Forskjell mellom versjoner av «Ovenfra og ned»

Revisjonen fra 28. mar. 2012 kl. 13:16

Christian Sunde, Ovenfra og ned / BONO 2009 Foto: B. Stolpmann ©

Ovenfra og ned er et kunstverk laget av Christian Sunde (f. 1966 -) for Rikshospitalet i 1999.

Christian Sunde vant en lukket konkurranse i 1998 om å skape utsmykking til Tårnrommet ved Hovedvestibylen i det nye Rikshospitalet, og dette resulterte i lysskulpturen ”Ovenfra og ned”. Kunstverkets plassering i Tårnrommet understreker rommets høyde og dybde mot de smale, langstrakte vinduene. Grunnflaten i rommet er ca 30 m2 og takhøyden er over 10 meter. Oppe under taket i rommet finnes en liten balkong.  Kunstverket kan dermed betraktes ovenfra, innenfra i selve rommet og også utenfra gjennom vinduene. Lyset fra vinduene på dagtid gjør skulpturen nærmest gjennomsiktig og svevende. Den er lyssatt, slik at den om kvelden, når lyset er tent, får en varmere farge, som også gir mer farge til det ellers hvite, nakne Tårnrommet.

Motivbeskrivelse

Motivet har en todelt form. Den ledd-delte halelignende formen med sin 6,8 m høyde fyller rommet visuelt fra tak til gulv. På det bredeste er den kun 35 cm, har en dybde på 40 cm, og veier rundt 60 kilo. Blikket trekkes mot kunstverket, verkets beskjedne omfang til tross. Skulpturen er konstruert av gråhvit glassfiber over et stålskjelett av vannrette, blanke stålspanter og skruer. Metallskjelettet gir mørke, horisontale striper som synes gjennom glassfiberdekket. Skulpturens smale, ovale, lett bølgende form, avsluttes av en sylspiss metalldel som nesten rører ved en flott, strengt formet og polert eiketrekasse plassert på gulvet. Dette gjør skulpturen visuelt godt forankret til underlaget. Fysisk er den forankret med smale stålwirer til veggene i rommet, og med en grov skinne i taket. To av skulpturens tre sider er spendt opp på stålskjelettet, den tredje siden er åpen. Dermed blir kunstnerens teknikk og materialvalg lett synlig fra den åpne siden, men gir et annet ledd-delt, organisk preg fra de to lukkete sidene.

Ikonologi

Utsmykningens hovedgjenstand er organisk med assosiasjoner til bladstrukturer og kokongformer. Denne ledd-delte, buktende formen ansporer betrakteren til å løfte blikket fra gulv mot tak og følge skulpturens kurvede linjer. Dens blanke spiss mot gulvet trekker betrakterens blikk lett ovenfra og ned igjen. Kunstneren påpeker å ha laget et langstrakt og vertikalt lysobjekt, som oppfordrer betrakteren til å vende blikket oppover og beundre takhøyden. Som ved sykehusets kunst for øvrig er det lagt vekt på et humanistisk utrykk, og kunstneren har et ønske om at rom, lys, form og farge vil gi mulighet for trygghet, stimulans, undring og tankeflyt.<span style="" />

---

   

Christian Sunde, Ovenfra og ned / BONO 2009 Foto: B. Stolpmann ©

Kontekst

Den nye Rikshospitalet, som stod ferdig i 1999, ble realisert med en visjon om å være et humanistisk sykehus, basert på tanken om at de fysiske omgivelsene spiller en viktig rolle for menneskers trivsel, trygghet og velvære.  Dette skulle også være retningsgivende for den kunstneriske utsmykningen.   Målsettingen var at kunsten i det nye Rikshospitalet skulle ”samspille med arkitekturen og filosofien om det humanistiske sykehus”. Kunsten skulle være i dialog med de rommene de befinner seg i.

Kunstverkene skal bidra til helbredelse, gi fornyet livskraft og glede. I et sykehus er det ikke meningen at kunsten skal provosere, men derimot skape trivsel og trygghet.  Vakre sanseinntrykk skal skape positive tanker og løfte sinnstilstanden, som igjen har positiv betydning for helsen.  Det er lagt vekt på å skape noe levende og estetisk vakkert.

Skulpturens funksjon med sin plassering i tårnrommet er å gi betrakteren fred og ro.  Kunstverket skal inspirere til refleksjon og kontemplasjon for pasienter, personalet og pårørende.  Kunstnerens intensjon med verket var å fylle rommet med et skånsomt uttrykk og gi publikum ro og positiv stimulans til ettertanke uten å være for tydelig og konkret. Glassfiberen med sin blanke, hvite overflate er rolig. Skulpturens svevende, vertikale form og det distinkte endestykket fokuserer tanken og bidrar til meditasjon og kontemplasjon, i tråd med rommets og skulpturens intensjon. 

Referanser

Bibliografi

Andersen, Elisabeth Kirkeng. "Humanistisk hospital". Åpent Rom nr 2 2009: 11 - 21. Et magasin fra Statsbygg www.statsbygg.no

Bergersen, Svein H. (red.) Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Geelmuyden Kiese, 2000.

Høie, I M. "Guide gjennom Rikets kunst". Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 30(10.12.2000). Tilgjengelig på http://www.tidsskriftet.no/article/236582.

Kolstad, Arnulf. "Helbredende kunst - finnes det? Betydningen av utsmykking og estetikk i helseinstitusjoner". Tidsskrift for Norsk Psykologforening, vol 44, nr. 8(2007): 991-994. Tilgjengelig på http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seksid=28739&a=2

Kværk, Hilde Stenberg. "Rikshospitalet og Storebrand. En analyse av en offentlig og en privat utsmykking". Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 2005.

Nickelsen, Trine og Ståle Skogstad. "Kunstnerisk rikdom i det nye Rikshospitalet". Uniforum, nr. 11(1999). Tilgjengelig på http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html (Oppsøkt 09.02.2012)

Sunde, Christian. "Profil". Kunsthåndverk nr. 76(2000): 30-31. Tilgjengelig på http://www.kulturnett.no/sok/avansert.jsp?s=christian+sunde&vis=1&lang=&x=0&y=0 (Oppsøkt 14.02.2012)

Sunde, Christian. Hjemmeside tilgjengelig på http://www.christiansunde.no

Eksterne lenker

Sunde, Christian. Hjemmeside tilgjengelig på http://www.christiansunde.no