Forskjell mellom versjoner av «Professor Axel Holst»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m
m (Referanser)
Linje 25: Linje 25:
 
Barnet, Sylvan. ''A Short Guide to Writing about Art'', Tenth ed. 2010. Tufts University: Pearson Prentice Hall
 
Barnet, Sylvan. ''A Short Guide to Writing about Art'', Tenth ed. 2010. Tufts University: Pearson Prentice Hall
  
Danbolt, Gunnar, ''Norsk Kunsthistorie''
+
Danbolt, Gunnar, ''Norsk Kunsthistorie,'' Det norske samlaget, Oslo, 3. utgave, 2009
  
 
Mørstad, Erik, ''Malerileksikon : teknikker, motivtyper og estetikk''
 
Mørstad, Erik, ''Malerileksikon : teknikker, motivtyper og estetikk''
  
Pooke and Newall, ''Art History - the Basics''
+
Pooke and Newall, ''Art History - the Basics,'' 2008
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]

Revisjonen fra 4. nov. 2019 kl. 15:27

Professor Axel Holst er et rektor-portrett malt av Kristofer Sinding-Larsen. Maleriet er udatert, men innkjøpt av UiO i 1926. Utførelsen er olje på lerret og måler 77,5 x 64 cm.

Motivbeskrivelse

Kristofer Sinding-Larsen, Professor Axel Holst, 1920-1926. Foto: UiO/Arthur Sand.
Portrettet viser professoren i halvfigur, sittende foran en bokhylle. Figuren er dreid mot venstre og fyller store deler av billedflaten. Han er kledt i mørk dress med hvit skjorte under, og fra lommen henger en ur-lenke. I høyre hånd holder han en pipe og den andre hånden holder fast i plagget ved brysthøyde. Plasseringen av hendene leder oppmerksomheten opp mot ansiktet som er sentrum for vår betraktning.

Håret og ansiktstrekkene er detaljert utført, med tydelige linjer rundt øynene, i pannen og ved kinnet. Blikkretningen er til siden for betrakteren, som om han ser ut av et vindu. Selvet blikket er uttrykksfullt; både underfundig og ettertenksomt. Munnvikene er trukket lett oppover og danner et svakt smil, det er et vennlig ansikt som fremstilles.

Fargene i maleriet er naturalistiske. Klærne er malt i kjølig blåsvart og står i kontrast til den varme, mørkebrune fargen på bøkene i bakgrunnen. Lyset kommer fra venstre og oppleves som naturlig dagslys, ansiktet og hendene reflekteres og skinner opp. Denne kontrasten mellom det varme og det kalde, det mørke og det lyse retter fokus på den portretterte slik at han trer tydelig frem i bildet.

Penselstrøkene er utført jevnt og presist, med tydelig vekt på konturlinjer. I plaggene er det store helhetlige flater med grovere tekstur og tydelige malerretninger. De horisontale og vertikale retningene i bakgrunnen danner et bakteppe som gir lite romlig følelse, men ved å plassere figuren på skrå, formes det tredimensjonale og gir plastisitet til bildet. Det er kroppens retning og form som gir dybdeeffekt til billedflaten.

Portrett, historikk og kontekst

Et portrett er en billedmessig fremstilling av en bestemt person med vekt på individuelle trekk og tolkning av personlighet. En kunstner som får et slik oppdrag bør bli kjent med vedkommende for så å forsøke å bringe frem et ytre og indre bilde av personen. Tradisjonelt er portretter ofte stiliserte for å gjengi modellens personlighet.[1] Hvilken del av modellens karakter som legges vekt på er i stor grad opp til kunstnerens oppfatning, men den portretterte kan også gjøre sitt for å gi et ønsket uttrykk.[2] Kunsthistoriker Gunnar Danbolt snakker om å "meistra den vanskelege balansen mellom portrettlikskap og ein målerisk og koloristisk fylde som gjer bilda interresante i seg sjølv".[3] I visse tilfeller kan et portrettmaleri si mer om kunstneren og vedkommendes samtid enn om den portretterte.[4]

Dette portrettet av Axel Holst har så tydelige referanser til renessansekunst at det er naturlig å forsøke å plassere verket i de fem begrepsparene som kunstteoretikeren Heinrich Wölfflin lanserte i 1915.[5] Han sammenligner den klassiske kunsten opp mot den ikke-klassiske, eller mer konkret, renessansen mot barokken. Først er det det lineære kontra det maleriske; i dette portrettet ser vi at den kroppslige komposisjonen skaper linjer og retninger, i tillegg danner bokhyllens horisontale og vertikale retninger et slags rutenett i bakgrunnen. Det andre begrepet handler om plan og sjikt i kontrast til dybde. I dette portrettet er Axel Holst plassert helt i forgrunnen og han er kraftig belyst slik at han fremstår på et annet plan enn den mørke hyllen i bakgrunnen. Det tredje begrepet handler om motivet er lukket eller åpent. Her er professoren plassert på et kontor eller i et bibliotek. Det er en naturlig plassering for den portretterte og betrakteren får tilstrekkelig informasjon om kontekst og sted. Siden vi ikke trenger å bruke fantasien for å fullføre bildet, kan det derfor defineres som lukket. Det fjerde begrepet handler om mangfold i motsetning til enhet. I portrettet finner vi elementer som antyder et mangfoldig uttrykk; pipen, bekledningen, klokkesnoren og detaljer på bokryggene. Dette gir betrakteren rom for å fokusere på ulike elementer i ett og samme bildet. Det siste begrepet omhandler det klare mot det uklare. Dette er kanskje Sinding-Larsens tydeligste kjennetegn; bildet er malt i en ren og klar stil, hvor former og linjer er av tydelig karakter, og fargene holdt i en ren og kjølig tone. Ved hjelp av Wölfflins metode plasseres verket i en stil, og Sinding Larsens portrett faller innenfor den klassiske kunsten.

Biografi Axel Holst

Verkskontekst

Litteratur

Bruk Chicago-malen

Barnet, Sylvan. A Short Guide to Writing about Art, Tenth ed. 2010. Tufts University: Pearson Prentice Hall

Danbolt, Gunnar, Norsk Kunsthistorie, Det norske samlaget, Oslo, 3. utgave, 2009

Mørstad, Erik, Malerileksikon : teknikker, motivtyper og estetikk

Pooke and Newall, Art History - the Basics, 2008

Referanser

  1. Barnet, Sylvan. A Short Guide to Writing about Art, s. 97
  2. Barnet, Sylvan. A Short Guide to Writing about Art, s. 98
  3. Danbolt, Gunnar, Norsk Kunsthistorie, s.257
  4. Mørstad, Erik, Malerileksikon : teknikker, motivtyper og estetikk
  5. Pooke and Newall, Art History - the Basics, s 23-24