraktes som en hyllest til arbeidere som bygde selve Rådhuset. I dag ville man kanskje laget en skulptur med helt annet tema. En vanlig borger i vår tid ville heller ikke vært en arbeider.
 
 
 
På grunn av idealiseringen av kroppen, kan det trekkes linjer til de klassiske skulpturene fra antikken. Man kan også se likheten mellom dem, selvom uttrykket er litt anderledes, med tanke på tidsalderen og materiale de er laget i. Palle Storms skulpturer er ikke akt, og de er laget i bronse, ikke uthugget i marmor som de tidlige greske antikkens statuer var. Dette gjør at Storms figur er sterkere, og trenger ikke en støtte bak statuen, slik man trengte på marmorskulpturene. Et eksempel på dette er de romerske kopiene av antikkens ''Diskoskasteren'' og ''Spydbæreren'', laget i år 450-440 f.kr Likheten er likevel slående, med det tomme fraværende blikket og lite utrykte følelser i ansiktet, spesielt når man sammenligner ''Diskoskasteren'' og ''Håndtlangeren''.
 
 
 
<br>
 
 
 
Kilder:<br>
 
 
 
Aamold, Svein. ''”''Per Palle Storms skulpturer: et tolkningsforsøk”. I ''Per Palle Storm (1910-1994): gips, terracotta, tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes hus, 10.juni-31.juli 1995.
 
 
 
Barnet, Sylvan. ''A short guide to writing about art.'' 9.opplag. New Jersey: Pearson Education Inc, 2008.
 
 
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 3.utgave. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
 
 
 
Eckhoff, Audun. ''Fokus 1950: Norsk billedkunst i etterkrigstiden.'' Oslo: Spartacus forlag AS, 1998.
 
 
 
Stockstad, Marilyn. ''Art: A brief history''. 3.utgave. New Jersey: Pearson Education Inc, 2007.
 
|}
 
 
 
<br>
 
 
 
<br>
 
 
 
==== ''Elektriker''  ====
 
 
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
| <br>
 
<br>[[Image:Pallestorm6.jpg|thumb|center]]
 
 
 
| <br>
 
| <br>
 
|}
 
 
 
<br>
 
 
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
|
 
<br> ''Arbeider nr 6, Elektrikeren'', er en frittstående skulptur som inngår sammen med fem andre arbeiderskulpturer plassert på trappen på sjøsiden av Oslo Rådhus. Skulpturen er i bronse, ca 240 cm høy, ca 94 cm dyp (diameter av kabelkveilen han bærer på går som utover kroppens grenser) ca 48 cm bred (målt fot til fot). Verket står på en sokkel av to steinblokker, hvorav den ene er integrert i rådhustrappen. Skulpturen ble laget i 1951 av Per Palle Storm (1910- 1994 ) på oppdrag for Oslo kommune, etter deltagelse i en konkurranse om utsmykning av Rådhuset. <br>
 
 
 
Verket ligger i en naturalistisk tradisjon som Storm dyrket og hele sitt liv søkte å perfeksjonere. Renessansens mestere var forbildet, og som Leonardo da Vinci gjorde han utallige anatomistudier, tegnet skjeletter og deler av skjeletter som ledd i prosessen med å fange det fullkomne i naturen. Et mer samtidig forbilde for Per Palle Storm var den franske skulptøren Auguste Rodin (1840- 1917). Storm er født i Danmark, og studerte skulptur i Sør- Amerika, Tyskland, Spania, Frankrike, Italia og til slutt Norge. Her virket han som professor i skulptur på Kunstakademiet fra 1946 til 1980.
 
 
 
Skulpturen forestiller en ung voksen mann som står oppreist med begge fotsålene mot underlaget. Han bærer en kabelkveil over venstre skulder, som han holder på plass med høyre hånd oppe ved venstre skulder, og med venstre hånd nederst på kabelkveilen. I tillegg lener han seg lett over mot høyre for å manøvrere vekten av den mens han går; av det lett bøyde høyre kneet kan vi se at han er på vei til å ta et skritt fremover. Hodet er også bøyd lett forover, blikket er innadvendt og konsentrert. Han er kledd i arbeidstøy, med oppbrettede skjorteermer.
 
 
 
Bronseskulpturer blir patinert av å stå utendørs. Dette har i årenes løp gitt et preg som kan ligne svette og skitt etter en hard arbeidsdag. Verket har en grov overflate, og virkeligheten av en arbeider forsterkes ytterligere av den rå, organiske måten Storm behandlet bronsen på. Linjene er skiftesvis skarpe og myke, albuer og kneskåler er rette, mens stoffet i klærne omsvøper figuren lett og behagelig. Storm er tro mot virkeligheten.
 
 
 
Skulpturene skulle representere arbeiderne som hadde vært med på å bygge Rådhuset. De var først ment å skulle stå inne i Rådhushallen, men fikk istedet plassen på trappen. Der vakte de debatt av flere årsaker, at de var for små, for realistiske og lite monumentale, og at de forstyrret Rådhusets arkitetoniske harmoni.
 
 
 
Byggingen av Rådhuset stoppet opp under krigen. Fullførelsen og utsmykningen i etterkrigstiden kan leses som et helbredelsesprosjekt: et ”lappeteppe” av symboler med elementer av norsk historie, folkeeventyr, helgener, litterære skikkelser, ”by og land hand i hand”, kongefamilien, og i forlengelsen av alt dette føyer også fokuset på arbeiderklassens rolle, sosialdemokratiet og ideen om et egalitært Norge seg inn, og dermed også Storms seks skulpturer. Storms skulpturer kan ses som et speilbilde for den tid, kultur og samfunn som eksisterte i etterkrigstiden.<br>
 
 
 
Kilder:<br>Benum, E. ''Oslo Bys Historie: Byråkratiens by fra 1948 til våre dager''. Bind 5. Oslo:&nbsp; J.W. Cappelens Forlag A.S., 1990.
 
 
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 2. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2004
 
 
 
Durban, Arne. ”Per Palle Storm”. I ''Kunsten i dag''. Nr 5, (1948): 16- 33
 
 
 
Flor, Harald. ”Etterkrigstidens skulptur”. I Knut Berg (red.). ''Norges kunsthistorie''. Bind 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983.&nbsp;
 
 
 
Just, C. ''Rådhuset i Oslo''. Oslo: Oslo Kommune, 1950.
 
 
 
Markussen, Å. ”Konservatismens Høyborg? Billedhuggerklassen på Statens Kunstakademi i 70 år. Gunnar Utsond, Wilhelm Rasmussen og Per Palle Storm.” I ''Kunst og kultur'', nr. 1, 2007.
 
 
 
Mørstad, E.&nbsp; ''Skulpturleksikon: Begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten''. Oslo: <br>Ad notam Gyldendal, 1992.
 
 
 
''Norsk Kunstnerleksikon. ''"Bildende Kunstnere, Arkitekter, Kunsthåndverkere." Oslo: Universitetsforlaget A.S.
 
 
 
Parmann, Øistein. ''Norsk skulptur i femti år''. Oslo: Dreyers Forlag, B. A. Butenschøn A.s &amp; Co., 1969.
 
 
 
Rom, Per. ''Oslo Rådhus''. Oslo: Oslo kommune, 1963.<br>
 
 
 
|}
 
  
 
<br>  
 
<br>  

Nåværende revisjon fra 19. okt. 2010 kl. 13:11

Oslorådhusfasade.jpg
Oslo Rådhus er tegnet av Arneberg og Poulsson og er resultat av en lang prosess der flere alternative løsninger ble utabeidet. Endelig utkast var ferdig i 1930 og ble godkjent 22. januar 1931.

Høst-semesteret 2009 vil UiOs bachelor-studenter på kunsthistorie starte et prosjekt som har til hensikt å presentere Oslo Rådhusets arkitektur og utsmykning.

Bidragene gir en kort omtale av bygningens planløsning, de krakteristiske stiltrekk i eksteriør og interiør og presenterer forskjellige utsmykningsprosjekter knyttet til fasade, festsaler, møterom og gallerier. Omtalene skal belyse sammenhengen mellom form og innhold. Oslo rådhus er et offentlig bygg med en definert funksjon som både gjenspeiles i arkitekturen og i utsmykningsprosjektene.


Utsmykning

Alf Rolfsen

Henrik Sørensen

Nic.Schiøll

Per Palle Storm

Dagfin Werenskiold


Eksterne lenker

Oslo rådhus