Prima ballerina

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Tekst om Nina Sundbye sitt verk Prima ballerina 


Nina Sundbye, Prima Ballerina, 1996. Bronseskulptur på sokkel i granitt. Figuren er i underkant av en meter høy, med sokkelen er skulpturen ca. to meter. Prima Ballerina er en frittstående skulptur, støpt i to eksemplarer. Et eksemplar står på Den Norske Opera, plassert i et innerom. Det andre eksemplaret står på Oslo Rikshospital, plassert 

Nina Sundbye, Prima ballerina, 1996. Foto: Brigitte Stolpmann
i et atrium.

Motivbeskrivelse

Prima Ballerina står i en klassisk ballettpositur. Dette er en forminsket helfigur som fremstiller en ung kvinne. Kvinnen er atletisk, og elegant. Hun står på ett bein, med det andre hevet i litt over 90 grader. Den ene armen har hun hevet over hodet, mens den andre går ut til siden. Armer, bein og hals er forlenget og fortynnet. Hodet er forminsket i forhold til kroppen. Ballerinaens legger viser muskler i spenn, mens armene viser mindre styrke og det ser nesten ut som skjelettet mangler. 

Prima Ballerinas overflate er røff og spontan. Hun har på seg en kjole som rekker til knærene. Overgangene mellom ballerinaens overkropp og øvre del av kjolen er udefinert som følge den røffe overflate. Kroppen og kjolen er formet med hurtige leirklatter, men ansiktet er naturalistisk og rolig. Uttrykket til ballerinaens ansikt virker lengtende eller drømmende - liksom eventyrlig.

Formalanalyse

På grunn av skulpturens tydelige form tar det kort tid å oppfatte figuren. Ballerinaen er dynamisk og full av energi fanget i et sekund av dansens øyeblikk, og den virker tidløs. Overflaten på skulpturen er upolert og røff, og gir figuren et mer organisk utseende. Modelleringsteknikken som Sundbye har brukt på kroppen skaper et ekspressiv uttrykk, og viser mye følelser. Dens draperinger skaper inntrykk av dynamikk, og gir en illusjon av at den er i bevegelse og det menneskelige legeme er i harmonisk rytme. Ansiktet, som har en rolig linje, skiller seg ut fra resten av figuren, og skaper en kontrast. Den har en åpen form med en åpen kroppsholdning. Det er en komponert loddrett linje som strekker seg fra nakkegrop til venstre tåspissko som sørger for en stødig posisjon og akse som får skulpturen til å strekke seg oppover. Det går også en vannrett linje der den høyre foten strekker seg ut. Den venstre armen er lett bøyd framover og overkroppen utgjør en svak bue, noe som balanserer skulpturen og gjør at komposisjonen er i likevekt. De komposisjonelle virkemidlene fremstiller bevegelighetene i skulpturens form, og utgjør dynamiske og harmoniske linjer.

Posituren er ekspressiv og gir ett lett og åpent inntrykk. Skulpturen ser ut som den er i bevegelse. Prima Ballerinas forlengede og fortynnede armer, ben og hals gir ett inntrykk av en lett og grasiøs ballettdanser. Den røffe overflaten skaper ett uttrykk av noe usikkert, mens det naturalistiske ansiktet fremstår som kontrollert.

Skulpturen er klart figurativ, og har en anatomisk tilstedeværelse uten å være realistisk. Fargen på skulpturen er mørk gråsort. Denne fargen oppstår som en reaksjon i kopperet i bronsen, kalt oksidering. Ved å male
Nina Sundbye, Prima Ballerina, 1996. Foto: Johanne C. H. Jørgensen
figuren med svovellever og påføre varme vil oksideringen frendskyndes. Oksideringen skaper liv i figuren med å gi den toner mot blått,  grønt og rødt. Skulpturen får forskjellig tyngde og fargespill etter hvilken belysning den har. Den står slik til i atriet at den står i sollys når solen står øst/sydøst på himmelen. Når den får sol på seg kommer ansiktet detaljer tydelig frem. Den røffe strukturen gir figuren en mykhet og letthet og skjørtet ser ut som det er laget av florlett stoff. Den ser ut som den er i bevegelse og selve personen kommer frem. Når uterommet ikke har sollys, blir skulpturen svart og selve posituren blir det fremtredende og skulpturen ser mer stilisert og frosset i stillingen, men fremdeles myk i bevegelsen. I tillegg blir veggen bak mørkere slik at kontrasten mot den lyse mursteinen blir tydeligere. Skulpturen har ingen kunstig belysning.


Lokaliseringen er noe skjult i forhold til den andre kunsten i Glassgaten. Kunsten som er plassert inne i Glassgaten er kunst bestilt til helhetlige utsmykkingsoppdraget av det nye Rikshospitalet[1]. Rett innenfor atriet Prima ballerina står i, i Glassgaten, er det benker til å sitte og se ut på det frodige uterommet. Det er både trær og busker i det skrånende atriet. Står man rett øst for verket virker vinduet som en innramming og man ser skulpturen tydelig og uten å tenke på dens inneklemte posisjon. Hun ser ut som hun strekker seg mot solen. Kommer man inn sydfra er det en bærebjelke som gir skulpturen et inntrykk av å presse seg ut mellom stengsler.



Innholdsanalyse

"Prima ballerina" er italiensk og betyr rett oversatt førstedanserinne – denne betegnelsen er brukt om det fremste kvinnelige medlem av et ballettensemble. Nina Sundbye sier selv at hun bruker "... profesjonelle ballettdansere som modell. "Jeg setter meg inn i og vil vite alt rundt det jeg vil lage, vil ikke bare få uttrykt en ballerina på tåspiss, men også hva som skjer for at hun skal komme opp på den tåen."[2] Selve kroppsposituren, en arabesk (Media:PB_JCHJ_Skulptur_sett_fra_vestsydvest.jpg), er en av de mest grasiøse posisjonene innen klassisk ballett og særlig utfordrende for danseren når den utføres på tåspiss.[3] Dette kan man se i det stolte uttrykket i ansiktet, - et tilfreds lite smil. Også i måten skulpturen gir inntrykk av at danseren strekker seg litt lenger enn fysisk mulig. Gipsformen til Prima Ballerina var ferdig i 1996, og to eksemplarer ble støpt. Dette stemmer med inskripsjonen, "1 av 2", på den støpte sokkelen.

Prima Ballerina ble bestilt for oppsetning i Den Norske Opera av en komité bestående av blant annet Leiv Ose, seksjonsoverlege på Lipidklinikken. Ose var også en del av en komité på Lipidklinikken som ønsket en skulptur av Nina Sundbye, de var i gave til Rikshospitalet - i anledning Lipidklinikkens tiårsjubileum. Komiteen tok kontakt med Sundbye, som noen år tidligere hadde utført et portrett av ballettdanser Ellen Kjellberg og de likte Nina Sundbys måte å vise bevegelse på[4]. Dette var en skulptur som ble støpt i syv eksemplarer og i 25 cm høyde[5]. Komiteen som står bak oppdraget Prima Ballerina ønsket en skulptur i større størrelse, men som kunne være inspirert av portrettet av Kjellberg.

Skulpturen som står på Oslo Rikshospital ble avduket i anledning det formelle tiårsjubileet til Lipidklinikken i 1999. Skulpturen på Den Norske Opera ble avduket i 1996. Plasseringen av Prima Ballerina på Rikshospitalet ble bestemt av hudavdelingen. Lipidklinikken hadde lokaler på hovedhuset i rundt ett år - i nær krets der skulpturen er plassert - men klinikken fikk tilbud om bedre lokaler i forskningsveien hvor de er per dags dato.
Ose fortalte selv at det kanskje er "litt paradoksalt å plassere en ballerina på et rikshospital, men figurens bevegelse rørte ved Lipidklinikkens komitésjef og det var derfor de valgte Prima Ballerina også her.[6]

Bildegalleri

Referanser

  1. Svein H. Bergersen et al. (red.). Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. (Oslo: Geelmuyden. Kiese, 2000.)
  2. Karin Moe, Kvinne & kunstnar.(Oslo: Det Norske Samlaget, 1983), 151.
  3. Encyclopædia Britannica. s.v. "ballet position"
  4. En telefonsamtale mellom medforfatter og Leiv Ose 6. September 2012
  5. Store norske leksikon, s.v. "Nina Sundbye"
  6. En telefonsamtale mellom medforfatter og Leiv Ose 6. September 2012


Bibliografi

Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon.11 bd. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1985.

Bergersen, Svein H., et al. (red.). Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Geelmuyden. Kiese, 2000.

Encyclopædia Britannica. Tilgjengelig på http://www.britannica.com

Moe, Karin (red): Kvinne & kunstnar. Oslo: Det Norske Samlaget, 1983.

Telefonsamtale mellom medforfatter og Leiv Ose 6. September 2012


Eksterne lenker