Forskjell mellom versjoner av «Professor Axel Holst»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Biografi av Axel Holst)
(Biografi av Axel Holst)
Linje 20: Linje 20:
 
== Biografi av Axel Holst ==
 
== Biografi av Axel Holst ==
 
Axel Holst ble født 6. september 1860 i en akademisk familie. Han utdannet seg som lege, akkurat som både hans far og farfar.<ref name=":0">Svein Atle Skålevåg, "Axel Holst". Store Norske Leksikon, 2014. <nowiki>https://nbl.snl.no/Axel_Holst</nowiki>
 
Axel Holst ble født 6. september 1860 i en akademisk familie. Han utdannet seg som lege, akkurat som både hans far og farfar.<ref name=":0">Svein Atle Skålevåg, "Axel Holst". Store Norske Leksikon, 2014. <nowiki>https://nbl.snl.no/Axel_Holst</nowiki>
</ref><ref>Svein Atle Skålevåg,»Frederik Holst». Store Norske Leksikon, 2014. <nowiki>https://nbl.snl.no/Frederik_Holst</nowiki></ref> Han var medvirkende i å påvise at skjørbuk er en mangelsykdom som kan leges ved tilskudd av C-vitamin. Hans arbeid med C-vitaminets kjemi bidro også til å legge grunnlaget for moderne vitaminforskning.<ref name=":0" /> Holst hadde sin utdannelse fra Universitetet i Kristiania, der han avla siste eksamen i medisin i 1884. Årene 1885-1888 var han i Kiel, København og Paris, hvor han studerte blant annet bakteriologiske metoder og gjærsopp. I denne perioden skrev han en besvarelse på Universistets prisoppave: "''Om Mikroorganismernes Forhold til suppurative Processer".'' For denne oppgaven fikk han kronprinsens gullmedalje for 1887. i 1893 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi på Universitetet i Kristiania. I 1901-03 ble han utnevnt til dekan for det medisinske fakultet, og i 1919-21 var han Universitetets rektor. <ref name=":0" />
+
</ref><ref>Svein Atle Skålevåg,»Frederik Holst». Store Norske Leksikon, 2014. <nowiki>https://nbl.snl.no/Frederik_Holst</nowiki></ref> Holst hadde sin utdannelse fra Universitetet i Kristiania, der han avla siste eksamen i medisin i 1884. Årene 1885-1888 var han i Kiel, København og Paris, hvor han studerte blant annet bakteriologiske metoder og gjærsopp. I denne perioden skrev han en besvarelse på Universistets prisoppave: "''Om Mikroorganismernes Forhold til suppurative Processer".'' For denne oppgaven fikk han kronprinsens gullmedalje for 1887.<ref name=":0" /> i 1893 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi på Universitetet i Kristiania. Holst hadde stor interesse for faget hans. I 1901 reiste han til india på egen bekostning for å studere sykdommer, blant annet mangelsykdommen beri-beri. Samme år ble han utnevnt til dekan for det medisinske fakultet, fram til 1903.<ref name=":0" /> I 1907 var han medvirkende i påvisningen av at skjørbuk er en mangelsykdom, som kan leges ved tilskudd av vitamin C. Hans arbeid med C-vitaminets kjemi bidro til å legge grunnlaget for moderne vitaminforskning. For hans arbeid med skjørbuk og beri-beri mottok han Fridtjof Nansen prisen i 1918.<ref name=":0" />  I årene 1919-21 var han Universitetets rektor. <ref name=":0" /> Axel Holst hadde angivelig en vittig personlighet. Ifølge kunsthistoriker Ulla Uberg, har Holst selv skrevet på et portrett av ham: "Det er igrunden svært morsomt at leve”.<ref name=":1" />
  
 
== Verkskontekst ==
 
== Verkskontekst ==
Kristofer Sinding-Larsen var en allsidig kunstner og en mye brukt portrettør. <ref>Store norske leksikon s.v. "Kristofer Sinding-Larsen"</ref> Han malte portretter av flere kjente personer, inkludert professor Axel Holst. Sinding-Larsens portrett av Axel Holst hører til Universitetet i Oslos portrettsamling. I likhet med flere rektorportretter henger portrettet av Axel Holst i 10. etasje i Lucy Smiths hus på Blindern. Verkets datering er usikkert, men bildet ble kjøpt opp at universitetet  i 1926.<ref>Uberg «Portrett av Axel Holst»</ref> Portrettet av Holst er i stor grad preget av Sinding-Larsens tradisjonelle holdninger til billedkunsten. Han var blant annet inspirert av den dansk-florentiske stilretningen, og han tok avstand fra samtidens kunst-strømninger. Han mente det var viktig å ikke gi etter for herskende smak, moter eller retninger, og dette var prinsipper han levde etter gjennom hele sitt liv.<ref>Store norske leksikon s.v.  "Kristofer Sinding-Larsen"</ref>   
+
Kristofer Sinding-Larsen var en allsidig kunstner og en mye brukt portrettør. <ref>Store norske leksikon s.v. "Kristofer Sinding-Larsen"</ref> Han malte portretter av flere kjente personer, inkludert professor Axel Holst. Sinding-Larsens portrett av Axel Holst hører til Universitetet i Oslos portrettsamling. I likhet med flere rektorportretter henger portrettet av Axel Holst i 10. etasje i Lucy Smiths hus på Blindern. Verkets datering er usikkert, men bildet ble kjøpt opp at universitetet  i 1926.<ref name=":1">Uberg «Portrett av Axel Holst»</ref> Portrettet av Holst er i stor grad preget av Sinding-Larsens tradisjonelle holdninger til billedkunsten. Han var blant annet inspirert av den dansk-florentiske stilretningen, og han tok avstand fra samtidens kunst-strømninger. Han mente det var viktig å ikke gi etter for herskende smak, moter eller retninger, og dette var prinsipper han levde etter gjennom hele sitt liv.<ref>Store norske leksikon s.v.  "Kristofer Sinding-Larsen"</ref>   
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==

Revisjonen fra 4. nov. 2019 kl. 21:08

Professor Axel Holst er et rektor-portrett malt av Kristofer Sinding-Larsen. Maleriet er udatert, men innkjøpt av UiO i 1926. Utførelsen er olje på lerret og måler 77,5 x 64 cm.

Motivbeskrivelse

Kristofer Sinding-Larsen, Professor Axel Holst, 1920-1926. Foto: UiO/Arthur Sand.
Portrettet viser professoren i halvfigur, sittende foran en bokhylle. Figuren er dreid mot venstre og fyller store deler av billedflaten. Han er kledt i mørk dress med hvit skjorte under, og fra lommen henger en ur-lenke. I høyre hånd holder han en pipe og den andre hånden holder fast i plagget ved brysthøyde. Plasseringen av hendene leder oppmerksomheten opp mot ansiktet som er sentrum for vår betraktning.

Håret og ansiktstrekkene er detaljert utført, med tydelige linjer rundt øynene, i pannen og ved kinnet. Blikkretningen er til siden for betrakteren, som om han ser ut av et vindu. Selvet blikket er uttrykksfullt; både underfundig og ettertenksomt. Munnvikene er trukket lett oppover og danner et svakt smil, det er et vennlig ansikt som fremstilles.

Fargene i maleriet er naturalistiske. Klærne er malt i kjølig blåsvart og står i kontrast til den varme, mørkebrune fargen på bøkene i bakgrunnen. Lyset kommer fra venstre og oppleves som naturlig dagslys, ansiktet og hendene reflekteres og skinner opp. Denne kontrasten mellom det varme og det kalde, det mørke og det lyse retter fokus på den portretterte slik at han trer tydelig frem i bildet.

Penselstrøkene er utført jevnt og presist, med tydelig vekt på konturlinjer. I plaggene er det store helhetlige flater med grovere tekstur og tydelige malerretninger. De horisontale og vertikale retningene i bakgrunnen danner et bakteppe som gir lite romlig følelse, men ved å plassere figuren på skrå, formes det tredimensjonale og gir plastisitet til bildet. Det er kroppens retning og form som gir dybdeeffekt til billedflaten.

Portrett, historikk og kontekst

Et portrett er en billedmessig fremstilling av en bestemt person med vekt på individuelle trekk og tolkning av personlighet. En kunstner som får et slik oppdrag bør bli kjent med vedkommende for så å forsøke å bringe frem et ytre og indre bilde av personen. Tradisjonelt er portretter ofte stiliserte for å gjengi modellens personlighet.[1] Hvilken del av modellens karakter som legges vekt på er i stor grad opp til kunstnerens oppfatning, men den portretterte kan også gjøre sitt for å gi et ønsket uttrykk.[2] Kunsthistoriker Gunnar Danbolt snakker om å "meistra den vanskelege balansen mellom portrettlikskap og ein målerisk og koloristisk fylde som gjer bilda interresante i seg sjølv".[3] I visse tilfeller kan et portrettmaleri si mer om kunstneren og vedkommendes samtid enn om den portretterte.[4]

I en analyse av dette portrettet er det en rekke elementer som forteller betrakteren noe om den avbildedes posisjon og kunstnerens ønske om å fremstille motivet på en bestemt måte. I flere av Sindig-Larsens portrettmalerier blir betrakteren vitne til en vektlegging av særpreg og karakter hos den avbildede. Med utgangspunkt i hans kunstneriske tilhørighet arbeidet han ut i fra en dyrkelse av linjer og formers kjølige skjønnhet.[5]

Dette portrettet av Axel Holst har tydelige referanser til renessansekunst og det er naturlig å forsøke å plassere verket i de fem begrepsparene som kunstteoretikeren Heinrich Wölfflin lanserte i 1915.[6] I dette portrettet ser vi at den kroppslige komposisjonen skaper linjer og retninger, og bokhyllene danner horisontale og vertikale retninger i et slags rutenett i bakgrunnen. Kontrasten mellom lys og skygge skaper ulike plan og sjikt i dybden. Her er professoren plassert på et kontor eller i et bibliotek, noe som er en naturlig plassering for den portretterte og dermed får betrakteren tilstrekkelig informasjon om kontekst og sted. I dette portrettet finner vi elementer som antyder et mangfoldig uttrykk; pipen, bekledningen, klokkesnoren og detaljer på bokryggene. Dette gir betrakteren rom for å fokusere på ulike elementer i ett og samme bildet. Et klart kjennetegn på Sinding-Larsens kunst er hvordan bildet er malt i en ren og klar stil, hvor former og linjer er av tydelig karakter, og fargene er holdt i en ren og kjølig tone. Ved hjelp av Wölfflins metode kan vi plassere verket i en stil, og Sinding Larsens portrett faller innenfor den klassiske kunsten.

Biografi av Axel Holst

Axel Holst ble født 6. september 1860 i en akademisk familie. Han utdannet seg som lege, akkurat som både hans far og farfar.[7][8] Holst hadde sin utdannelse fra Universitetet i Kristiania, der han avla siste eksamen i medisin i 1884. Årene 1885-1888 var han i Kiel, København og Paris, hvor han studerte blant annet bakteriologiske metoder og gjærsopp. I denne perioden skrev han en besvarelse på Universistets prisoppave: "Om Mikroorganismernes Forhold til suppurative Processer". For denne oppgaven fikk han kronprinsens gullmedalje for 1887.[7] i 1893 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi på Universitetet i Kristiania. Holst hadde stor interesse for faget hans. I 1901 reiste han til india på egen bekostning for å studere sykdommer, blant annet mangelsykdommen beri-beri. Samme år ble han utnevnt til dekan for det medisinske fakultet, fram til 1903.[7] I 1907 var han medvirkende i påvisningen av at skjørbuk er en mangelsykdom, som kan leges ved tilskudd av vitamin C. Hans arbeid med C-vitaminets kjemi bidro til å legge grunnlaget for moderne vitaminforskning. For hans arbeid med skjørbuk og beri-beri mottok han Fridtjof Nansen prisen i 1918.[7] I årene 1919-21 var han Universitetets rektor. [7] Axel Holst hadde angivelig en vittig personlighet. Ifølge kunsthistoriker Ulla Uberg, har Holst selv skrevet på et portrett av ham: "Det er igrunden svært morsomt at leve”.[9]

Verkskontekst

Kristofer Sinding-Larsen var en allsidig kunstner og en mye brukt portrettør. [10] Han malte portretter av flere kjente personer, inkludert professor Axel Holst. Sinding-Larsens portrett av Axel Holst hører til Universitetet i Oslos portrettsamling. I likhet med flere rektorportretter henger portrettet av Axel Holst i 10. etasje i Lucy Smiths hus på Blindern. Verkets datering er usikkert, men bildet ble kjøpt opp at universitetet i 1926.[9] Portrettet av Holst er i stor grad preget av Sinding-Larsens tradisjonelle holdninger til billedkunsten. Han var blant annet inspirert av den dansk-florentiske stilretningen, og han tok avstand fra samtidens kunst-strømninger. Han mente det var viktig å ikke gi etter for herskende smak, moter eller retninger, og dette var prinsipper han levde etter gjennom hele sitt liv.[11]

Litteratur

Barnet, Sylvan. A Short Guide to Writing about Art, Tenth ed. Tufts University: Pearson Prentice Hall, 2010.

Danbolt, Gunnar, Norsk Kunsthistorie. 3. utg. Oslo: Det norske samlaget, 2009.

Mørstad, Erik, Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo : Ad notam Gyldendal, 1996.

Pooke and Newall. Art History - the Basics. London and New York: Routledge, 2008.

Frølich, Agnes H. S.v. "Kristofer Sinding-Larsen". Norsk biografisk leksikon, online. https://nbl.snl.no/Kristofer_Sinding-Larsen [Lesedato 3.11.2019.]

Skålevåg, Svein Atle. "Axel Holst". Store Norske Leksikon, 2014. https://nbl.snl.no/Axel_Holst

Skålevåg, Svein Atle "Frederik Holst". Store Norske Leksikon, 2014. https://nbl.snl.no/Frederik_Holst

Referanser

  1. Barnet, A Short Guide to Writing about Art, 97.
  2. Barnet, A Short Guide to Writing about Art, 98.
  3. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 257.
  4. Mørstad, Erik, Malerileksikon : teknikker, motivtyper og estetikk
  5. Frølich, s.v. «Kristofer Sinding-Larsen», Norsk biografisk leksikon, online.
  6. Pooke and Newall, Art History - the Basics, 23-24.
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 Svein Atle Skålevåg, "Axel Holst". Store Norske Leksikon, 2014. https://nbl.snl.no/Axel_Holst
  8. Svein Atle Skålevåg,»Frederik Holst». Store Norske Leksikon, 2014. https://nbl.snl.no/Frederik_Holst
  9. 9,0 9,1 Uberg «Portrett av Axel Holst»
  10. Store norske leksikon s.v. "Kristofer Sinding-Larsen"
  11. Store norske leksikon s.v. "Kristofer Sinding-Larsen"