Forskjell mellom versjoner av «Per Kleiva»
m |
|||
| (11 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil: | + | Les om Per Kleivas verk: [[Morgongry]] og [[Egget]] |
| + | <gallery> | ||
| + | Fil:Kleiva-Morgongry.jpg|[[Morgongry]] | ||
| + | Fil:Egget kleiva.jpg|[[Egget]] | ||
| + | </gallery> | ||
| − | + | Per Kleiva (f. 1. april 1933) er en prisbelønnet norsk grafiker og maler fra Torsken i Troms. Med sin grafiske tilnærming bragte han popkunsten til Norge på 1960-tallet, med forbilder som Andy Warhol og Roy Lichtenstein. Kleiva jobber i all hovedsak med ''silketrykk'': et trykk der den grafiske metoden går ut på å påføre farge gjennom åpninger i bunnmateriale som benyttes. Som medlem i kunstnerkollektivet GRAS var Kleiva en markant skikkelse i det norske kunstnermiljøet på 1960- og 70-tallet. Med en politisk brodd skapte han kunst som reflekterte de brutale sidene ved krigføringen i Vietnam som varte i 20 år, fra 1955-1975. | |
== Utdannelse og tidlig karriere == | == Utdannelse og tidlig karriere == | ||
| − | Kleiva jobber også som objekt- og installasjonskunstner, men med en bakgrunn fra reklameindustrien ble det silketrykk som skulle dominere hans kunstneriske produksjon. Kleiva har en lang kunstnerutdannelse fra anerkjente akademier både nasjonalt og internasjonalt. I perioden 1955 til 1961 var han student ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Stockholm, Kunstakademiet i København og Kunstakademiet i Firenze. | + | Kleiva jobber også som objekt- og installasjonskunstner, men med en bakgrunn fra reklameindustrien ble det silketrykk som skulle dominere hans kunstneriske produksjon. Kleiva har en lang kunstnerutdannelse fra anerkjente akademier både nasjonalt og internasjonalt. I perioden 1955 til 1961 var han student ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Stockholm, Kunstakademiet i København og Kunstakademiet i Firenze. |
| − | Året etter, i 1962, ble han assistent for kunstneren Sigurd Winge og frem til 1965 tilegnet Kleiva seg kunnskap om materialbruk som steilet unna tradisjonelle teknikker. Dette ble gjenspeilet i Kleivas debututstilling i 1964 med tresnitt i Galleri 27. Utstillingen viste det abstrakte formspillet mellom løse deler av papp, sponplater, finér og hyssing, hvor deler av utstillingen reflekterte Kleivas lidenskap for | + | Året etter, i 1962, ble han assistent for kunstneren Sigurd Winge og frem til 1965 tilegnet Kleiva seg kunnskap om materialbruk som steilet unna tradisjonelle teknikker. Dette ble gjenspeilet i Kleivas debututstilling i 1964 med tresnitt i Galleri 27. Utstillingen viste det abstrakte formspillet mellom løse deler av papp, sponplater, finér og hyssing, hvor deler av utstillingen reflekterte Kleivas lidenskap for sangeren Miles Davis og jazzsjangren, som Kleiva stadig hentet inspirasjon fra.<ref name=":0">Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Per Kleiva"</ref> |
| − | I 1965 hadde Per Kleiva en opplevelse som skulle forme resten av hans kunstneriske karriere. På en popkunstutstilling på Louisiana-museet i Danmark møtte Kleiva eksepsjonelle amerikanske kunstnere som Andy Warhol, Jim Dine og Roy Lichtenstein. Utstillingen som de var en del av - "106 former for kjærlighet og fortvilelse" - inspirerte Kleiva til å gripe om popkunststilen og dens unike formspråk. <ref>Bulie, "I krig og kjærlighet – Et intervju med Per Kleiva "</ref> | + | I 1965 hadde Per Kleiva en opplevelse som skulle forme resten av hans kunstneriske karriere. På en popkunstutstilling på Louisiana-museet i Danmark møtte Kleiva eksepsjonelle amerikanske kunstnere som Andy Warhol, Jim Dine og Roy Lichtenstein. Utstillingen som de var en del av - "106 former for kjærlighet og fortvilelse" - inspirerte Kleiva til å gripe om popkunststilen og dens unike formspråk. <ref>Bulie, "I krig og kjærlighet – Et intervju med Per Kleiva "</ref> |
== Med kunst som våpen / GRAS == | == Med kunst som våpen / GRAS == | ||
| − | I | + | I årene som kom produserte Kleiva verk som gjenspeilet hans grafiske bakgrunn og kunnskap rundt materialbruk, men som var fjernt fra de kunstneriske idealene som allerede eksisterte i Norge. Verkene - som ofte hadde klare referanser til urettferdigheter og elendighet rundt krigføring, deriblant Vietnamkrigen - skulle like vel bli godt motatt. Med politisk motivasjon produserte Kleiva ''Helsing til Ho Chi Min'' (1969), ''Amerikanske sommarfuglar og Tre blad frå imperialismens dagbok ''(1971); tre verk som fungerte som en grafisk protest mot USAs krigføring i Vietnam, hvorav sistnevnte verk skulle sikre han den prestisjetunge førsteprisen på Grafikkbiennalen året etter, i Kraków, Polen.<ref name=":0" /> Verket har nå ikonstatus i norsk kunsthistorie. |
| − | + | I perioden 1969 til 1974 var Per Kleiva en del av GRAS - et kunstnerkollektiv med klare radikale trekninger mot venstresiden i det politiske miljøet. Gruppen etableres som et opprør mot eletismen i norsk kunst og de allerede eksisterende kunstinstutisjoner, og ved deres tilholddssted i Skippergata i Oslo produseres verk med politisk brodd. <ref>Nordberg-Schultz et al., ''Norges Kunsthistorie''</ref> Med kunst som våpen skapte GRAS-gruppa (bestående av Per Kleiva, Willibald Storn, Morten Krogh m.fl.) verk som kombinerte grafisk estetikk og politiske budskap, og som samtidig uttrykte en formal relasjon mellom form og farge. | |
| + | == Referanser == | ||
| + | [[Category:Universitetet_i_Oslo]] | ||
| + | [[Category:Kunstnere]] | ||
| − | + | __TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__ | |
| − | + | <references /> | |
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| − | |||
| − | |||
Bulie, Kåre. I krig og kjærlighet – Et intervju med Per Kleiva. Oslo: Samtiden (Volum 120), 2011. | Bulie, Kåre. I krig og kjærlighet – Et intervju med Per Kleiva. Oslo: Samtiden (Volum 120), 2011. | ||
| − | + | Nordberg-Schultz,m.fl. Bind 7 av ''Norges Kunsthistorie – inn i en ny tid''. Oslo: Gyldendal, 1983. | |
Norsk Biografisk Leksikon. S.v. "Per Kleiva". Oppsøkt 25.10.2016. https://nbl.snl.no/Per_Kleiva | Norsk Biografisk Leksikon. S.v. "Per Kleiva". Oppsøkt 25.10.2016. https://nbl.snl.no/Per_Kleiva | ||
| − | |||
| − | |||
Revisjonen fra 16. nov. 2016 kl. 16:49
Les om Per Kleivas verk: Morgongry og Egget
Per Kleiva (f. 1. april 1933) er en prisbelønnet norsk grafiker og maler fra Torsken i Troms. Med sin grafiske tilnærming bragte han popkunsten til Norge på 1960-tallet, med forbilder som Andy Warhol og Roy Lichtenstein. Kleiva jobber i all hovedsak med silketrykk: et trykk der den grafiske metoden går ut på å påføre farge gjennom åpninger i bunnmateriale som benyttes. Som medlem i kunstnerkollektivet GRAS var Kleiva en markant skikkelse i det norske kunstnermiljøet på 1960- og 70-tallet. Med en politisk brodd skapte han kunst som reflekterte de brutale sidene ved krigføringen i Vietnam som varte i 20 år, fra 1955-1975.
Utdannelse og tidlig karriere
Kleiva jobber også som objekt- og installasjonskunstner, men med en bakgrunn fra reklameindustrien ble det silketrykk som skulle dominere hans kunstneriske produksjon. Kleiva har en lang kunstnerutdannelse fra anerkjente akademier både nasjonalt og internasjonalt. I perioden 1955 til 1961 var han student ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Stockholm, Kunstakademiet i København og Kunstakademiet i Firenze.
Året etter, i 1962, ble han assistent for kunstneren Sigurd Winge og frem til 1965 tilegnet Kleiva seg kunnskap om materialbruk som steilet unna tradisjonelle teknikker. Dette ble gjenspeilet i Kleivas debututstilling i 1964 med tresnitt i Galleri 27. Utstillingen viste det abstrakte formspillet mellom løse deler av papp, sponplater, finér og hyssing, hvor deler av utstillingen reflekterte Kleivas lidenskap for sangeren Miles Davis og jazzsjangren, som Kleiva stadig hentet inspirasjon fra.[1]
I 1965 hadde Per Kleiva en opplevelse som skulle forme resten av hans kunstneriske karriere. På en popkunstutstilling på Louisiana-museet i Danmark møtte Kleiva eksepsjonelle amerikanske kunstnere som Andy Warhol, Jim Dine og Roy Lichtenstein. Utstillingen som de var en del av - "106 former for kjærlighet og fortvilelse" - inspirerte Kleiva til å gripe om popkunststilen og dens unike formspråk. [2]
Med kunst som våpen / GRAS
I årene som kom produserte Kleiva verk som gjenspeilet hans grafiske bakgrunn og kunnskap rundt materialbruk, men som var fjernt fra de kunstneriske idealene som allerede eksisterte i Norge. Verkene - som ofte hadde klare referanser til urettferdigheter og elendighet rundt krigføring, deriblant Vietnamkrigen - skulle like vel bli godt motatt. Med politisk motivasjon produserte Kleiva Helsing til Ho Chi Min (1969), Amerikanske sommarfuglar og Tre blad frå imperialismens dagbok (1971); tre verk som fungerte som en grafisk protest mot USAs krigføring i Vietnam, hvorav sistnevnte verk skulle sikre han den prestisjetunge førsteprisen på Grafikkbiennalen året etter, i Kraków, Polen.[1] Verket har nå ikonstatus i norsk kunsthistorie.
I perioden 1969 til 1974 var Per Kleiva en del av GRAS - et kunstnerkollektiv med klare radikale trekninger mot venstresiden i det politiske miljøet. Gruppen etableres som et opprør mot eletismen i norsk kunst og de allerede eksisterende kunstinstutisjoner, og ved deres tilholddssted i Skippergata i Oslo produseres verk med politisk brodd. [3] Med kunst som våpen skapte GRAS-gruppa (bestående av Per Kleiva, Willibald Storn, Morten Krogh m.fl.) verk som kombinerte grafisk estetikk og politiske budskap, og som samtidig uttrykte en formal relasjon mellom form og farge.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Per Kleiva"
- ↑ Bulie, "I krig og kjærlighet – Et intervju med Per Kleiva "
- ↑ Nordberg-Schultz et al., Norges Kunsthistorie
Bibliografi
Bulie, Kåre. I krig og kjærlighet – Et intervju med Per Kleiva. Oslo: Samtiden (Volum 120), 2011.
Nordberg-Schultz,m.fl. Bind 7 av Norges Kunsthistorie – inn i en ny tid. Oslo: Gyldendal, 1983.
Norsk Biografisk Leksikon. S.v. "Per Kleiva". Oppsøkt 25.10.2016. https://nbl.snl.no/Per_Kleiva
