Forskjell mellom versjoner av «Per Palle Storm»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 3: Linje 3:
 
Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.<ref>Norsk kunstnerleksikon: Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere. 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”.</ref>&nbsp;I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.<ref>Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009, s. 334</ref> <br>  
 
Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.<ref>Norsk kunstnerleksikon: Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere. 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”.</ref>&nbsp;I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.<ref>Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009, s. 334</ref> <br>  
  
På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det et naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde denne stilen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonsrike stil.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 336</ref> Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 334</ref> Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»<ref>Nils Christian Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere (Oslo: Dinamo forlag, 2004) s. 8.</ref> <br>  
+
På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det et naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde denne stilen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 336</ref> Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 334</ref> Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»<ref>Nils Christian Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere (Oslo: Dinamo forlag, 2004) s. 8.</ref> <br>  
  
 
I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.<ref>Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012</ref> Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 338</ref> Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer av forskjellige typer arbeidere.<ref>Norsk kunstnerleksikon, 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”. s.75</ref> Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, viser en rekke figurer som er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form. Hver figur representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen.<br>  
 
I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.<ref>Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012</ref> Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 338</ref> Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer av forskjellige typer arbeidere.<ref>Norsk kunstnerleksikon, 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”. s.75</ref> Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, viser en rekke figurer som er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form. Hver figur representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen.<br>  

Revisjonen fra 22. mar. 2012 kl. 22:36

Biografi

Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.[1] I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.[2]

På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det et naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde denne stilen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle.[3] Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.[4] Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»[5]

I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.[6] Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.[7] Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer av forskjellige typer arbeidere.[8] Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, viser en rekke figurer som er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form. Hver figur representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen.


Les om Per Palles Storm verk:

Steinbryter

Snekker

Murer

Steinhugger

Håndtlanger

Elektriker


Pallestorm1.jpg
Pallestorm2.jpg
Pallestorm3.jpg
Pallestorm4.jpg
Pallestorm5.jpg
Pallestorm6.jpg


Referanser

  1. Norsk kunstnerleksikon: Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere. 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”.
  2. Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009, s. 334
  3. Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 336
  4. Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 334
  5. Nils Christian Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere (Oslo: Dinamo forlag, 2004) s. 8.
  6. Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012
  7. Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 338
  8. Norsk kunstnerleksikon, 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”. s.75


Bibliografi