Oslo Rådhus
Høst-semesteret 2009 vil UiOs bachelor-studenter på kunsthistorie starte et prosjekt som har til hensikt å presentere Oslo Rådhusets arkitektur og utsmykning.
Bidragene gir en kort omtale av bygningens planløsning, de krakteristiske stiltrekk i eksteriør og interiør og presenterer forskjellige utsmykningsprosjekter knyttet til fasade, festsaler, møterom og gallerier. Omtalene skal belyse sammenhengen mellom form og innhold. Oslo rådhus er et offentlig bygg med en definert funksjon som både gjenspeiles i arkitekturen og i utsmykningsprosjektene.
Innhold
Utsmykning
Alf Rolfsen
Henrik Sørensen
Nic.Schiøll
Per Palle Storm
Elektriker
|
|
|
Verket ligger i en naturalistisk tradisjon som Storm dyrket og hele sitt liv søkte å perfeksjonere. Renessansens mestere var forbildet, og som Leonardo da Vinci gjorde han utallige anatomistudier, tegnet skjeletter og deler av skjeletter som ledd i prosessen med å fange det fullkomne i naturen. Et mer samtidig forbilde for Per Palle Storm var den franske skulptøren Auguste Rodin (1840- 1917). Storm er født i Danmark, og studerte skulptur i Sør- Amerika, Tyskland, Spania, Frankrike, Italia og til slutt Norge. Her virket han som professor i skulptur på Kunstakademiet fra 1946 til 1980. Skulpturen forestiller en ung voksen mann som står oppreist med begge fotsålene mot underlaget. Han bærer en kabelkveil over venstre skulder, som han holder på plass med høyre hånd oppe ved venstre skulder, og med venstre hånd nederst på kabelkveilen. I tillegg lener han seg lett over mot høyre for å manøvrere vekten av den mens han går; av det lett bøyde høyre kneet kan vi se at han er på vei til å ta et skritt fremover. Hodet er også bøyd lett forover, blikket er innadvendt og konsentrert. Han er kledd i arbeidstøy, med oppbrettede skjorteermer. Bronseskulpturer blir patinert av å stå utendørs. Dette har i årenes løp gitt et preg som kan ligne svette og skitt etter en hard arbeidsdag. Verket har en grov overflate, og virkeligheten av en arbeider forsterkes ytterligere av den rå, organiske måten Storm behandlet bronsen på. Linjene er skiftesvis skarpe og myke, albuer og kneskåler er rette, mens stoffet i klærne omsvøper figuren lett og behagelig. Storm er tro mot virkeligheten. Skulpturene skulle representere arbeiderne som hadde vært med på å bygge Rådhuset. De var først ment å skulle stå inne i Rådhushallen, men fikk istedet plassen på trappen. Der vakte de debatt av flere årsaker, at de var for små, for realistiske og lite monumentale, og at de forstyrret Rådhusets arkitetoniske harmoni. Byggingen av Rådhuset stoppet opp under krigen. Fullførelsen og utsmykningen i etterkrigstiden kan leses som et helbredelsesprosjekt: et ”lappeteppe” av symboler med elementer av norsk historie, folkeeventyr, helgener, litterære skikkelser, ”by og land hand i hand”, kongefamilien, og i forlengelsen av alt dette føyer også fokuset på arbeiderklassens rolle, sosialdemokratiet og ideen om et egalitært Norge seg inn, og dermed også Storms seks skulpturer. Storms skulpturer kan ses som et speilbilde for den tid, kultur og samfunn som eksisterte i etterkrigstiden. Kilder: Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 2. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2004 Durban, Arne. ”Per Palle Storm”. I Kunsten i dag. Nr 5, (1948): 16- 33 Flor, Harald. ”Etterkrigstidens skulptur”. I Knut Berg (red.). Norges kunsthistorie. Bind 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983. Just, C. Rådhuset i Oslo. Oslo: Oslo Kommune, 1950. Markussen, Å. ”Konservatismens Høyborg? Billedhuggerklassen på Statens Kunstakademi i 70 år. Gunnar Utsond, Wilhelm Rasmussen og Per Palle Storm.” I Kunst og kultur, nr. 1, 2007. Mørstad, E. Skulpturleksikon: Begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten. Oslo: Norsk Kunstnerleksikon. "Bildende Kunstnere, Arkitekter, Kunsthåndverkere." Oslo: Universitetsforlaget A.S. Parmann, Øistein. Norsk skulptur i femti år. Oslo: Dreyers Forlag, B. A. Butenschøn A.s & Co., 1969. Rom, Per. Oslo Rådhus. Oslo: Oslo kommune, 1963. |