Panorama

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Brit Fuglevaag, Panorama,1971. Foto: Arthur Sand.


Billedveven Panorama er et veggteppe laget av den norske tekstilkunstneren Brit Fuglevaag. Kunstverket er en del av en offentlig kunstsamling som tilhører Universitetet i Oslo. Universitetet hadde et kunstnerisk råd på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i forbindelse med Blindernutbyggingen. Universitet bestilte dette verket av kunstneren via det kunstneriske rådet. Kjemisk institutt tok initiativ til innkjøpet og verket er laget for endeveggen i Kjemikantinen,[1] og er dermed et stedsspesifikt kunstverk. Utsmyknings komite valgte ut dette motivet som var utsikt fra Blindern, blant skissene som Fuglevaag laget og som de mente passet til rommet.[2]

Tekstilkunst er alt som har med fremstillingen av forskjellige tekstiltyper som for eksempe farging, strikking, hekling, veving og spinning.

Motivbeskrivelse

Panorama er et nonfigurativt tekstil kunstverk.

[Til Ida og Tara: Kan dere oppsumere disse, hvis det er relevant? Jeg tror at størrelsen (136cm x 400cm) bør nevnes her.]

Verket er rektangulært (136cm x 400cm) med nonfigurative komposisjoner.[3] En rekke rektangulærlignende former i ulike farger og størrelser og linjer i ulike farger utgjør veven. Disse formene og linjene står ved siden av hverandre og utgjør horisontale felter. Veven er koloristisk, og farger som lys rosa, limegrønt, blått, indigoblått, brunt, rødt, oransje, hvitt og svart er uregelmessig plassert.

Formalanalyse

Tekstilt uttrykk

Når man kommer inn i kantinen og ser verket på avstand, vil man få inntrykk av at verket har et geometrisk formspråk. Derimot når man ser verket nærmere, merker man at det faktisk har et organisk formspråk, sannsynligvis på grunn av de tekstile fibrene som gir et naturlig uttrykk. Man opplever at hver fiber har sitt eget materialuttrykk.

[ Illustrasjon 1 ] Brit Fuglevaag, Detalj Panorama, 1971. Foto: Ruriko Hayakawa.
[ Illustrasjon 2 ] Brit Fuglevaag, Detalj Panorama,1971. Foto: Ruriko Hayakawa.

Ta en del av veven (Ill. 1) som et eksempel. Den venstre delen er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen er vevd av tynn tråd. Begge trådene har omtrent samme farge, men man ser tydelig forskjellige uttrykk mellom de to. Den tykke tråden er ekspressiv, mens den tynne tråden er mer behersket. Ta en annen del (Ill. 2) som et eksempel. Den venstre delen som er lyseblå, er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen som er lys rosa, er vevd av tynn tråd. Vanligvis regnes blått som en kald farge, og rosa regnes som en varm farge. Man kunne derimot få inntrykk av at den tykke ulltråden som er lyseblå, er varmere enn den tynne tråden som er lys rosa. Det er antagelig fordi vi har en varmere og lunere fornemmelse ut fra en erfaringskompetanse med ullfibre. Og dessuten oppfatter vi den tynne tråden som kjøligere gjennom dens glattere overflate. De ulike trådene som har ulike egenskaper, gir på den måten naturlige ujevnheter i vevens overflate og skaper små bevegelser i verket, og dermed skulle man si at veven har et organisk formspråk.

Som Hjørdis Danbolt mener følgende om hennes debutarbeid, billedveven Komposisjon: «Det var det tekstile uttrykk denne debutant la vekt på. En billedvev er ikke et maleri overført til et tekstilt materiale, men et selvstendig kunstverk hvor de tekstile kvaliteter er uttrykksbærende.[4]», kan man også se dette særtrekket ved Panorama. De trådene i ulike tykkelser og ulike teksturer, det vil si «de tekstile kvaliteter[5]», skaper en taktil overflate som gir uttrykk på en annerledes måte enn maleriets overflate gjør. Dette vil bidra til en særegen opplevelse av billedveven Panorama.
[ Illustrasjon 3 ] Brit Fuglevaag, Detalj Panorama, 1971. Foto: Ruriko Hayakawa.
Naturfibre

Til tross for at det er en rekke ulike farger skulle man si at det er harmoni i enhet. Sterke farger som rødt, blått og svart er for eksempel plassert ved siden av hverandre (Ill. 3), derimot vil man få inntrykk av at det er en behersket tone i veven. Verket er vevd i ull med renning av lin.[6] Materialene er farget av Fuglevaag selv.[7] Det er trolig takket være disse naturfibrene som gir en naturlig tekstur og skaper en harmonisk stemning.

Bakgrunn og tolkning

Innflytelse

Panorama er laget i 1970-årene der stadig flere kunsthåndverkere ble inspirert av den nonfigurative billedkunsten og interessert i farge, form og stofflighet.[8] Det vil si at stadig flere la vekt på den subjektive opplevelsen i forhold til kunsten. Denne opplevelsesestetikken var nemlig modernismens kunstsyn, og de søkte et friere og mer ekspressivt uttrykk i sine verker.[9] Man kan finne denne innflytelsen i Panorama. Med en friere holdning til materialet oppnådde Fuglevaag et kunstverk der et tekstilt uttrykk står sentralt.

Til forskjell fra tradisjonell billedvev som først og fremst fremstiller motiver eller figurer, har veven Panorama en abstrakt komposisjon. Mens tradisjonell billedvev bør ha en flat overflate (En ujevn overflate kan ikke skildre figurative motiver på en tilstrekkelig måte.), har Panorama en taktil overflate der et tekstilt uttrykk spiller en stor rolle. Ved å la seg inspirere av den abstrakte kunsten nådde hun frem til en ny uttrykksmåte innenfor tekstilkunst.

Kontekstualisering

Panorama henger i den gamle kantina i kjemibygget på Blindern, på en hvit vegg helt i enden av rommet. I taket over kunstverket er det en lampe som belyser den midtre delen. Selv om det ikke er noe klart fokuspunkt på selve teppet, gjør denne belysningen at blikket blir dratt mot verkets sentrum. Kantinen er ikke lenger i bruk til annet enn et samlingssted for de som ønsker. Man opplever kunst i et slikt miljø på en annerledes måte enn på et museum, og Panorama har dermed en estetisk funksjon. Kunstverket oppleves som en del av hverdagslivet til studenter og harmonerer med omgivelsene og stemningen.

Ordet panorama betyr «vidstrakt utsikt», «utsyn» eller «rundskue».[10] Ordet, som kommer av de greske ordene «pan-» (all, fullstendig) og «-orama» (skue, syn)[11], indikerer at dersom man står overstilt omgivelsene sine vil man kunne se dem i et vid-vinklet perspektiv samtidig som man har et overblikk. Når blikket hviler i verkets sentrum, som et resultat av belysningen fra taklampen, vil man kunne se verket også i sidesynet. Dette gjør at panorama-effekten kommer til uttrykk og skaper en illusjon av nettopp et rundskue. Verkets format er også med på å fremheve panorama-effekten, i og med at det er omtrent tre ganger lenger enn hva det er høy. Verkets plassering og fremtoning fremhever tittelen på en god måte, og kan gjøre det lettere å forstå kunstverket.

Med en så konkret tittel som Panorama, et ord som har en såpass klar betydning, kan det hinte til at hva man ser på er et landskapsmotiv. Et bylandskap, mer konkret. De høye smale rektanglene kan minne om høyhus og lydnivået som blir presentert i form av bevegelse og kaos kan symbolisere lyden fra en storby. Ordet panorama forutsetter at man står på en høyde og ser utover. Rektanglene i Panorama blokkerer ikke for hverandre og man er i stand til å se alle formene til tross for enkelte overlappinger. Når man har et overblikk over en by vil man som oftest også være i stand til å se hver enkelt bygning, selv om de står foran hverandre

Overblikk over Osaka, Japan sett fra Umeda Sky Building. Bildet illustrerer likheten en storby har med Brit Fuglevaags Panorama. Foto: Tara Wikstøl, april 2013.

At Fuglevaag har laget et verk som dette er ikke videre overraskende med tanke på bakgrunnen hennes. Fuglevaag har reist mye og mottatt kunstneriske impulser fra både Polen, Tsjekkoslovakia, USA og andre europeiske land.[12] Hun har hatt mange steder å hente inspirasjon fra, og flere av stedene hun har besøkt har vært storbyer med nettopp høyhus.

Referanseliste

  1. Opplysning fra UiO sitt arkiv. (Personlig kommunikasjon i e-post fra Ulla Uberg, 01.09.15.)
  2. Brev fra Brit Fuglevaag, 21.10.2015.
  3. Opplysning fra UiO sitt arkiv.
  4. Møller, Brit Fuglevaag: Billedtepper 1963-2003, 45.
  5. Møller, Brit Fuglevaag: Billedtepper 1963-2003, 45.
  6. Opplysning fra UiO sitt arkiv. (Personlig kommunikasjon i e-post fra Ulla Uberg, 09.09.15.)
  7. Brev fra Brit Fuglevaag, 21.10.2015.
  8. Thue, "Kunsthåndverket 1940-1980", 389.
  9. Thue, "Kunsthåndverket 1940-1980", 390.
  10. Gundersen, fremmedord og synonymer
  11. Gundersen, «fremmedord»
  12. Danbolt, «Brit Fuglevaag»

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det norske samlaget, 2009.

Møller, Arvid. Brit Fuglevaag : Billedtepper 1963-2003. Oslo: Labyrinth Press, 2003.

Thue, Anniken.“Kunsthåndverket 1940-1980”. I Knut Berg et al. red. Norges Kunsthistorie. Bind 7, Inn i en ny tid, 350-420. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983.