Forskjell mellom versjoner av «Professor Anne Wichstrøm»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(35 mellomliggende revisjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Tronvoll Wichstrøm.jpeg|thumb|<span lang="EN-US">Mette Tronvoll, ''Professor Anne Wichstrøm, ''2008. Foto: Mette Tronvoll.</span>|400x400px]]
+
''Professor Anne Wichstrøm'' er et fotografi tatt av [[Mette Tronvoll]] og avbilder professor i kunsthistorie, Anne Wichstrøm. Portrettet er et av fire fotografier i en serie hvor Mette Tronvoll har portrettert kvinnelige professorer i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.
''Professor Anne Wichstrøm''er et portrettfotografi tatt av kunstfotografen [[Mette Tronvoll]] fra 2008. Anne Wichstrøm som er avbildet, er forfatter og tidligere professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Anne Wichstrøm har gitt ut flere artikler og bøker som fokuserer på norske kvinnelige kunstnere, og ble i 1997 tildelt bragerprisen for sakprosa, etter hennes utgivelse ”''Kvinneliv, kunstnerliv, kvinnelige malere før 1900-tallet''”.<ref>Uio.no, "''Anne Wichstrøm''".</ref> Verket er i dag plassert i Georg Morgenstiernes hus i annen etasje på UiO. Portrettet er en del av en serie på fire bilder, der alle er kvinnelige professorer i kunsthistorie. Dette var et bestillingsverk fra UiO, og ble første gang vist på utstillingen ”Kunst fra 100 rom”. Utstillingen fant sted på Henie Onstad Kunstsenter i 2008/2009, kuratert av Ulla Uberg, UiOs kunstforvalter.<ref>Uberg, "''Kunst fra 100 rom''".</ref>
 
  
== Katalogopplysninger ==
+
Fotografiet er tatt analogt med fargenegativ film og uten bruk av kunstig belysning.<ref>Svar på mail fra Mette Tronvoll, 29. august 2016.</ref> Motivet måler 79 x 63 cm.[[Fil:Tronvoll Wichstrøm.jpeg|thumb|Mette Tronvoll, ''Professor Anne Wichstrøm, ''2008. Foto: Mette Tronvoll.|475x475px]]
Tittel: ''Professor Anne Wichstrøm''. Datering: 2008. Teknikk: Fotografi, C-print. Mål: 79 x 63cm (motivmål).
 
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
Bildet er tatt i stående format og er montert i en hvit ramme med glass, og hvitt passe-partout. I fotografiet kan vi se en middelaldrene kvinne sittende en lysebrun skinnstol, midt i bildet. Bildet er tatt fra øyehøyde, rett forfra og er gjengitt i knestykke. Bak henne kan vi se en delvis opplyst trapp som svinger seg oppover mot høyre hjørne. Hun sitter med rett rygg, ansiktet rettet fremover og hendene plassert på de buede armlenene. Håret hennes er kort og brunt, øynene mørke og huden lys. Hun er ikledd en svart skjorte med hvite polkadotter og en mørk blå bukse. Hun har også en lys dekorativ brosje høyre side av brystet og et mørkt armbånd høyre håndledd. Ansiktsuttrykket hennes er avslappet, hun smiler vagt med lukket munn og ser rett i kameraet. Lyset i bildet er mykt og rettet hovedsakelig mot ansiktet og deler av brystet til Wichstrøm. Den lave dybdeskarpheten gjør bakgrunnen uskarp, men den portretterte skarp. Stolen hun sitter på reflekterer en varm farge, men utover dette er fargene i bildet ganske kalde.
+
Fotografiet er tatt vertikalt og gjengitt i knestykke. Videre er utførelsen tilført hvitt passepartout, og en innramming i glass. Motivet viser en middelaldrende kvinne plassert sittende innendørs i en brun skinnstol, forholdsvis avslappet med armene godt tilrettelagt på armlenene. Posituren er rett, og knærne plassert lett samlet. Kvinnen er midtstilt i bildet, gjengitt frontalt og dekker store deler av bildeflaten. Hun ser rett inn i kamera med et forsiktig, sammenknepet smil om munnen. Håret hennes er kort og mørkt, og huden er lys. På seg har hun en sort bluse med hvite polkadotter og mørke bukser. Vi legger også merke til en lys brosje ved høyre bryst og et mørkt armbånd rundt det ene håndleddet. I bakgrunnen kan vi skimte en trapp som svinger opp mot høyre. Bildet er tatt forfra, ''en face'', og i øyehøyde. Fargene det består av er hovedsakelig kalde, bare stolen den portretterte sitter i har en varm tone.
  
 
== Virkemidler ==
 
== Virkemidler ==
 +
Wichstrøm er plassert sentralt i bildet. Dette gir en konfronterende effekt, og betrakteren møter raskt blikket hennes. Dette gir en følelse som passer godt til hva Tronvoll forteller på sin egen hjemmeside, om hvordan hun jobber med fotoportretter: "Det ligger en invitasjon for betrakteren til å delta i mine portretter. Det er en utveksling, å se og bli sett på''".''<ref>Tronvoll, Hjemmeside, ''New Portraits.''</ref>
  
Når det kommer til valget av omgivelser i portrettet kan vi se at Mette Tronvoll har jobbet bevist med å finne det rette lyset. Trappen i bakgrunnen gir oss konturer av noe mer enn bare en flate, noe som igjen er med på å holde strukturen i portrettet oppe. Det er tydelig at fotografen bruker buede linjer som et virkemiddel, da trappen, gelenderet og armlenene stolen viser det. De buede linjene gir inntrykk av dybde og bevegelse i bildet. Lys og skygge i kontekst er også med på å legge betrakterens fokus på den portretterte da lyset kommer fra en definerbar lyskilde fra høyre og ”fanger” seg rundt modellen mens bakgrunnen ligger i et ufokusert mørke. Bildet oppleves helhetlig harmonisk i valg av farger, lys og linjer. De kalde blå og fjerne fargetonene i bakgrunnen fremhever den varme og nære fargen som ligger i sentrum på modellen. Temperaturforandringen kan vi se på som en kontrast fra noe stivt, til noe mer beroligende. Det gir oss et lett blikkfang på modellen i bildet og virkningen får oss til å føle at modellen kommer tydeligere frem i motivet. Et annet blikkfang i portrettet som er nevneverdig er modellens klesvalg. Den mønstrete skjorten gjør både portrettet i sin helhet mer spennende, men også modellen. I forhold til at det er svart som dominerer får den prikkete skjorten rom til gjøre helhetsinntrykket av portrettet varmere. Virkemidlene som er brukt i portrettet er med på å gi en følelse av et klassisk malerisk portrett, og vi kan kjenne igjen posituren og virkemidlene fra eldre portretter.
+
Bakgrunnen i bildet dannes av interiøret som Mette Tronvoll har valgt å portrettere de kvinnelige professorene i – den monumentale trappeoppgangen i Farmasøytisk institutt, en av universitetets bygninger i funkisstil.<ref>Johansen, ''Farmasibygningen.''</ref> Hovedtrappa har to ellipseformede løp.Trappetrinnene er av oppdalskifer, mens det er mørkere valdresskifer på vangene og på trappens opptrinn. Dekkplaten på sidene er av kleberstein, og håndløperen er i messing. Den buede formen innover i bildet er med på å skape dybde i bildet. Trappens ulike materialer reflekterer lys på forskjellige måter. Effekten forsterkes ved at de ulike materialene har ulik vinkel i forhold til den eneste lyskilden – nemlig det store vinduet i trappereposet. [[Fil:Trapp.jpg|thumb|Trappa i 2 etg. Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat. |507x507px]]
  
== Kontekst ==
+
Trappen blir et viktig komposisjonselement i bildet. Med sine buede vanger og trappetrinn i horisontale linjer danner den en spennende kontrast og dynamikk i portrettets bakgrunn. Lyset fra vinduene i trappereposet faller diagonalt inn i billedrommet venstre side, og sprer seg oppover trappa. Lyset danner en diagonal linje innover i billedrommet, slik at den grønne veggen, øverst i verkets venstre hjørne, blir nesten mørklagt. Denne lys/skygge-virkningen, også kalt clair-obscur, der enkelte felt er helt mørke, forbinder vi med den italienske barokkunstneren Caravaggio. Dette er ulikt fra Tronvolls tidligere arbeider.
Verket er en del av en bildeserie med fire kvinnelige professorer. Den felles settingen forteller at det er kvinnenes posisjon i arbeidet som er sentralt i bildet, ikke kvinnene som privatpersoner. Verkene henger nå i annen etasje i Georg Morgenstiernes hus hvor Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) hører til. Det vil si at bildets målgruppe er personer som tilhører samme faglige miljø som professorene som er avbildet. Professor Anne Wichstrøm har viet mye av sin karriere på å sette fokus på glemte og oversette kvinnelige kunstnere. Hun har bidratt med å sette kjønnsperspektivet på dagsordenen i norsk kunsthistorisk forskning. Hun var engasjert i den feministiske bevegelsen og synes det er viktig å sette fokus på at kvinner manglet en historie. Hun ønsket å studere vilkårene for de kvinnelige kunstnerne og karrierene deres (Fotnote). Wichstrøm har vært med å skrive flere bøker med kvinnelige kunstnere som tematikk (Fotnote). I dag er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdannelse, men fremdeles er det kun en av fire UiO-professorer som er kvinner. Altså relativt få i forhold i til menn (fotnote). Hvis vi trekker frem dette i sammenheng med fotografiet av Anne Wichstrøm og de tre andre verkene i samme serie kan man tenke seg at de er ment for å synliggjøre de kvinnelige professorene ved universitetet. Det er derfor interessant at verket Professor Anne Wichstrøm er tatt av en kvinnelig fotograf og at motivet i bildeserien utelukkende er fremgangsrike kvinner. Verket er derfor svært aktuelt siden vår samtid blir regnet som likestillingens epoke.
 
  
== Referanser ==
+
Stolen, der Anne Wichstrøm sitter, er plassert nærmere lyskilden enn trappa. Vi kan se hvordan dagslyset lyser opp huden hennes, særlig høyre side av ansiktet. Ansiktet blir bildets blikkfang. Fargemessig er bildet avdempet, med noe gule toner. hovedsakelig holdt i kalde farger. Tronvoll har brukt lyset mer som teknikk, enn farger i dette portrettet.
 +
 
 +
Wichstrøms prikkete bluse danner imidlertid en flate som et visuelt blikkfang, men som også bidrar til balanse i bildet. Bevegelsen holdes i flaten. Øynene våre blir derfor ikke trukket inn i det dype rommet i bakgrunnen, men holdes ved hovedmotivet i forgrunnen.  
 +
 
 +
== Kontekst: Kvinner i portrettsamlingen ==
 +
De fotografiske portrettene er bestillingsverk fra UiO. Det ble stilt ut i forbindelse med ''Kunst i 100 rom, ''en utstilling på Hennie Onstads kunstsenter, der UiO i perioden november 2008 - februar 2009 viste verk fra sin kunstsamling.<ref>UiO, ''Kunst fra 100 rom - verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling.''</ref> Mette Tronvolls oppdrag var å portrettere de fire utvalgte professorene, uten andre føringer enn at portrettene skulle inngå i UIOs store portrettsamling.<ref>Svar på mail fra kunstforvalter ved UIO, Ulla Uberg, 27. august 2016.</ref> Målet med kunstprosjektet var å øke representasjonen av kvinnelige vitenskapelige ansatte i portrettsamlingen, bringe inn samtidskunst og løfte fram kunstfotografiet. Bestillingen sier implisitt at portrettene er ment for det offentlig rom. De er følgelig ikke private, og det er fagpersonen som portretteres.
 +
 
 +
Professor i kunsthistorie, Anne Wichstrøm, er først og fremst kjent for sin mangeårige forskning innen kunsthistorie og kjønnsforskning. Hun har skrevet en rekke bøker og vitenskaplige artikler, samt mottatt flere priser. 
 +
 
 +
"Wichstrøm har vært særlig opptatt av kvinnelige malere som virket under andre halvdel av 1800-tallet. Hun har undersøkt deres mulighet for utfoldelse, hva motivene deres kan si oss om kvinnens og mannens områder og hvilken plass de kvinnelige malerne gis i samtidens kritikk og i kunsthistorien".<ref>Kolrud, ''Introduksjon - Anne Wichstrøm og kvinnens rom i kunsten.''</ref>
 +
 
 +
<nowiki> </nowiki>Mette Tronvoll har valgt å fotografere Anne Wichstrøm og de tre andre vitenskapskvinnene, i identisk miljø - på universitetet i Oslo. Titlene på de fire verkene er alle "Professor i kunsthistorie", etterfulgt av navn på den portretterte og året da verket ble laget, 2008. Portrettene er like store og er montert sammen i en serie. De henger i andre etg. i Georg Morgenstiernes hus, der Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) holder til.
 +
 
 +
Selv om det i dag er flere kvinner enn menn som tar universitetsutdannelse var fremdeles kun en av fire UIO-professorer kvinner (pr. 2012).<ref>Nickelsen, ''Kvinnelige professorer i hundre år.''</ref> Plasseringen av verkene er derfor god, sett i forhold til en viktig målgruppe for verkene: studenter ved IFIKK.
 +
 
 +
Kunstsamlingen ved UiO omfatter mer enn 1600 verk, deriblant omtrent 400 portretter. Store deler av samlingen er søkbar via internett.<ref>UiOs kunstsamling på nett.</ref> Vi finner at det også her er en overvekt av menn, særlig vitenskapsmenn, som er portrettert - av mannlige kunstnere. Fotografi som kunstsjanger er lite representert i samlingen, særlig innen portrettsjangeren. Fotografiet som kunstsjanger har i følge faglitteraturen posisjonert seg som viktig og framtredende på samtidsscenen.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 502.</ref> Med dette som bakteppe, kan vi si at UIO oppnådde en bedre balanse i sin kunstsamling da de i 2008 valgte å framheve fire kvinnelige professorer i kunsthistorie, portrettert av en kvinnelig kunstner med fotografi som kunstsjanger.
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
Unversitetet i Oslo. "Anne Wichstrøm". (juni 2010). <span lang="NO-BOK">http://www.hf.uio.no/ifikk/personer/vit/annewi/</span>
+
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til dag''. 3 Utg. 2. Oppl. Oslo: Det norske samlaget, 2015.
 +
 
 +
Johansen, Bjørn Vidar. UiO.no: "Farmasibygningen: Fargerik funkis på Blindern". https://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/farmasibygget_bvjohansen_020607.html (Oktober 2016).  
 +
 
 +
Kolrud, Kristine. "Anne Wichstrøm og kvinnens rom i kunsten" i ''Kvinners blikk på kunst - Festskrift for Anne Wichstrøm på 70-årsdagen'', redigert av Kristine Kolrud, 9-12. Oslo: Novus forlag AS, 2011.
 +
 
 +
Nickelsen, Trine. "Kvinnelige professorer i hundre år". http://www.apollon.uio.no/artikler/2012/4-kvinnlige-professorer.html
 +
 
 +
Tronvoll, Mette. Hjemmeside, "New Portraits": http://www.tronvoll.net/NewPortraits.html
 +
 
 +
Uberg, Ulla "Kunst fra 100 rom - verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling". http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html
 +
 
 +
UiOs kunstsamling på nett: http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen
  
Uberg, Ulla. "''Kunst fra 100 rom - Verk fra unversitetet i Oslos kunstsamling''". (juni 2010).  <span lang="NO-BOK">http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html</span>
+
== Referanser  ==
  
== Referanser ==
 
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Foto]]
 
[[Kategori:Foto]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 14. des. 2017 kl. 21:25

Professor Anne Wichstrøm er et fotografi tatt av Mette Tronvoll og avbilder professor i kunsthistorie, Anne Wichstrøm. Portrettet er et av fire fotografier i en serie hvor Mette Tronvoll har portrettert kvinnelige professorer i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.

Fotografiet er tatt analogt med fargenegativ film og uten bruk av kunstig belysning.[1] Motivet måler 79 x 63 cm.
Mette Tronvoll, Professor Anne Wichstrøm, 2008. Foto: Mette Tronvoll.

Motivbeskrivelse

Fotografiet er tatt vertikalt og gjengitt i knestykke. Videre er utførelsen tilført hvitt passepartout, og en innramming i glass. Motivet viser en middelaldrende kvinne plassert sittende innendørs i en brun skinnstol, forholdsvis avslappet med armene godt tilrettelagt på armlenene. Posituren er rett, og knærne plassert lett samlet. Kvinnen er midtstilt i bildet, gjengitt frontalt og dekker store deler av bildeflaten. Hun ser rett inn i kamera med et forsiktig, sammenknepet smil om munnen. Håret hennes er kort og mørkt, og huden er lys. På seg har hun en sort bluse med hvite polkadotter og mørke bukser. Vi legger også merke til en lys brosje ved høyre bryst og et mørkt armbånd rundt det ene håndleddet. I bakgrunnen kan vi skimte en trapp som svinger opp mot høyre. Bildet er tatt forfra, en face, og i øyehøyde. Fargene det består av er hovedsakelig kalde, bare stolen den portretterte sitter i har en varm tone.

Virkemidler

Wichstrøm er plassert sentralt i bildet. Dette gir en konfronterende effekt, og betrakteren møter raskt blikket hennes. Dette gir en følelse som passer godt til hva Tronvoll forteller på sin egen hjemmeside, om hvordan hun jobber med fotoportretter: "Det ligger en invitasjon for betrakteren til å delta i mine portretter. Det er en utveksling, å se og bli sett på".[2]

Bakgrunnen i bildet dannes av interiøret som Mette Tronvoll har valgt å portrettere de kvinnelige professorene i – den monumentale trappeoppgangen i Farmasøytisk institutt, en av universitetets bygninger i funkisstil.[3] Hovedtrappa har to ellipseformede løp.Trappetrinnene er av oppdalskifer, mens det er mørkere valdresskifer på vangene og på trappens opptrinn. Dekkplaten på sidene er av kleberstein, og håndløperen er i messing. Den buede formen innover i bildet er med på å skape dybde i bildet. Trappens ulike materialer reflekterer lys på forskjellige måter. Effekten forsterkes ved at de ulike materialene har ulik vinkel i forhold til den eneste lyskilden – nemlig det store vinduet i trappereposet.
Trappa i 2 etg. Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat.

Trappen blir et viktig komposisjonselement i bildet. Med sine buede vanger og trappetrinn i horisontale linjer danner den en spennende kontrast og dynamikk i portrettets bakgrunn. Lyset fra vinduene i trappereposet faller diagonalt inn i billedrommet på venstre side, og sprer seg oppover trappa. Lyset danner en diagonal linje innover i billedrommet, slik at den grønne veggen, øverst i verkets venstre hjørne, blir nesten mørklagt. Denne lys/skygge-virkningen, også kalt clair-obscur, der enkelte felt er helt mørke, forbinder vi med den italienske barokkunstneren Caravaggio. Dette er ulikt fra Tronvolls tidligere arbeider.

Stolen, der Anne Wichstrøm sitter, er plassert nærmere lyskilden enn trappa. Vi kan se hvordan dagslyset lyser opp huden hennes, særlig høyre side av ansiktet. Ansiktet blir bildets blikkfang. Fargemessig er bildet avdempet, med noe gule toner. hovedsakelig holdt i kalde farger. Tronvoll har brukt lyset mer som teknikk, enn farger i dette portrettet.

Wichstrøms prikkete bluse danner imidlertid en flate som et visuelt blikkfang, men som også bidrar til balanse i bildet. Bevegelsen holdes i flaten. Øynene våre blir derfor ikke trukket inn i det dype rommet i bakgrunnen, men holdes ved hovedmotivet i forgrunnen.  

Kontekst: Kvinner i portrettsamlingen

De fotografiske portrettene er bestillingsverk fra UiO. Det ble stilt ut i forbindelse med Kunst i 100 rom, en utstilling på Hennie Onstads kunstsenter, der UiO i perioden november 2008 - februar 2009 viste verk fra sin kunstsamling.[4] Mette Tronvolls oppdrag var å portrettere de fire utvalgte professorene, uten andre føringer enn at portrettene skulle inngå i UIOs store portrettsamling.[5] Målet med kunstprosjektet var å øke representasjonen av kvinnelige vitenskapelige ansatte i portrettsamlingen, bringe inn samtidskunst og løfte fram kunstfotografiet. Bestillingen sier implisitt at portrettene er ment for det offentlig rom. De er følgelig ikke private, og det er fagpersonen som portretteres.

Professor i kunsthistorie, Anne Wichstrøm, er først og fremst kjent for sin mangeårige forskning innen kunsthistorie og kjønnsforskning. Hun har skrevet en rekke bøker og vitenskaplige artikler, samt mottatt flere priser.

"Wichstrøm har vært særlig opptatt av kvinnelige malere som virket under andre halvdel av 1800-tallet. Hun har undersøkt deres mulighet for utfoldelse, hva motivene deres kan si oss om kvinnens og mannens områder og hvilken plass de kvinnelige malerne gis i samtidens kritikk og i kunsthistorien".[6]

Mette Tronvoll har valgt å fotografere Anne Wichstrøm og de tre andre vitenskapskvinnene, i identisk miljø - på universitetet i Oslo. Titlene på de fire verkene er alle "Professor i kunsthistorie", etterfulgt av navn på den portretterte og året da verket ble laget, 2008. Portrettene er like store og er montert sammen i en serie. De henger i andre etg. i Georg Morgenstiernes hus, der Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) holder til.

Selv om det i dag er flere kvinner enn menn som tar universitetsutdannelse var fremdeles kun en av fire UIO-professorer kvinner (pr. 2012).[7] Plasseringen av verkene er derfor god, sett i forhold til en viktig målgruppe for verkene: studenter ved IFIKK.

Kunstsamlingen ved UiO omfatter mer enn 1600 verk, deriblant omtrent 400 portretter. Store deler av samlingen er søkbar via internett.[8] Vi finner at det også her er en overvekt av menn, særlig vitenskapsmenn, som er portrettert - av mannlige kunstnere. Fotografi som kunstsjanger er lite representert i samlingen, særlig innen portrettsjangeren. Fotografiet som kunstsjanger har i følge faglitteraturen posisjonert seg som viktig og framtredende på samtidsscenen.[9] Med dette som bakteppe, kan vi si at UIO oppnådde en bedre balanse i sin kunstsamling da de i 2008 valgte å framheve fire kvinnelige professorer i kunsthistorie, portrettert av en kvinnelig kunstner med fotografi som kunstsjanger.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til dag. 3 Utg. 2. Oppl. Oslo: Det norske samlaget, 2015.

Johansen, Bjørn Vidar. UiO.no: "Farmasibygningen: Fargerik funkis på Blindern". https://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/farmasibygget_bvjohansen_020607.html (Oktober 2016).

Kolrud, Kristine. "Anne Wichstrøm og kvinnens rom i kunsten" i Kvinners blikk på kunst - Festskrift for Anne Wichstrøm på 70-årsdagen, redigert av Kristine Kolrud, 9-12. Oslo: Novus forlag AS, 2011.

Nickelsen, Trine. "Kvinnelige professorer i hundre år". http://www.apollon.uio.no/artikler/2012/4-kvinnlige-professorer.html

Tronvoll, Mette. Hjemmeside, "New Portraits": http://www.tronvoll.net/NewPortraits.html

Uberg, Ulla "Kunst fra 100 rom - verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling". http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html

UiOs kunstsamling på nett: http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen

Referanser

  1. Svar på mail fra Mette Tronvoll, 29. august 2016.
  2. Tronvoll, Hjemmeside, New Portraits.
  3. Johansen, Farmasibygningen.
  4. UiO, Kunst fra 100 rom - verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling.
  5. Svar på mail fra kunstforvalter ved UIO, Ulla Uberg, 27. august 2016.
  6. Kolrud, Introduksjon - Anne Wichstrøm og kvinnens rom i kunsten.
  7. Nickelsen, Kvinnelige professorer i hundre år.
  8. UiOs kunstsamling på nett.
  9. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 502.