Forskjell mellom versjoner av «Per Palle Storm»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Steinbryter)
Linje 61: Linje 61:
  
 
Kunstnernes hus. ''Per Palle Storm (1910-1994): Gips-Terracotta-Tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: 1995  
 
Kunstnernes hus. ''Per Palle Storm (1910-1994): Gips-Terracotta-Tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: 1995  
 +
 +
|}
 +
 +
<br>
 +
 +
 +
==== ''Murer''  ====
 +
 +
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 +
|-
 +
| [[Image:Pallestorm3.jpg|thumb|center|178px]]
 +
| <br>
 +
| <br>
 +
|}
 +
 +
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 +
|-
 +
|
 +
'''Kunstner''': Norsk billedhugger Per Palle Storm. Ferdigstilt i 1951<br>'''Tittel''': Murer, del av gruppe på seks statuer; Bygningsarbeiderne<br>'''Materiale''': Bronse<br>'''Størrelse''': 240x100x100 cm
 +
 +
''Murer ''(1951) er del av en gruppe på 6 friskulpturer i bronse oppført på sjøsiden av Oslo Rådhus, utført av skulptør Per Palle Storm mellom 1950-60. Skulpturene er en offentlig monumentalutsmykning, og del av et utsmykningskonsept for Rådhuset, der mange norske kunstnere i sin tid har vært involvert. Skulpturene står symmetrisk oppført på en lang rekke, integrert i den brede trappen som leder opp til selve rådhusbygningen. Hver av de utfører et eget håndverkerarbeid, og ser ut til å ha stoppet opp i arbeidet i noen instanser og skuer ut i rommet.
 +
 +
Arbeider nummer tre er murer. Han er omringet av en rett og kantet, tung og solid murvegg, og flere enkle mursteinsblokker. Skulpturen bærer et røft preg over seg da det ikke finnes mange myke linjer i komposisjonen, og heller ingen glatte overflater. Som de andre skulpturene står han oppe på en sokkel i sten integrert i trappen, slik at han rager over hodene på beskuerne, og med sin overdimensjonerte kroppsstørrelse fremstår han som kraftig og monumental. Han har et smalt og spisst ansikt med et alvorlig, men verdig, uttrykk over seg. Med stor, spiss nese, kraftige kinnbein og hake skyter ansiktet fremover på en lang nakke. Han holder hodet oppe i en stolt posisjon, og står i en spent positur selv om hengende skuldre gir en litt hengslet holdning. Hendene hans er store og grove og han har på tunge solide arbeidssko. Skulpturen er ellers ikledd enkle arbeidsklær i form av en bukse og en løs, gjenkneppet skjorte eller jakke med krage. Skjorten og buksen faller i krasse folder, og helhetlig har vi en kantet figur. Han er ikke finpusset på noen som helst måte, men er en arbeidskar som ser ut til å være stolt over sitt arbeid.
 +
 +
Oslo Rådhus’ funksjon er å være en arena for den politiske og administrative styringen av Oslo by, og byggingen av det var del av en storslått reguleringsplan for Pipervika à la 1915, og ble bygget mellom 1931 og 1950, med en forsinkelse i byggingen under andre verdenskrig. Norges selvstendighet og arbeidernes fremgang i tiden etter krigen er noe av det som kommer til uttrykk gjennom Rådhusets utsmykkingskonsept. De seks arbeiderskulpturene representerer dette godt, sammen med blant annet legenden om St. Hallvard (som siden middelalderen har prydet Oslos byvåpen) som gjennomgangstema i utsmykningen. Arbeiderskulpturene kan kanskje sees som en anerkjennelse av de mange arbeidernes engasjement i arbeidet med å bygge Oslo og resten av landet opp igjen etter andre verdenskrig, og hvilken rolle de ville ha i oppbyggingen av staten Norge. Det ble utlyst en konkurranse om utsmykkingen i 1936, og resultatet ble et stort engasjement av mange fremtredende norske kunstnere.
 +
 +
Kilder:
 +
 +
Bruun, Ole Daniel. ''Arkitektur i Oslo; en veiviser til byens bygningsmiljø''. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1999.
 +
 +
Gunnarsjaa, Arne. ''Norges Arkitekturhistorie''. Oslo: Abstrakt Forlag, 2006.
 +
 +
Fløtberget, Heidi (redaktør). ''Oslo rådhus. ''Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt den 18.9.2009.<br>
 +
 +
<br>
  
 
|}
 
|}
  
 
<br>
 
<br>

Revisjonen fra 10. aug. 2010 kl. 11:39

Steinbryter

Pallestorm1.jpg


Utført av: Norsk billedhogger Per Palle Storm. Ferdigstilt i 1960. Tittel: Steinbryter, en av seks skulpturer som kalles Bygningsarbeiderne. Skulpturen er støpt i bronse. Den står på en sokkel av stein. Størrelsen er 240x100x100 cm

Bygningsarbeiderne er utført på oppdrag fra Oslo kommune, og er en del av en større skulpturpark som ligger på sørsiden av rådhuset. Bronseskulpturen viser en skallet, kraftig mann. Han har bar overkropp og en jakke som henger over venstre skulder. Han er ellers iført vide bukser som er stappet ned i støvlene hans, og et tørkle rundt halsen. I høyre hånd holder han en ca 2,4 meter lang stang, et spett, som blir videre de nederste 40 cm og ender i en spiss. Ved føttene hans kan man se to steinlignende figurer, og under dem skimtes mindre steinlignende figurer som er del av bakken mannen står på. Ved å betrakte ansiktet kan man se at det ikke dreier seg om en helt ung mann. Han har rynker ved øynene og i pannen. Han står bredbent, med blikket vendt ut mot fjorden. Stillingen mannen har gir inntrykk av at han står stødig med like mye vekt fordelt på begge bena. Venstre hånd synes under jakken og hviler mot venstre hofte.

Bygningsarbeiderne forestiller seks forskjellige arbeidere. De står alle med hvert sitt verktøy i hånden. De skal forestille de som arbeidet med å bygge rådhuset. Det var opprinnelig planlagt at de skulle stå inne i selve rådhuset, men ble plassert på trappen i stedet. Dette har fått kritikk fordi man mente at det ødela inntrykket av inngangen fordi statuene bryter linjene til trappen. Det har også vært debatt om plasseringen av statuene fordi de har fått en slik fremskutt plass foran rådhuset. Temaene i rådhusutsmykningen er inspirert av folket og av nasjonsbyggingen. Mange av motivene preges av krigens alvor. Storm er påvirket av arbeiderbevegelsens hyllest til de som bygger landet.

Kilder:

Brun Hans-Jacob, Bøe Alf, Flor Harald, Helliesen Sidsel, Nordberg-Schulz Christian, Thue Anniken. Norges Kunsthistorie, bind 7 – inn i en ny tid. Oslo, Gyldendal Norsk forlag, 1983.

Schøning, Trond L. Det norske hus: Oslo Rådhus - En historisk sammenligning. Masteroppgave, Universitet i Bergen, 2001.




Snekker

Pallestorm2.jpg


Snekker er skulptur nummer 2 til høyre for Steinbryter, og var ferdigstilt i 1954. Den er plassert foran Oslo Rådhus, integrert på trappen utenfor fasaden mot sjøsiden. De seks skulpturene skulle i utgangspunktet stå inne i Rådhushallen. Men fordi de muligens tok for stor plass, samt at de ikke gav noe helhetspreg sammen med resten av kunsten der, ble de flyttet ut.

Skulpturen er ca 240 cm høy inkludert bronsesplinten og står oppreist på en kubisk kalksteinsokkel som er 90 x 90 cm. Det er en frittstående skulptur som man kan se fra alle sider. Baksiden av skulpturen er inn mot bygningen og han står sånn at man ser han rett forfra fra veien utenfor bygningen.

Skulpturen er helfigur av en ung mann i 30 årene. Han er utført naturalistisk og detaljrik, både når det kommer til klær og kropp. Kroppen er høy, slank og langlemmet, med store hender og føtter. Han fremstår som muskuløs og gjenspeiler den friske, sunne, nordmannen. En skikkelig arbeidskar. Snekkeren står og sager på en bjelke, og bjelken ligger på en rektangulær boks. Venstre kne støtter han oppå bjelken mens høyre ben er på bakken. Snekkeren er iført en kjeledress og har et tørkle på hodet med en knute i hvert hjørne. Ansiktsuttrykket er vanskelig å lese, da man ikke umiddelbart får kontakt med det. Det at han mangler pupiller er med på å skape dette. I tillegg er han foroverbøyd og ser ned. Han virker opptatt og fokusert med sitt arbeid og derfor kan skulpturen oppleves som en lukket figur, da han ikke skaper rom rundt seg og ikke inviterer omverdenen inn.

Materialet Per Palle Storm har brukt er bronse og teksturen er ikke glatt og polert, men svært ru. Den har med årene fått en patina som er med på å gi statuen et røft og ekspressivt utseende som bidrar til å forsterke arbeiderens uttrykk.

Snekker gjennomgikk en endring før den ble ferdigstilt. Palle Storm skulle i utgangspunktet vise en mann med øks, men forandret uttrykket og erstattet øksen med sagen og bjelken.

Storm hadde en unik evne til å forme sine skulpturer med anatomiske detaljer og å få fram samspillet mellom muskler i spent og avslappet tilstand i de ulike kroppsdelene, noe Snekker er et godt eksempel på i den arbeidsstillingen han står i.

For å forstå Storms kunst kan den plasseres i en vestlig, akademisk tradisjon, fra renessansen til modernismens start. Dette vises gjennom skulpturen Snekker og de 5 øvrige skulpturene. Som betrakter kan må få en følelse av en hendelse, en fortelling, en tid og/eller et øyeblikksbilde.


Bibliografi:

Aamold, Svein. "Per Palle Storm". (NBL artikkel) Lest 19.09.2009. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: Aschehoug, 2000.

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Rådhuset i Oslo. Nasjonens storstue. Oslo: Aschehoug, 2000.

Kunstnernes hus. Per Palle Storm (1910-1994): Gips-Terracotta-Tegninger fra kunstnerens atelier. Oslo: 1995



Murer

Pallestorm3.jpg


Kunstner: Norsk billedhugger Per Palle Storm. Ferdigstilt i 1951
Tittel: Murer, del av gruppe på seks statuer; Bygningsarbeiderne
Materiale: Bronse
Størrelse: 240x100x100 cm

Murer (1951) er del av en gruppe på 6 friskulpturer i bronse oppført på sjøsiden av Oslo Rådhus, utført av skulptør Per Palle Storm mellom 1950-60. Skulpturene er en offentlig monumentalutsmykning, og del av et utsmykningskonsept for Rådhuset, der mange norske kunstnere i sin tid har vært involvert. Skulpturene står symmetrisk oppført på en lang rekke, integrert i den brede trappen som leder opp til selve rådhusbygningen. Hver av de utfører et eget håndverkerarbeid, og ser ut til å ha stoppet opp i arbeidet i noen instanser og skuer ut i rommet.

Arbeider nummer tre er murer. Han er omringet av en rett og kantet, tung og solid murvegg, og flere enkle mursteinsblokker. Skulpturen bærer et røft preg over seg da det ikke finnes mange myke linjer i komposisjonen, og heller ingen glatte overflater. Som de andre skulpturene står han oppe på en sokkel i sten integrert i trappen, slik at han rager over hodene på beskuerne, og med sin overdimensjonerte kroppsstørrelse fremstår han som kraftig og monumental. Han har et smalt og spisst ansikt med et alvorlig, men verdig, uttrykk over seg. Med stor, spiss nese, kraftige kinnbein og hake skyter ansiktet fremover på en lang nakke. Han holder hodet oppe i en stolt posisjon, og står i en spent positur selv om hengende skuldre gir en litt hengslet holdning. Hendene hans er store og grove og han har på tunge solide arbeidssko. Skulpturen er ellers ikledd enkle arbeidsklær i form av en bukse og en løs, gjenkneppet skjorte eller jakke med krage. Skjorten og buksen faller i krasse folder, og helhetlig har vi en kantet figur. Han er ikke finpusset på noen som helst måte, men er en arbeidskar som ser ut til å være stolt over sitt arbeid.

Oslo Rådhus’ funksjon er å være en arena for den politiske og administrative styringen av Oslo by, og byggingen av det var del av en storslått reguleringsplan for Pipervika à la 1915, og ble bygget mellom 1931 og 1950, med en forsinkelse i byggingen under andre verdenskrig. Norges selvstendighet og arbeidernes fremgang i tiden etter krigen er noe av det som kommer til uttrykk gjennom Rådhusets utsmykkingskonsept. De seks arbeiderskulpturene representerer dette godt, sammen med blant annet legenden om St. Hallvard (som siden middelalderen har prydet Oslos byvåpen) som gjennomgangstema i utsmykningen. Arbeiderskulpturene kan kanskje sees som en anerkjennelse av de mange arbeidernes engasjement i arbeidet med å bygge Oslo og resten av landet opp igjen etter andre verdenskrig, og hvilken rolle de ville ha i oppbyggingen av staten Norge. Det ble utlyst en konkurranse om utsmykkingen i 1936, og resultatet ble et stort engasjement av mange fremtredende norske kunstnere.

Kilder:

Bruun, Ole Daniel. Arkitektur i Oslo; en veiviser til byens bygningsmiljø. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1999.

Gunnarsjaa, Arne. Norges Arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt Forlag, 2006.

Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt den 18.9.2009.