Forskjell mellom versjoner av «Professor Axel Holst»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Verkskontekst)
m (Referanser)
 
(32 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
  
 
==Portrett, historikk og kontekst ==
 
==Portrett, historikk og kontekst ==
Et portrett er en billedmessig fremstilling av en bestemt person med vekt på individuelle trekk og tolkning av personlighet. En kunstner som får et slik oppdrag bør bli kjent med vedkommende for så å forsøke å bringe frem et ytre og indre bilde av personen.  Tradisjonelt er portretter ofte stiliserte for å gjengi modellens personlighet.<ref>Barnet, Sylvan. ''A Short Guide to Writing about Art'', s. 97</ref> Hvilken del av modellens karakter som legges vekt på er i stor grad opp til kunstnerens oppfatning, men den portretterte kan også gjøre sitt for å gi et ønsket uttrykk.<ref>Barnet, Sylvan. ''A Short Guide to Writing about Art'', s. 98</ref> Kunsthistoriker Gunnar Danbolt snakker om å "meistra den vanskelege balansen mellom portrettlikskap og ein målerisk og koloristisk fylde som gjer bilda interresante i seg sjølv".<ref>Danbolt, Gunnar, ''Norsk Kunsthistorie'', s.257</ref> I visse tilfeller kan et portrettmaleri si mer om kunstneren og vedkommendes samtid enn om den portretterte.<ref>Mørstad, Erik, ''Malerileksikon : teknikker, motivtyper og estetikk''</ref>
+
Et portrett er en billedmessig fremstilling av en bestemt person med vekt på individuelle trekk og tolkning av personlighet. En kunstner som får et slik oppdrag bør bli kjent med vedkommende for så å forsøke å bringe frem et ytre og indre bilde av personen.  Tradisjonelt er portretter ofte stiliserte for å gjengi modellens personlighet.<ref>Barnet, ''A Short Guide to Writing about Art'', 97.</ref> Hvilken del av modellens karakter som legges vekt på er i stor grad opp til kunstnerens oppfatning, men den portretterte kan også gjøre sitt for å gi et ønsket uttrykk.<ref>Barnet, ''A Short Guide to Writing about Art'', 98.</ref> Kunsthistoriker Gunnar Danbolt snakker om å "meistra den vanskelege balansen mellom portrettlikskap og ein målerisk og koloristisk fylde som gjer bilda interresante i seg sjølv".<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 257.</ref> I visse tilfeller kan et portrettmaleri si mer om kunstneren og vedkommendes samtid enn om den portretterte.<ref>Mørstad, Erik, ''Malerileksikon : teknikker, motivtyper og estetikk''</ref>
  
I en analyse av dette portrettet er det en rekke elementer som forteller betrakteren noe om den avbildedes posisjon og kunstnerens ønske om å fremstille motivet på en bestemt måte. I flere av Sindig-Larsens portrettmalerier blir betrakteren vitne til en vektlegging av særpreg og karakter hos den avbildede. Med utgangspunkt i hans kunstneriske tilhørighet arbeidet han ut i fra en dyrkelse av linjer og formers kjølige skjønnhet<ref>Store Norske Leksikon s.v. «Kristofer Sinding-Larsen».</ref>  
+
I en analyse av dette portrettet er det en rekke elementer som forteller betrakteren noe om den avbildedes posisjon og kunstnerens ønske om å fremstille motivet på en bestemt måte. I flere av Sindig-Larsens portrettmalerier blir betrakteren vitne til en vektlegging av særpreg og karakter hos den avbildede. Med utgangspunkt i hans kunstneriske tilhørighet arbeidet han ut i fra en dyrkelse av linjer og formers kjølige skjønnhet.<ref>Frølich, s.v. «Kristofer Sinding-Larsen», ''Norsk biografisk leksikon,'' online.</ref>  
  
Dette portrettet av Axel Holst har tydelige referanser til renessansekunst og det er naturlig å forsøke å plassere verket i de fem begrepsparene som kunstteoretikeren Heinrich Wölfflin lanserte i 1915.<ref>Pooke and Newall, ''Art History - the Basics'', s 23-24</ref> I dette portrettet ser vi at den kroppslige komposisjonen skaper linjer og retninger, og bokhyllene danner horisontale og vertikale retninger i et slags rutenett i bakgrunnen. Kontrasten mellom lys og skygge skaper ulike plan og sjikt i dybden. Her er professoren plassert på et kontor eller i et bibliotek, noe som er en naturlig plassering for den portretterte og dermed får betrakteren  tilstrekkelig informasjon om kontekst og sted. I dette portrettet finner vi elementer som antyder et mangfoldig uttrykk; pipen, bekledningen, klokkesnoren og detaljer på bokryggene. Dette gir betrakteren rom for å fokusere på ulike elementer i ett og samme bildet. Et klart kjennetegn på Sinding-Larsens kunst er hvordan bildet er malt i en ren og klar stil, hvor former og linjer er av tydelig karakter, og fargene er holdt i en ren og kjølig tone. Ved hjelp av Wölfflins metode kan vi plassere verket i en stil, og Sinding Larsens portrett faller innenfor den klassiske kunsten.  
+
Dette portrettet av Axel Holst har tydelige referanser til renessansekunst og det er naturlig å forsøke å plassere verket i de fem begrepsparene som kunstteoretikeren Heinrich Wölfflin lanserte i 1915.<ref>Pooke and Newall, ''Art History - the Basics'', 23-24.</ref> I dette portrettet ser vi at den kroppslige komposisjonen skaper linjer og retninger, og bokhyllene danner horisontale og vertikale retninger i et slags rutenett i bakgrunnen. Kontrasten mellom lys og skygge skaper ulike plan og sjikt i dybden. Her er professoren plassert på et kontor eller i et bibliotek, noe som er en naturlig plassering for den portretterte og dermed får betrakteren  tilstrekkelig informasjon om kontekst og sted. I dette portrettet finner vi elementer som antyder et mangfoldig uttrykk; pipen, bekledningen, klokkesnoren og detaljer på bokryggene. Dette gir betrakteren rom for å fokusere på ulike elementer i ett og samme bildet. Et klart kjennetegn på Sinding-Larsens kunst er hvordan bildet er malt i en ren og klar stil, hvor former og linjer er av tydelig karakter, og fargene er holdt i en ren og kjølig tone. Ved hjelp av Wölfflins metode kan vi plassere verket i en stil, og Sinding Larsens portrett faller innenfor den klassiske kunsten.  
  
== Biografi Axel Holst ==
+
== Biografi av Axel Holst ==
Axel Holst ble født 6. september 1860 i en akademisk familie. Han utdannet seg som lege, akkurat som både hans far og farfar.<ref name=":0">Svein Atle Skålevåg, "Axel Holst". Store Norske Leksikon, 2014. <nowiki>https://nbl.snl.no/Axel_Holst</nowiki>
+
Axel Holst ble født 6. september 1860 i en akademisk familie. Han utdannet seg som lege, akkurat som både hans far og farfar.<ref name=":0">Skålevåg, Svein Atle, "Axel Holst". Store Norske Leksikon, 2014.
</ref><ref>Svein Atle Skålevåg,»Frederik Holst». Store Norske Leksikon, 2014. <nowiki>https://nbl.snl.no/Frederik_Holst</nowiki></ref> Han var medvirkende i å påvise at skjørbuk er en mangelsykdom som kan leges ved tilskudd av C-vitamin. Hans arbeid med C-vitaminets kjemi var med på å legge grunnlaget for moderne vitaminforskning.<ref name=":0" />
+
</ref><ref>Skålevåg, Svein Atle, "Frederik Holst". Store Norske Leksikon, 2014. </ref> Holst hadde sin utdannelse fra Universitetet i Kristiania, der han avla siste eksamen i medisin i 1884. Holst hadde stor interesse for faget hans, spesielt bakteriologi og hygiene. I årene 1885-1888 var han i Kiel, København og Paris, hvor han studerte blant annet bakteriologiske metoder og gjærsopp.<ref name=":0" /> I denne perioden skrev han en besvarelse på Universitetets prisoppgave: "''Om Mikroorganismernes Forhold til suppurative Processer".'' For denne oppgaven ble han tildelt kronprinsens gullmedalje for 1887.<ref>Kvist, Kjetil. "''Kronprinsens gullmedalje''", Universitetet i Oslo, 2012. </ref> I 1893 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi på Universitetet i Kristiania.<ref name=":0" />
 +
 
 +
I 1901 reiste han til India på egen bekostning for å studere sykdommer, blant annet mangelsykdommen beri-beri. Samme år ble han utnevnt til dekan for det medisinske fakultet, som han forble fram til 1903.<ref name=":0" /> I 1907 var han medvirkende i påvisningen av at skjørbuk er en mangelsykdom, som kan leges ved tilskudd av vitamin C. Hans arbeid med C-vitaminets kjemi bidro til å legge grunnlaget for moderne vitaminforskning. For hans arbeid med skjørbuk og beri-beri mottok han Fridtjof Nansen prisen i 1918.<ref name=":0" />  I årene 1919-21 var han Universitetets rektor. <ref name=":0" />
 +
 
 +
Axel Holst hadde angivelig en vittig personlighet. Ifølge kunsthistoriker Ulla Uberg, har Holst selv skrevet på et portrett av ham: "Det er igrunden svært morsomt at leve”.<ref name=":1" /> Han var også engasjert i fagene hans. Stillingen som professor i hygiene og bakteriologi beholdt han til måtte gå av grunnet alder i 1931. Han var allikevel i privat praksis fram til hans død i samme år.<ref name=":0" />
  
 
== Verkskontekst ==
 
== Verkskontekst ==
Kristofer Sinding-Larsens portrett av Axel Holst hører til Universitetet i Oslos portrettsamling. I likhet med flere rektorportretter henger portrettet av Axel Holst i 10. etasje i Lucy Smiths hus på Blindern. Verkets datering er usikkert, men bildet ble kjøpt opp at universitetet  i 1926.<ref>Uberg «Portrett av Axel Holst»</ref>
+
Kristofer Sinding-Larsen var en allsidig kunstner som arbeidet med flere ulike motiver, samtidig som han var en mye benyttet portrettør. <ref>Store norske leksikon s.v. "Kristofer Sinding-Larsen"</ref> Han malte portretter av flere kjente personer som blant annet Ludvig Ludvigsen Daae og Georg Francis Hagerup, så vel som professor Axel Holst. Sinding-Larsens portrett av Axel Holst hører til Universitetet i Oslos portrettsamling. I likhet med flere rektorportretter henger portrettet av Axel Holst i 10. etasje i Lucy Smiths hus på Blindern. Verkets datering er usikkert, men bildet ble kjøpt opp at universitetet  i 1926.<ref name=":1">Uberg "Axel Holst"</ref>
 +
 
 +
Portrettet av Holst er i stor grad preget av Sinding-Larsens mer tradisjonelle holdninger til billedkunsten. Kunstneren var opptatt av den naturlige opplevelsen av bildet. Han var blant annet inspirert av ung-renessansen og tilhørte den dansk-florentiske stilretningen som dyrket linje og formens skjønnhet. Han tok tydelig avstand fra samtidens kunst-strømninger. Sinding-Larsen mente det var viktig å ikke gi etter for herskende smak, moter eller retninger, og til tross for kritikk fra kunstkritikere forble dette et aspekt han levde etter gjennom hele sin karriere.<ref>Store norske leksikon s.v.  "Kristofer Sinding-Larsen"</ref>  
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
Bruk Chicago-malen
+
Barnet, Sylvan. ''A Short Guide to Writing about Art'', Tenth ed. Tufts University: Pearson Prentice Hall, 2010.
 +
 
 +
Danbolt, Gunnar, ''Norsk Kunsthistorie.'' 3. utg. Oslo: Det norske samlaget, 2009.
 +
 
 +
Kvist, Kjetil. "''Kronprinsens Gullmedalje"''. Universitetet i Oslo. 2012. [Hentet 4.11.2019] https://www.muv.uio.no/uios-historie/epoker/1811-1870/kronprinsen-kvist-010907.html
 +
 
 +
Mørstad, Erik, ''Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk.'' Oslo : Ad notam Gyldendal, 1996.
  
Barnet, Sylvan. ''A Short Guide to Writing about Art'', Tenth ed. 2010. Tufts University: Pearson Prentice Hall
+
Pooke and Newall. ''Art History - the Basics.'' London and New York: Routledge, 2008.
  
Danbolt, Gunnar, ''Norsk Kunsthistorie,'' Det norske samlaget, Oslo, 3. utgave, 2009
+
Frølich, Agnes H. S.v. "''Kristofer Sinding-Larsen''". ''Norsk biografisk leksikon,'' online. https://nbl.snl.no/Kristofer_Sinding-Larsen [Lesedato 3.11.2019.]
  
Mørstad, Erik, ''Malerileksikon : teknikker, motivtyper og estetikk,'' Oslo : Ad notam Gyldendal, 1996
+
Skålevåg, Svein Atle. "''Axel Holst''". Store Norske Leksikon, 2014. [Hentet 4.11.2019] https://nbl.snl.no/Axel_Holst
  
Pooke and Newall, ''Art History - the Basics,'' The Basics, London and New York, 2008. Routledge.
+
Skålevåg, Svein Atle "''Frederik Holst''". Store Norske Leksikon, 2014. [Hentet 4.11.2019] https://nbl.snl.no/Frederik_Holst
  
Store norske leksikon s.v. «Kristofer Sinding-Larsen». https://nbl.snl.no/Kristofer_SindingLarsen
+
Uberg, Ulla. "Axel Holst.Professor i medisin og rektor fra 1919 til 1921." Universitetet i Oslo, Portrettmaleri på Blindern. Oppdatert 19. mai 2011.  
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 13:31

Professor Axel Holst er et rektor-portrett malt av Kristofer Sinding-Larsen. Maleriet er udatert, men innkjøpt av UiO i 1926. Utførelsen er olje på lerret og måler 77,5 x 64 cm.

Motivbeskrivelse

Kristofer Sinding-Larsen, Professor Axel Holst, 1920-1926. Foto: UiO/Arthur Sand.
Portrettet viser professoren i halvfigur, sittende foran en bokhylle. Figuren er dreid mot venstre og fyller store deler av billedflaten. Han er kledt i mørk dress med hvit skjorte under, og fra lommen henger en ur-lenke. I høyre hånd holder han en pipe og den andre hånden holder fast i plagget ved brysthøyde. Plasseringen av hendene leder oppmerksomheten opp mot ansiktet som er sentrum for vår betraktning.

Håret og ansiktstrekkene er detaljert utført, med tydelige linjer rundt øynene, i pannen og ved kinnet. Blikkretningen er til siden for betrakteren, som om han ser ut av et vindu. Selvet blikket er uttrykksfullt; både underfundig og ettertenksomt. Munnvikene er trukket lett oppover og danner et svakt smil, det er et vennlig ansikt som fremstilles.

Fargene i maleriet er naturalistiske. Klærne er malt i kjølig blåsvart og står i kontrast til den varme, mørkebrune fargen på bøkene i bakgrunnen. Lyset kommer fra venstre og oppleves som naturlig dagslys, ansiktet og hendene reflekteres og skinner opp. Denne kontrasten mellom det varme og det kalde, det mørke og det lyse retter fokus på den portretterte slik at han trer tydelig frem i bildet.

Penselstrøkene er utført jevnt og presist, med tydelig vekt på konturlinjer. I plaggene er det store helhetlige flater med grovere tekstur og tydelige malerretninger. De horisontale og vertikale retningene i bakgrunnen danner et bakteppe som gir lite romlig følelse, men ved å plassere figuren på skrå, formes det tredimensjonale og gir plastisitet til bildet. Det er kroppens retning og form som gir dybdeeffekt til billedflaten.

Portrett, historikk og kontekst

Et portrett er en billedmessig fremstilling av en bestemt person med vekt på individuelle trekk og tolkning av personlighet. En kunstner som får et slik oppdrag bør bli kjent med vedkommende for så å forsøke å bringe frem et ytre og indre bilde av personen. Tradisjonelt er portretter ofte stiliserte for å gjengi modellens personlighet.[1] Hvilken del av modellens karakter som legges vekt på er i stor grad opp til kunstnerens oppfatning, men den portretterte kan også gjøre sitt for å gi et ønsket uttrykk.[2] Kunsthistoriker Gunnar Danbolt snakker om å "meistra den vanskelege balansen mellom portrettlikskap og ein målerisk og koloristisk fylde som gjer bilda interresante i seg sjølv".[3] I visse tilfeller kan et portrettmaleri si mer om kunstneren og vedkommendes samtid enn om den portretterte.[4]

I en analyse av dette portrettet er det en rekke elementer som forteller betrakteren noe om den avbildedes posisjon og kunstnerens ønske om å fremstille motivet på en bestemt måte. I flere av Sindig-Larsens portrettmalerier blir betrakteren vitne til en vektlegging av særpreg og karakter hos den avbildede. Med utgangspunkt i hans kunstneriske tilhørighet arbeidet han ut i fra en dyrkelse av linjer og formers kjølige skjønnhet.[5]

Dette portrettet av Axel Holst har tydelige referanser til renessansekunst og det er naturlig å forsøke å plassere verket i de fem begrepsparene som kunstteoretikeren Heinrich Wölfflin lanserte i 1915.[6] I dette portrettet ser vi at den kroppslige komposisjonen skaper linjer og retninger, og bokhyllene danner horisontale og vertikale retninger i et slags rutenett i bakgrunnen. Kontrasten mellom lys og skygge skaper ulike plan og sjikt i dybden. Her er professoren plassert på et kontor eller i et bibliotek, noe som er en naturlig plassering for den portretterte og dermed får betrakteren tilstrekkelig informasjon om kontekst og sted. I dette portrettet finner vi elementer som antyder et mangfoldig uttrykk; pipen, bekledningen, klokkesnoren og detaljer på bokryggene. Dette gir betrakteren rom for å fokusere på ulike elementer i ett og samme bildet. Et klart kjennetegn på Sinding-Larsens kunst er hvordan bildet er malt i en ren og klar stil, hvor former og linjer er av tydelig karakter, og fargene er holdt i en ren og kjølig tone. Ved hjelp av Wölfflins metode kan vi plassere verket i en stil, og Sinding Larsens portrett faller innenfor den klassiske kunsten.

Biografi av Axel Holst

Axel Holst ble født 6. september 1860 i en akademisk familie. Han utdannet seg som lege, akkurat som både hans far og farfar.[7][8] Holst hadde sin utdannelse fra Universitetet i Kristiania, der han avla siste eksamen i medisin i 1884. Holst hadde stor interesse for faget hans, spesielt bakteriologi og hygiene. I årene 1885-1888 var han i Kiel, København og Paris, hvor han studerte blant annet bakteriologiske metoder og gjærsopp.[7] I denne perioden skrev han en besvarelse på Universitetets prisoppgave: "Om Mikroorganismernes Forhold til suppurative Processer". For denne oppgaven ble han tildelt kronprinsens gullmedalje for 1887.[9] I 1893 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi på Universitetet i Kristiania.[7]

I 1901 reiste han til India på egen bekostning for å studere sykdommer, blant annet mangelsykdommen beri-beri. Samme år ble han utnevnt til dekan for det medisinske fakultet, som han forble fram til 1903.[7] I 1907 var han medvirkende i påvisningen av at skjørbuk er en mangelsykdom, som kan leges ved tilskudd av vitamin C. Hans arbeid med C-vitaminets kjemi bidro til å legge grunnlaget for moderne vitaminforskning. For hans arbeid med skjørbuk og beri-beri mottok han Fridtjof Nansen prisen i 1918.[7] I årene 1919-21 var han Universitetets rektor. [7]

Axel Holst hadde angivelig en vittig personlighet. Ifølge kunsthistoriker Ulla Uberg, har Holst selv skrevet på et portrett av ham: "Det er igrunden svært morsomt at leve”.[10] Han var også engasjert i fagene hans. Stillingen som professor i hygiene og bakteriologi beholdt han til måtte gå av grunnet alder i 1931. Han var allikevel i privat praksis fram til hans død i samme år.[7]

Verkskontekst

Kristofer Sinding-Larsen var en allsidig kunstner som arbeidet med flere ulike motiver, samtidig som han var en mye benyttet portrettør. [11] Han malte portretter av flere kjente personer som blant annet Ludvig Ludvigsen Daae og Georg Francis Hagerup, så vel som professor Axel Holst. Sinding-Larsens portrett av Axel Holst hører til Universitetet i Oslos portrettsamling. I likhet med flere rektorportretter henger portrettet av Axel Holst i 10. etasje i Lucy Smiths hus på Blindern. Verkets datering er usikkert, men bildet ble kjøpt opp at universitetet i 1926.[10]

Portrettet av Holst er i stor grad preget av Sinding-Larsens mer tradisjonelle holdninger til billedkunsten. Kunstneren var opptatt av den naturlige opplevelsen av bildet. Han var blant annet inspirert av ung-renessansen og tilhørte den dansk-florentiske stilretningen som dyrket linje og formens skjønnhet. Han tok tydelig avstand fra samtidens kunst-strømninger. Sinding-Larsen mente det var viktig å ikke gi etter for herskende smak, moter eller retninger, og til tross for kritikk fra kunstkritikere forble dette et aspekt han levde etter gjennom hele sin karriere.[12]

Litteratur

Barnet, Sylvan. A Short Guide to Writing about Art, Tenth ed. Tufts University: Pearson Prentice Hall, 2010.

Danbolt, Gunnar, Norsk Kunsthistorie. 3. utg. Oslo: Det norske samlaget, 2009.

Kvist, Kjetil. "Kronprinsens Gullmedalje". Universitetet i Oslo. 2012. [Hentet 4.11.2019] https://www.muv.uio.no/uios-historie/epoker/1811-1870/kronprinsen-kvist-010907.html

Mørstad, Erik, Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo : Ad notam Gyldendal, 1996.

Pooke and Newall. Art History - the Basics. London and New York: Routledge, 2008.

Frølich, Agnes H. S.v. "Kristofer Sinding-Larsen". Norsk biografisk leksikon, online. https://nbl.snl.no/Kristofer_Sinding-Larsen [Lesedato 3.11.2019.]

Skålevåg, Svein Atle. "Axel Holst". Store Norske Leksikon, 2014. [Hentet 4.11.2019] https://nbl.snl.no/Axel_Holst

Skålevåg, Svein Atle "Frederik Holst". Store Norske Leksikon, 2014. [Hentet 4.11.2019] https://nbl.snl.no/Frederik_Holst

Uberg, Ulla. "Axel Holst.Professor i medisin og rektor fra 1919 til 1921." Universitetet i Oslo, Portrettmaleri på Blindern. Oppdatert 19. mai 2011.

Referanser

  1. Barnet, A Short Guide to Writing about Art, 97.
  2. Barnet, A Short Guide to Writing about Art, 98.
  3. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 257.
  4. Mørstad, Erik, Malerileksikon : teknikker, motivtyper og estetikk
  5. Frølich, s.v. «Kristofer Sinding-Larsen», Norsk biografisk leksikon, online.
  6. Pooke and Newall, Art History - the Basics, 23-24.
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 7,6 Skålevåg, Svein Atle, "Axel Holst". Store Norske Leksikon, 2014.
  8. Skålevåg, Svein Atle, "Frederik Holst". Store Norske Leksikon, 2014.
  9. Kvist, Kjetil. "Kronprinsens gullmedalje", Universitetet i Oslo, 2012.
  10. 10,0 10,1 Uberg "Axel Holst"
  11. Store norske leksikon s.v. "Kristofer Sinding-Larsen"
  12. Store norske leksikon s.v. "Kristofer Sinding-Larsen"