Forskjell mellom versjoner av «Panorama»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motivbeskrivelse)
(Referanseliste)
 
(48 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
  
[[Fil:Fuglevaag Panorama.jpeg|thumb|640x640px|<span lang="EN-US">Brit Fuglevaag, ''Panorama,''1971. Foto: Arthur Sand.</span>]]
+
[[Fil:Fuglevaag Panorama.jpeg|thumb|640x640px|<span lang="EN-US">Brit Fuglevaag, ''Panorama,''1971. Mål:</span> 136 x 400 cm. <span lang="EN-US">Foto: Arthur Sand.</span>]]
  
 +
''Panorama'' er et vevd veggteppe laget av den norske tekstilkunstneren [[Brit Fuglevaag]]. Det ble laget i 1971, og måler 136 x 400 cm. Kunstverket er en del av en offentlig kunstsamling som tilhører Universitetet i Oslo. Universitetet hadde et kunstnerisk råd på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i forbindelse med Blindernutbyggingen. Universitet bestilte dette verket av kunstneren via det kunstneriske rådet. Kjemisk institutt tok initiativ til innkjøpet og verket er laget for endeveggen i Kjemikantinen.<ref>Opplysning fra UiO sitt arkiv. (Personlig kommunikasjon i e-post fra Ulla Uberg, 01.09.15.)</ref> Utsmykningskomiteen valgte ut dette motivet som var utsikt fra Blindern, blant skissene som Fuglevaag laget og som de mente passet til rommet.<ref>Brev fra Brit Fuglevaag, 21.10.2015.</ref> Verket er dermed et stedsspesifikt kunstverk.
  
Billedveven ''Panorama'' (1971) av den norske tekstilkunstneren Brit Fuglevaag finner vi i den gamle kantinen i Kjemibygningen ved Universitetet i Oslo. Universitetet hadde et kunstnerisk råd på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i forbindelse med Blindernutbyggingen. Universitet bestilte dette verket av kunstneren via det kunstneriske rådet. Kjemisk institutt tok initiativ til innkjøpet, og verket er laget for endeveggen i Kjemikantinen.
+
Verkene til Fuglevaag blir forklart som: tekstile uttrykk som er mer enn bare tepper. Verkene hennes har lenge skapt debatter, og verkene er preget av eksperimentell, ekspressiv material- og teknikkbruk.  
  
Tekstilkunst er alt som har med fremstillingen av forskjellige tekstiltyper som for eksempe farging, strikking, hekling, veving og spinning.
+
== Motivbeskrivelse ==
  
== Motivbeskrivelse ==
+
''Panorama'' er et nonfigurativt, tekstilt kunstverk. Tittelen ''Panorama'' beskriver formatet på verket til Fuglevaag. Ordet "panorama" betyr et vidt utsyn over et landskap. Verket er plassert på en hvit vegg, med en rød murvegg til høyre og disken i kantinen til venstre.     
  
''Panorama'' er et nonfigurativt tekstil kunstverk.  
+
''Panorama'' består av en rekke rektangulærlignende former i ulike farger og størrelser og linjer i ulike farger utgjør veven. Disse formene og linjene står ved siden av hverandre og utgjør horisontale felter. Veven er koloristisk, og farger som lys rosa, limegrønt, blått, indigoblått, brunt, rødt, oransje, hvitt og svart er uregelmessig plassert. Disse fargene lager en harmoni i verket, som gjør det enkelt og hverdagslig.  Rektanglene er vevd inn i lengre remser med stoff, og de ulike remsene er så lappet sammen. Måten de er festet på fører til at det er blitt små hull mellom dem, som gir illusjonen av at de er omgitt av en tykk, sort konturlinje. Rektanglene på venstre side av verket er jevnt over større og rettere i linjene enn de på høyre side, som er mindre og mer kaotisk fremstilt. De mindre rektanglene overlapper gjerne de større, og skaper dermed følelsen av dybde og rom i det ellers todimensjonale verket. I tillegg til disse rektangulærlignende formene er de innspill av helt enkle sorte linjer, som hjelper med å skape dybden.  
== Formalanalyse ==
 
  
=== Tekstilt uttrykk ===
+
De mørke fargene er med på å skape dimensjonen i verket. Det som er enklest å legge merke til i verket er kontrasten mellom de lyse og de mørke fargene. Et enkelt gjenskinn av et gult lys er med på å skape en litt dyster utstråling fra verket. Deler av verket er vevd med forskjellige tykkelser trådene, noe som er enda ett hjelpemiddel til å skape dimensjoner. Det naturlige lyset som kommer utenfra, via vinduene kaster et svakt lys verket som hjelper å få fram fargespillet.    
Når man kommer inn i kantinen og ser verket på avstand, vil man få inntrykk av at verket har et geometrisk formspråk. Derimot når man ser verket nærmere, merker man at det faktisk har et organisk formspråk, sannsynligvis grunn av de tekstile fibrene som gir et naturlig uttrykk. Man opplever at hver fiber har sitt eget materialuttrykk.<br/>
 
  
Ta en del av veven (Ill. 1) som et eksempel. Den venstre delen er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen er vevd av tynn tråd. Begge trådene har omtrent samme farge, men man ser tydelig forskjellige uttrykk mellom de to. Den tykke tråden er ekspressiv, mens den tynne tråden er mer behersket. Ta en annen del (Ill. 2) som et eksempel. Den venstre delen som er lyseblå, er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen som er lys rosa, er vevd av tynn tråd. Vanligvis regnes blått som en kald farge, og rosa regnes som en varm farge. Man kunne derimot få inntrykk av at den tykke ulltråden som er lyseblå, er varmere enn den tynne tråden som er lys rosa. Det er antagelig fordi vi har en varmere og lunere fornemmelse ut fra en erfaringskompetanse med ullfibre. Og dessuten oppfatter vi den tynne tråden som kjøligere gjennom dens glattere overflate. De ulike trådene som har ulike egenskaper, gir på den måten naturlige ujevnheter i vevens overflate og skaper små bevegelser i verket, og dermed skulle man si at veven har et organisk formspråk.<br/>
+
== Tekstilt uttrykk ==
 +
Når man kommer inn i kantinen og ser verket på avstand, vil man få inntrykk av at verket har et geometrisk formspråk. Derimot når man ser verket nærmere, merker man at det faktisk har et organisk formspråk, sannsynligvis på grunn av de tekstile fibrene som gir et naturlig uttrykk. Man opplever at hvert fiber har sitt eget materiale uttrykk.<br />
 +
[[Fil:Panorama Ill. 1.jpg|thumb|250x250px|
 +
Illustrasjon 1. Brit Fuglevaag, Detalj ''Panorama'', 1971. Foto: Ruriko Hayakawa.
 +
]]
 +
[[Fil:Panorama Ill. 2.jpg|thumb|250x250px|Illustrasjon 2. Brit Fuglevaag, Detalj ''Panorama'',1971. Foto: Ruriko Hayakawa.
 +
]]
 +
Ta en del av veven (Ill. 1) som et eksempel. Den venstre delen er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen er vevd av tynn tråd. Begge trådene har omtrent samme farge, men man ser tydelig forskjellige uttrykk mellom de to. Den tykke tråden er ekspressiv, mens den tynne tråden er mer behersket. Ta en annen del (Ill. 2) som et eksempel. Den venstre delen som er lyseblå, er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen som er lys rosa, er vevd av tynn tråd. Vanligvis regnes blått som en kald farge, og rosa regnes som en varm farge. Man kunne derimot få inntrykk av at den tykke ull-tråden som er lyseblå, er varmere enn den tynne tråden som er lys rosa. Det er antagelig fordi vi har en varmere og lunere fornemmelse ut fra en erfaringskompetanse med ullfibre. Og dessuten oppfatter vi den tynne tråden som kjøligere gjennom dens glattere overflate. De ulike trådene som har ulike egenskaper, gir på den måten naturlige ujevnheter i vevens overflate og skaper små bevegelser i verket, og dermed skulle man si at veven har et organisk formspråk.<br />
  
Som Hjørdis Danbolt mener følgende om hennes debutarbeid, billedveven ''Komposisjon'': «Det var det tekstile uttrykk denne debutant la vekt på. En billedvev er ikke et maleri overført til et tekstilt materiale, men et selvstendig kunstverk hvor de tekstile kvaliteter er uttrykksbærende.», kan man også se dette særtrekket ved ''Panorama''. De trådene i ulike tykkelser og ulike teksturer, det vil si «de tekstile kvaliteter», skaper en taktil overflate som gir uttrykk på en annerledes måte enn maleriets overflate gjør. Dette vil bidra til en særpreget opplevelse av billedveven ''Panorama''.<br/>
+
Som Hjørdis Danbolt mener følgende om hennes debutarbeid, billedveven ''Komposisjon'': «Det var det tekstile uttrykk denne debutant la vekt på. En billedvev er ikke et maleri overført til et tekstilt materiale, men et selvstendig kunstverk hvor de tekstile kvaliteter er uttrykksbærende.<ref>Møller, ''Brit Fuglevaag: Billedtepper 1963-2003'', 45.</ref>», kan man også se dette særtrekket ved ''Panorama''. De trådene i ulike tykkelser og ulike teksturer, det vil si «de tekstile kvaliteter<ref>Møller, ''Brit Fuglevaag: Billedtepper 1963-2003'', 45.</ref>», skaper en taktil overflate som gir uttrykk på en annerledes måte enn maleriets overflate gjør. Dette vil bidra til en særegen opplevelse av billedveven ''Panorama''.<br />[[Fil:Panorama Ill. 3.jpg|thumb|250x250px|Illustrasjon 3. Brit Fuglevaag, Detalj ''Panorama'', 1971. Foto: Ruriko Hayakawa.
 +
]]
  
 
=== Naturfibre ===
 
=== Naturfibre ===
Til tross for at det er en rekke ulike farger skulle man si at det er harmoni i enhet. Sterke farger som rødt, blått og svart er for eksempel plassert ved siden av hverandre, derimot vil man få inntrykk av at det er en behersket tone i veven. Verket er vevd i ull med renning av lin. Det er trolig takket være disse naturfibrene som gir en naturlig tekstur og skaper en harmonisk stemning.
+
Til tross for at det er en rekke ulike farger skulle man si at det er harmoni i enheten. Sterke farger som rødt, blått og svart er for eksempel plassert ved siden av hverandre (Ill. 3), derimot vil man få inntrykk av at det er en behersket tone i veven. Verket er vevd i ull med renning av lin.<ref>Opplysning fra UiO sitt arkiv. (Personlig kommunikasjon i e-post fra Ulla Uberg, 09.09.15.)</ref> Materialene er farget av Fuglevaag selv.<ref>Brev fra Brit Fuglevaag, 21.10.2015.</ref> Det er trolig takket være disse naturfibrene som gir en naturlig tekstur og skaper en harmonisk stemning.
 +
== Bakgrunn og tolkning ==
 +
 
 +
=== Innflytelse ===
 +
''Panorama'' er laget i 1970-årene der stadig flere kunsthåndverkere ble inspirert av den nonfigurative billedkunsten og interessert i farge, form og stofflighet.<ref>Thue, "Kunsthåndverket 1940-1980", 389.</ref> Det vil si at stadig flere la vekt på den subjektive opplevelsen i forhold til kunsten. Denne opplevelsesestetikken var nemlig modernismens kunstsyn, og de søkte et friere og mer ekspressivt uttrykk i sine verker.<ref>Thue, "Kunsthåndverket 1940-1980", 390.</ref> Man kan finne denne innflytelsen i ''Panorama''. Med en friere holdning til materialet oppnådde Fuglevaag et kunstverk der et tekstilt uttrykk står sentralt.<br />
 +
 
 +
Til forskjell fra tradisjonell billedvev som først og fremst fremstiller motiver eller figurer, har veven ''Panorama'' en abstrakt komposisjon. Mens tradisjonell billedvev bør ha en flat overflate (En ujevn overflate kan ikke skildre figurative motiver på en tilstrekkelig måte.), har ''Panorama'' en taktil overflate der et tekstilt uttrykk spiller en stor rolle. Ved å la seg inspirere av den abstrakte kunsten nådde hun frem til en ny uttrykksmåte innenfor tekstilkunst.
 +
 
 +
=== Plassering ===
 +
''Panorama'' henger i den gamle kantina i Kjemibygget på Blindern, på en hvit vegg helt i enden av rommet. I taket over kunstverket er det en lampe som belyser den midtre delen. Selv om det ikke er noe klart fokuspunkt på selve teppet, gjør denne enkle belysningen at blikket blir dratt mot verkets sentrum. Dette gjør at de mørkere fargene kan skille seg mer ut fra det lyse, og gi verket mer dimensjon. Kantinen er ikke lenger i bruk til annet enn et samlingssted for de som ønsker. Man opplever kunst i et slikt miljø på en annerledes måte enn på et museum, og ''Panorama'' har dermed en estetisk funksjon. Kunstverket oppleves som en del av hverdagslivet til studenter og harmonerer med omgivelsene og stemningen.
  
== Kontekstualisering og tolkning ==
+
Ordet panorama betyr «vidstrakt utsikt», «utsyn» eller «rundskue».<ref>Gundersen, ''fremmedord og synonymer''</ref> Ordet, som kommer av de greske ordene «pan-» (all, fullstendig) og «-orama» (skue, syn)<ref>Gundersen, «fremmedord''»''</ref>, indikerer at dersom man står overstillt omgivelsene sine vil man kunne se dem i et vid-vinklet perspektiv samtidig som man har et overblikk. Når blikket hviler i verkets sentrum, som et resultat av belysningen fra taklampen, vil man kunne se verket også i sidesynet. Dette gjør at panorama-effekten kommer til uttrykk og skaper en illusjon av nettopp et rundskue. Verkets format er også med på å fremheve panorama-effekten, i og med at det er omtrent tre ganger lenger enn hva det er høy. Verkets plassering og fremtoning fremhever tittelen på en god måte, og kan gjøre det lettere å kunne forstå kunstverket.
  
=== Innflytelse ===
+
Med en så konkret tittel som ''Panorama'', et ord som har en såpass klar betydning, kan det hinte til at hva man ser på er et landskapsmotiv. Et bylandskap, mer konkret. De høye smale rektanglene kan minne om høyhus og lydnivået som blir presentert i form av bevegelse og kaos kan symbolisere lyden fra en storby. Ordet panorama forutsetter at man står en høyde og ser utover. Rektanglene i ''Panorama ''blokkerer ikke for hverandre og man er i stand til å se alle formene til tross for enkelte overlappinger. Når man har et overblikk over en by vil man som oftest også være i stand til å se hver enkelt bygning, selv om de står foran hverandre
''Panorama'' er laget i 1970-årene der stadig flere kunsthåndverkere ble inspirert av den nonfigurative billedkunsten og interessert i farge, form og stofflighet. Det vil si at stadig flere la vekt den subjektive opplevelsen i forhold til kunsten. Denne opplevelsesestetikken var nemlig modernismens kunstsyn, og de søkte et friere og mer ekspressivt uttrykk i sine verker. Man kan finne denne innflytelsen i ''Panorama''. Med en friere holdning til materialet oppnådde Fuglevaag et kunstverk der et tekstilt uttrykk står sentralt.<br/>
+
[[Fil:Panorama, klippet.jpg|thumb|Overblikk over Osaka, Japan sett fra Umeda Sky Building. Bildet illustrerer likheten mellom en storby og Brit Fuglevaags ''Panorama''. Foto: Tara Wikstøl, april 2013.|329x329px]]
 +
 
 +
At Fuglevaag har laget et verk som dette er ikke videre overraskende med tanke på bakgrunnen hennes. Fuglevaag har reist mye og mottatt kunstneriske impulser fra
 +
både Polen, Tsjekkoslovakia, USA og andre europeiske land.<ref>Danbolt, «Brit Fuglevaag»</ref> Hun har hatt mange steder å hente inspirasjon fra, og flere av stedene hun har besøkt har vært storbyer med nettopp høyhus.
 +
 
 +
<br><br><br>
 +
 
 +
== Bildegalleri ==
 +
<gallery>
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01475.jpg
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01478.jpg
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01480.jpg
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01481.jpg
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01483.jpg
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01485.jpg
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01497.jpg
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01502.jpg
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01510.jpg
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01516.jpg
 +
Fil:Panorama i Kjemikantinen DSC01536.jpg
 +
Fil:Signatur Panorama DSC01365.jpg
 +
</gallery>
  
Til forskjell fra tradisjonell billedvev som først og fremst fremstiller motiver eller figurer, har veven ''Panorama'' en abstrakt komposisjon. Mens tradisjonell billedvev bør ha en flat overflate (En ujevn overflate kan ikke skildre figurative motiver på en tilstrekkelig måte.), har ''Panorama'' en taktil overflate der et tekstilt uttrykk spiller en stor rolle. Ved å la seg inspirere av den abstrakte kunsten nådde hun frem til en ny uttrykksmåte innenfor tekstilkunst, skulle man si.
+
== Litteratur ==
 +
Møller, Arvid. ''Brit Fuglevaag : Billedtepper 1963-2003''. Oslo: Labyrinth Press, 2003.
  
=== Kontekstualisering ===
+
Thue, Anniken.“Kunsthåndverket 1940-1980”. I Knut Berg et al. red. ''Norges Kunsthistorie''. Bind 7, ''Inn i en ny tid'', 350-420. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983.
''Panorama'' er nå en del av en
 
offentlig kunstsamling som tilhører Universitetet i Oslo. Det henger i den gamle kantina i kjemibygget på
 
Blindern, på en hvit vegg helt i enden av rommet. I taket over kunstverket er det en lampe som
 
belyser den midtre delen. Selv om det ikke er noe klart fokuspunkt på selve
 
teppet, gjør denne belysningen at blikket blir dratt mot verkets sentrum. Kantinen er ikke lenger i bruk til annet enn et samlingssted for de som ønsker. Man opplever kunst i et slikt miljø på en annerledes måte enn på et museum, og ''Panorama'' har dermed en mer estetisk funksjon.. Kunstverket oppleves som en del av hverdagslivet til studenter og harmonerer med omgivelsene og stemningen.
 
  
<nowiki>  </nowiki>Ordet panorama betyr «vidstrakt utsikt», «utsyn» eller
+
Gundersen, Dag. ''Fremmedord og synonymer blå ordbok''. Oslo 2011: Kunnskapsforlaget,
«rundskue». Ordet, som kommer av de greske ordene «pan-»
+
H. Aschehoug Co. A/S, Gyldendal ASA
(all, fullstendig) og «-orama» (skue, syn), indikerer at dersom man står
 
overstilt omgivelsene sine vil man kunne se dem i et vid-vinklet perspektiv
 
samtidig som man har et overblikk. Når blikket hviler i verkets sentrum, som et resultat av belysningen fra taklampen, vil man kunne se verket
 
også i sidesynet. Dette gjør at panorama-effekten kommer til uttrykk og skaper
 
en illusjon av nettopp et rundskue. Verkets format er også med på å fremheve panorama-effekten, i og med at det er omtrent tre ganger lenger enn hva det er høy. Verkets plassering og fremtoning fremhever tittelen på en god
 
måte, og kan gjøre det lettere å forstå kunstverket.
 
  
Med
+
Gundersen, Dag. «[https://snl.no/fremmedord Fremmedord].» ''Store norske leksikon'' (januar 2012). 
en så konkret tittel som ''Panorama'', et
 
ord som har en såpass klar betydning, kan det hinte til at hva man ser på er et
 
landskapsmotiv. Et bylandskap, mer konkret. De høye smale rektanglene kan minne
 
om høyhus og lydnivået som blir presentert i form av bevegelse og kaos kan
 
symbolisere lyden fra en storby. Ordet panorama forutsetter at man står på en
 
høyde og ser utover. Rektanglene i ''Panorama''
 
blokkerer ikke for hverandre og man er i stand til å se alle formene til tross
 
for enkelte overlappinger. Når man har et overblikk over en by vil man som
 
oftest også være i stand til å se hver enkelt bygning, selv om de står foran
 
hverandre
 
  
(Bilde som illustrerer en by her)
+
Danbolt, Hjørdis. «[https://nkl.snl.no/Brit_Fuglevaag Brit Fuglevaag].» Norsk
 
+
kunstnerleksikon (juli 2013). 
At
+
=== Referanser ===
Fuglevaag har laget et verk som dette er ikke videre overraskende med tanke på
+
<references />
bakgrunnen hennes. Fuglevaag har reist mye og mottatt kunstneriske impulser fra
 
både Polen, Tsjekkoslovakia, USA og andre europeiske land.[1]
 
Hun har hatt mange steder å hente inspirasjon fra, og flere av stedene hun har
 
besøkt har vært storbyer med nettopp høyhus.
 
  
 +
== Eksterne lenker ==
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Tekstil]]
 
[[Kategori:Tekstil]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 26. okt. 2018 kl. 11:45

Brit Fuglevaag, Panorama,1971. Mål: 136 x 400 cm. Foto: Arthur Sand.

Panorama er et vevd veggteppe laget av den norske tekstilkunstneren Brit Fuglevaag. Det ble laget i 1971, og måler 136 x 400 cm. Kunstverket er en del av en offentlig kunstsamling som tilhører Universitetet i Oslo. Universitetet hadde et kunstnerisk råd på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i forbindelse med Blindernutbyggingen. Universitet bestilte dette verket av kunstneren via det kunstneriske rådet. Kjemisk institutt tok initiativ til innkjøpet og verket er laget for endeveggen i Kjemikantinen.[1] Utsmykningskomiteen valgte ut dette motivet som var utsikt fra Blindern, blant skissene som Fuglevaag laget og som de mente passet til rommet.[2] Verket er dermed et stedsspesifikt kunstverk.

Verkene til Fuglevaag blir forklart som: tekstile uttrykk som er mer enn bare tepper. Verkene hennes har lenge skapt debatter, og verkene er preget av eksperimentell, ekspressiv material- og teknikkbruk.

Motivbeskrivelse

Panorama er et nonfigurativt, tekstilt kunstverk. Tittelen Panorama beskriver formatet på verket til Fuglevaag. Ordet "panorama" betyr et vidt utsyn over et landskap. Verket er plassert på en hvit vegg, med en rød murvegg til høyre og disken i kantinen til venstre.

Panorama består av en rekke rektangulærlignende former i ulike farger og størrelser og linjer i ulike farger utgjør veven. Disse formene og linjene står ved siden av hverandre og utgjør horisontale felter. Veven er koloristisk, og farger som lys rosa, limegrønt, blått, indigoblått, brunt, rødt, oransje, hvitt og svart er uregelmessig plassert. Disse fargene lager en harmoni i verket, som gjør det enkelt og hverdagslig. Rektanglene er vevd inn i lengre remser med stoff, og de ulike remsene er så lappet sammen. Måten de er festet på fører til at det er blitt små hull mellom dem, som gir illusjonen av at de er omgitt av en tykk, sort konturlinje. Rektanglene på venstre side av verket er jevnt over større og rettere i linjene enn de på høyre side, som er mindre og mer kaotisk fremstilt. De mindre rektanglene overlapper gjerne de større, og skaper dermed følelsen av dybde og rom i det ellers todimensjonale verket. I tillegg til disse rektangulærlignende formene er de innspill av helt enkle sorte linjer, som hjelper med å skape dybden.

De mørke fargene er med på å skape dimensjonen i verket. Det som er enklest å legge merke til i verket er kontrasten mellom de lyse og de mørke fargene. Et enkelt gjenskinn av et gult lys er med på å skape en litt dyster utstråling fra verket. Deler av verket er vevd med forskjellige tykkelser på trådene, noe som er enda ett hjelpemiddel til å skape dimensjoner. Det naturlige lyset som kommer utenfra, via vinduene kaster et svakt lys på verket som hjelper å få fram fargespillet.

Tekstilt uttrykk

Når man kommer inn i kantinen og ser verket på avstand, vil man få inntrykk av at verket har et geometrisk formspråk. Derimot når man ser verket nærmere, merker man at det faktisk har et organisk formspråk, sannsynligvis på grunn av de tekstile fibrene som gir et naturlig uttrykk. Man opplever at hvert fiber har sitt eget materiale uttrykk.

Illustrasjon 1. Brit Fuglevaag, Detalj Panorama, 1971. Foto: Ruriko Hayakawa.
Illustrasjon 2. Brit Fuglevaag, Detalj Panorama,1971. Foto: Ruriko Hayakawa.

Ta en del av veven (Ill. 1) som et eksempel. Den venstre delen er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen er vevd av tynn tråd. Begge trådene har omtrent samme farge, men man ser tydelig forskjellige uttrykk mellom de to. Den tykke tråden er ekspressiv, mens den tynne tråden er mer behersket. Ta en annen del (Ill. 2) som et eksempel. Den venstre delen som er lyseblå, er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen som er lys rosa, er vevd av tynn tråd. Vanligvis regnes blått som en kald farge, og rosa regnes som en varm farge. Man kunne derimot få inntrykk av at den tykke ull-tråden som er lyseblå, er varmere enn den tynne tråden som er lys rosa. Det er antagelig fordi vi har en varmere og lunere fornemmelse ut fra en erfaringskompetanse med ullfibre. Og dessuten oppfatter vi den tynne tråden som kjøligere gjennom dens glattere overflate. De ulike trådene som har ulike egenskaper, gir på den måten naturlige ujevnheter i vevens overflate og skaper små bevegelser i verket, og dermed skulle man si at veven har et organisk formspråk.

Som Hjørdis Danbolt mener følgende om hennes debutarbeid, billedveven Komposisjon: «Det var det tekstile uttrykk denne debutant la vekt på. En billedvev er ikke et maleri overført til et tekstilt materiale, men et selvstendig kunstverk hvor de tekstile kvaliteter er uttrykksbærende.[3]», kan man også se dette særtrekket ved Panorama. De trådene i ulike tykkelser og ulike teksturer, det vil si «de tekstile kvaliteter[4]», skaper en taktil overflate som gir uttrykk på en annerledes måte enn maleriets overflate gjør. Dette vil bidra til en særegen opplevelse av billedveven Panorama.
Illustrasjon 3. Brit Fuglevaag, Detalj Panorama, 1971. Foto: Ruriko Hayakawa.

Naturfibre

Til tross for at det er en rekke ulike farger skulle man si at det er harmoni i enheten. Sterke farger som rødt, blått og svart er for eksempel plassert ved siden av hverandre (Ill. 3), derimot vil man få inntrykk av at det er en behersket tone i veven. Verket er vevd i ull med renning av lin.[5] Materialene er farget av Fuglevaag selv.[6] Det er trolig takket være disse naturfibrene som gir en naturlig tekstur og skaper en harmonisk stemning.

Bakgrunn og tolkning

Innflytelse

Panorama er laget i 1970-årene der stadig flere kunsthåndverkere ble inspirert av den nonfigurative billedkunsten og interessert i farge, form og stofflighet.[7] Det vil si at stadig flere la vekt på den subjektive opplevelsen i forhold til kunsten. Denne opplevelsesestetikken var nemlig modernismens kunstsyn, og de søkte et friere og mer ekspressivt uttrykk i sine verker.[8] Man kan finne denne innflytelsen i Panorama. Med en friere holdning til materialet oppnådde Fuglevaag et kunstverk der et tekstilt uttrykk står sentralt.

Til forskjell fra tradisjonell billedvev som først og fremst fremstiller motiver eller figurer, har veven Panorama en abstrakt komposisjon. Mens tradisjonell billedvev bør ha en flat overflate (En ujevn overflate kan ikke skildre figurative motiver på en tilstrekkelig måte.), har Panorama en taktil overflate der et tekstilt uttrykk spiller en stor rolle. Ved å la seg inspirere av den abstrakte kunsten nådde hun frem til en ny uttrykksmåte innenfor tekstilkunst.

Plassering

Panorama henger i den gamle kantina i Kjemibygget på Blindern, på en hvit vegg helt i enden av rommet. I taket over kunstverket er det en lampe som belyser den midtre delen. Selv om det ikke er noe klart fokuspunkt på selve teppet, gjør denne enkle belysningen at blikket blir dratt mot verkets sentrum. Dette gjør at de mørkere fargene kan skille seg mer ut fra det lyse, og gi verket mer dimensjon. Kantinen er ikke lenger i bruk til annet enn et samlingssted for de som ønsker. Man opplever kunst i et slikt miljø på en annerledes måte enn på et museum, og Panorama har dermed en estetisk funksjon. Kunstverket oppleves som en del av hverdagslivet til studenter og harmonerer med omgivelsene og stemningen.

Ordet panorama betyr «vidstrakt utsikt», «utsyn» eller «rundskue».[9] Ordet, som kommer av de greske ordene «pan-» (all, fullstendig) og «-orama» (skue, syn)[10], indikerer at dersom man står overstillt omgivelsene sine vil man kunne se dem i et vid-vinklet perspektiv samtidig som man har et overblikk. Når blikket hviler i verkets sentrum, som et resultat av belysningen fra taklampen, vil man kunne se verket også i sidesynet. Dette gjør at panorama-effekten kommer til uttrykk og skaper en illusjon av nettopp et rundskue. Verkets format er også med på å fremheve panorama-effekten, i og med at det er omtrent tre ganger lenger enn hva det er høy. Verkets plassering og fremtoning fremhever tittelen på en god måte, og kan gjøre det lettere å kunne forstå kunstverket.

Med en så konkret tittel som Panorama, et ord som har en såpass klar betydning, kan det hinte til at hva man ser på er et landskapsmotiv. Et bylandskap, mer konkret. De høye smale rektanglene kan minne om høyhus og lydnivået som blir presentert i form av bevegelse og kaos kan symbolisere lyden fra en storby. Ordet panorama forutsetter at man står på en høyde og ser utover. Rektanglene i Panorama blokkerer ikke for hverandre og man er i stand til å se alle formene til tross for enkelte overlappinger. Når man har et overblikk over en by vil man som oftest også være i stand til å se hver enkelt bygning, selv om de står foran hverandre

Overblikk over Osaka, Japan sett fra Umeda Sky Building. Bildet illustrerer likheten mellom en storby og Brit Fuglevaags Panorama. Foto: Tara Wikstøl, april 2013.

At Fuglevaag har laget et verk som dette er ikke videre overraskende med tanke på bakgrunnen hennes. Fuglevaag har reist mye og mottatt kunstneriske impulser fra både Polen, Tsjekkoslovakia, USA og andre europeiske land.[11] Hun har hatt mange steder å hente inspirasjon fra, og flere av stedene hun har besøkt har vært storbyer med nettopp høyhus.




Bildegalleri

Litteratur

Møller, Arvid. Brit Fuglevaag : Billedtepper 1963-2003. Oslo: Labyrinth Press, 2003.

Thue, Anniken.“Kunsthåndverket 1940-1980”. I Knut Berg et al. red. Norges Kunsthistorie. Bind 7, Inn i en ny tid, 350-420. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983.

Gundersen, Dag. Fremmedord og synonymer blå ordbok. Oslo 2011: Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug Co. A/S, Gyldendal ASA

Gundersen, Dag. «FremmedordStore norske leksikon (januar 2012). 

Danbolt, Hjørdis. «Brit Fuglevaag.» Norsk kunstnerleksikon (juli 2013). 

Referanser

  1. Opplysning fra UiO sitt arkiv. (Personlig kommunikasjon i e-post fra Ulla Uberg, 01.09.15.)
  2. Brev fra Brit Fuglevaag, 21.10.2015.
  3. Møller, Brit Fuglevaag: Billedtepper 1963-2003, 45.
  4. Møller, Brit Fuglevaag: Billedtepper 1963-2003, 45.
  5. Opplysning fra UiO sitt arkiv. (Personlig kommunikasjon i e-post fra Ulla Uberg, 09.09.15.)
  6. Brev fra Brit Fuglevaag, 21.10.2015.
  7. Thue, "Kunsthåndverket 1940-1980", 389.
  8. Thue, "Kunsthåndverket 1940-1980", 390.
  9. Gundersen, fremmedord og synonymer
  10. Gundersen, «fremmedord»
  11. Danbolt, «Brit Fuglevaag»

Eksterne lenker