Forskjell mellom versjoner av «Per Palle Storm»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
| − | Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.<ref>Norsk kunstnerleksikon: Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere. 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”.</ref> I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.<ref>Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009, s. 334</ref> <br> | + | Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.<ref>Norsk kunstnerleksikon: Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere. 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”.</ref> I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.<ref>Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009, s. 334</ref> <br> |
| − | På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 336</ref> Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 334</ref> Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»<ref>Nils Christian Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere (Oslo: Dinamo forlag, 2004) s. 8.</ref> <br> | + | På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 336</ref> Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 334</ref> Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»<ref>Nils Christian Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere (Oslo: Dinamo forlag, 2004) s. 8.</ref> <br> |
| − | I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.<ref>Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012</ref> Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 338</ref> Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen. <ref>Norsk kunstnerleksikon, 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”. s.75</ref> Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form. <br> | + | I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.<ref>Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012</ref> Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.<ref>Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 338</ref> Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen. <ref>Norsk kunstnerleksikon, 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”. s.75</ref> Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form. <br> |
| − | <br> | + | Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:<ref>Carl Just, Rådhuseti Oslo, Bind II (Oslo:Aschoug, 1952) 200</ref> De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.<br> |
Les mer om Per Palles Storms verk: | Les mer om Per Palles Storms verk: | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[[Elektriker]] | [[Elektriker]] | ||
| − | <br> | + | <br> |
{| border="1" cellspacing="1" cellpadding="1" width="680" | {| border="1" cellspacing="1" cellpadding="1" width="680" | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
|} | |} | ||
| − | <br> | + | <br> |
== Referanser == | == Referanser == | ||
| − | <references /> | + | <references /> |
| − | <br> | + | <br> |
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Skulptur]] [[Category:Kunstnere]] | [[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Skulptur]] [[Category:Kunstnere]] | ||
Revisjonen fra 27. mar. 2012 kl. 13:13
Biografi
Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.[1] I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.[2]
På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.[3] Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.[4] Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»[5]
I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.[6] Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.[7] Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen. [8] Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form.
Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:[9] De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.
Les mer om Per Palles Storms verk:
Referanser
- ↑ Norsk kunstnerleksikon: Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere. 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”.
- ↑ Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009, s. 334
- ↑ Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 336
- ↑ Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 334
- ↑ Nils Christian Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere (Oslo: Dinamo forlag, 2004) s. 8.
- ↑ Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012
- ↑ Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 338
- ↑ Norsk kunstnerleksikon, 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”. s.75
- ↑ Carl Just, Rådhuseti Oslo, Bind II (Oslo:Aschoug, 1952) 200
