Forskjell mellom versjoner av «Per Palle Storm»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Bibliografi)
 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
== Biografi  ==
+
== Les om Per Palle storms verk ==
 
 
Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.<ref>''Norsk kunstnerleksikon'', "Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere". 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”.</ref>&nbsp;I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag''. Oslo: Det norske samlaget, 2009, 334.</ref>&nbsp;<br>
 
 
 
På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag''. 2009,  336.</ref> Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag''. 2009, 334.</ref> Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»<ref>Nils Christian Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere (Oslo: Dinamo forlag, 2004) s. 8.</ref> <br>
 
 
 
I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.<ref>Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012</ref> Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 338</ref> Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen.&nbsp;<ref>Norsk kunstnerleksikon, 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”. s.75</ref> Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form.&nbsp;<br>
 
 
 
Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:<ref>Carl Just, Rådhuseti Oslo, Bind II (Oslo:Aschoug, 1952) 200</ref>&nbsp;De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.<br>
 
 
 
Beslutningen om å endre statuenes plassering har kommet sent i prosessen. Det var få konflikter&nbsp;mellom arkitekter å kunstnere med unntak&nbsp;for plassering av Storms arbeiderstatuer.&nbsp;Arkitekt Arneberg reagerte på den nye plasseringen og skrev følgende til komiteen<ref>Arnstein Arneberg i udatert brev til rådhuskomiteen, ca 1955</ref>&nbsp;: Jeg var enig i at skulpturene ble flyttet ut av hallen. Jeg har heller ikke motsatt meg tanken om å plassere figurene foran Rådhuset. Personlig har jeg gått ut fra som en selvfølge at vi arkitekter hadde fått anledning til å se prøveoppstilling, uttale oss om og tegne soklene, ved et så sterkt inngrep i Rådhusets fasade som dette er. Selv ble jeg ubehagelig overrasket ved at jeg for kort tid siden fikk se det hele på plass. Særlig soklene er uheldig formet og for store og hele arrangementet i nuværende skikkelse ødelegger inntrykket av terrassen og skader dessverre rådhusfasaden.
 
 
 
Fremgangsmåten har mest sannsynlig vært styrt av datidens rådende makt og ideologi i jury, byggekomite og bystyre. Politiske krefter antas å ha styrt den endelig plassering av statuene og gjennom dette styrket monumentenes rolle som arbeidersymbol. Rådhusarbeiderne står nå i fremste rekke foran maktsymbolet Rådhuset, som vaktposter foran et slott, som verge for vunnet makt og posisjon. Snur man på det har arbeiderne makten i ryggen, med blikket fremover - mot framtiden.
 
 
 
=== Les om Per Palle Storms kunstverk ===
 
 
 
 
<gallery>
 
<gallery>
 
Fil:PStorm_Bull.jpeg|[[Professor Francis Bull]]
 
Fil:PStorm_Bull.jpeg|[[Professor Francis Bull]]
Linje 25: Linje 10:
 
Fil:00310ppstorm.jpg|[[Professor Hans Peter L'Orange]]
 
Fil:00310ppstorm.jpg|[[Professor Hans Peter L'Orange]]
 
</gallery>
 
</gallery>
 +
 +
== Biografi  ==
 +
 +
Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.<ref>''Norsk kunstnerleksikon'', "Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere", bind 4, s.v. ”Storm”.</ref>&nbsp;I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 334.</ref>&nbsp;<br>
 +
 +
På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag'', 336.</ref> Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag'', 334.</ref> Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»<ref>Geelmuyden, ''Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere'', 8.</ref> <br>
 +
 +
I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.<ref>Fløtberget, (red.), "Oslo rådhus. Oslo kommune". Rådhusets forvaltningstjeneste,  http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012.</ref> Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 338.</ref> Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen.&nbsp;<ref>''Norsk kunstnerleksikon'', bind 4, s.v. ”Storm”.</ref> Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form.&nbsp;<br>
 +
 +
Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:<ref>Just, ''Rådhuset i Oslo,'' bind II, 200.</ref>&nbsp;De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.<br>
 +
 +
Beslutningen om å endre statuenes plassering har kommet sent i prosessen. Det var få konflikter&nbsp;mellom arkitekter å kunstnere med unntak&nbsp;for plassering av Storms arbeiderstatuer.&nbsp;Arkitekt Arneberg reagerte på den nye plasseringen og skrev følgende til komiteen<ref>Arneberg i udatert brev til rådhuskomiteen, upaginert. </ref>&nbsp;: Jeg var enig i at skulpturene ble flyttet ut av hallen. Jeg har heller ikke motsatt meg tanken om å plassere figurene foran Rådhuset. Personlig har jeg gått ut fra som en selvfølge at vi arkitekter hadde fått anledning til å se prøveoppstilling, uttale oss om og tegne soklene, ved et så sterkt inngrep i Rådhusets fasade som dette er. Selv ble jeg ubehagelig overrasket ved at jeg for kort tid siden fikk se det hele på plass. Særlig soklene er uheldig formet og for store og hele arrangementet i nuværende skikkelse ødelegger inntrykket av terrassen og skader dessverre rådhusfasaden.
 +
 +
Fremgangsmåten har mest sannsynlig vært styrt av datidens rådende makt og ideologi i jury, byggekomite og bystyre. Politiske krefter antas å ha styrt den endelig plassering av statuene og gjennom dette styrket monumentenes rolle som arbeidersymbol. Rådhusarbeiderne står nå i fremste rekke foran maktsymbolet Rådhuset, som vaktposter foran et slott, som verge for vunnet makt og posisjon. Snur man på det har arbeiderne makten i ryggen, med blikket fremover - mot framtiden.
  
  
Linje 37: Linje 36:
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det norske samlaget, 2009.
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det norske samlaget, 2009.
  
Fløtberg, Heidi (red.). ''Oslo rådhus. Oslo kommune.'' Rådhusets forvaltningstjeneste, 17.7.2006. Lesedato: 03.02.2012.
+
Fløtberg, Heidi (red.). ''Oslo rådhus. Oslo kommune.'' Rådhusets forvaltningstjeneste, 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/ Lesedato: 03.02.2012.
 
 
Geelmuyden, Nils Christian. ''Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere.'' Oslo: Dinamo forlag, 2004.
 
  
 
Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo.'' Bind II. Oslo: Aschehoug, 1952.
 
Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo.'' Bind II. Oslo: Aschehoug, 1952.

Nåværende revisjon fra 10. sep. 2018 kl. 13:36

Les om Per Palle storms verk

Biografi

Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.[1] I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.[2] 

På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.[3] Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.[4] Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»[5]

I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.[6] Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.[7] Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen. [8] Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form. 

Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:[9] De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.

Beslutningen om å endre statuenes plassering har kommet sent i prosessen. Det var få konflikter mellom arkitekter å kunstnere med unntak for plassering av Storms arbeiderstatuer. Arkitekt Arneberg reagerte på den nye plasseringen og skrev følgende til komiteen[10] : Jeg var enig i at skulpturene ble flyttet ut av hallen. Jeg har heller ikke motsatt meg tanken om å plassere figurene foran Rådhuset. Personlig har jeg gått ut fra som en selvfølge at vi arkitekter hadde fått anledning til å se prøveoppstilling, uttale oss om og tegne soklene, ved et så sterkt inngrep i Rådhusets fasade som dette er. Selv ble jeg ubehagelig overrasket ved at jeg for kort tid siden fikk se det hele på plass. Særlig soklene er uheldig formet og for store og hele arrangementet i nuværende skikkelse ødelegger inntrykket av terrassen og skader dessverre rådhusfasaden.

Fremgangsmåten har mest sannsynlig vært styrt av datidens rådende makt og ideologi i jury, byggekomite og bystyre. Politiske krefter antas å ha styrt den endelig plassering av statuene og gjennom dette styrket monumentenes rolle som arbeidersymbol. Rådhusarbeiderne står nå i fremste rekke foran maktsymbolet Rådhuset, som vaktposter foran et slott, som verge for vunnet makt og posisjon. Snur man på det har arbeiderne makten i ryggen, med blikket fremover - mot framtiden.


Referanser

  1. Norsk kunstnerleksikon, "Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere", bind 4, s.v. ”Storm”.
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 334.
  3. Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag, 336.
  4. Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag, 334.
  5. Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere, 8.
  6. Fløtberget, (red.), "Oslo rådhus. Oslo kommune". Rådhusets forvaltningstjeneste, http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012.
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 338.
  8. Norsk kunstnerleksikon, bind 4, s.v. ”Storm”.
  9. Just, Rådhuset i Oslo, bind II, 200.
  10. Arneberg i udatert brev til rådhuskomiteen, upaginert.

Bibliografi

Arneberg, Arnstein. Udaterte brev til rådhuskomiteen, 1955.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009.

Fløtberg, Heidi (red.). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/ Lesedato: 03.02.2012.

Just, Carl. Rådhuset i Oslo. Bind II. Oslo: Aschehoug, 1952.

Norsk kunstnerleksikon. Bind 4. Oslo: Universitetsforlaget, 1986.