Forskjell mellom versjoner av «Professor Francis Bull»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Heiberg Bull.jpeg|thumb|<span lang="EN-US">Jean Heiberg, ''Professor Francis Bull, ''1964. Foto: Ukjent. </span>|442x442px]]Se også Professor [[Francis Bull]] av [[Per Palle Storm]].   
+
[[Fil:Heiberg Bull.jpeg|thumb|<span lang="EN-US">Jean Heiberg, ''Professor Francis Bull, ''1964. Foto: Ukjent. </span>|442x442px]]Se også ''Professor [[Francis Bull]]'' (skulptur) av [[Per Palle Storm]].   
  
 
[[Fil:JeanHeiberg.JPG|thumb|400x400px|Eget foto av maleri på Det norske vitenskapsakademi. Portrett av Francis Bull, malt av Jean Heiberg 1965. ]]
 
[[Fil:JeanHeiberg.JPG|thumb|400x400px|Eget foto av maleri på Det norske vitenskapsakademi. Portrett av Francis Bull, malt av Jean Heiberg 1965. ]]

Revisjonen fra 28. okt. 2016 kl. 12:59

Jean Heiberg, Professor Francis Bull, 1964. Foto: Ukjent.
Se også Professor Francis Bull (skulptur) av Per Palle Storm.
Eget foto av maleri på Det norske vitenskapsakademi. Portrett av Francis Bull, malt av Jean Heiberg 1965.

Beskrivelse av motivet

Verket Professor Francis Bull er laget av Jean Heiberg i 1964, og er idag plassert på en knallrød vegg i tredje etasje i biblioteksdelen av Georg Sverdrups hus ved Universitetet i Oslo. Det er en kulltegning på et lerret i lys gulgrå farge. Tegningen måler 100 x 80 cm, og har en tynn gulfarget ramme med gullkant, i tillegg til en tykk, kraftig ramme i brune sjatteringer.

Francis Bull er gjengitt i formatet som kalles knestykke, sittende i en stol. Han er pent antrukket i dress med slips, han har foldede hender, ansiktet er alvorlig men mildt. Stolen han sitter i er plassert noe mot venstre i bildet, mens hans positur er dreid en anelse mot høyre.

Kunstverket er en tegning og domineres av streker i forskjellig tykkelse. Strekene er myke og detaljerte i ansiktet, for så å bli mer markerte og upresise på kroppen og stolen. På skuldrene og ved den ene armen er det mange, kraftige linjer som er med på å lage skygger. Betraktet på avstand smelter linjene i tegningen mer sammen og gir et noe helhetlig preg, mens på nært hold blir det ufullendt, fragmentarisk og umodellert. Kullstiften er stedvis dratt ut, noe som tilføyer tegningen noe tekstur. Den røffe bruken av kullstiften gjør sitt til at tegningen oppleves som en skisse. En vertikal linje deler ansiktet løst i to, og de grove strekene i nedre del av bildet kan forståes slik at Heiberg målte opp og konstruerte dimensjoner og propsjoner hos Bull eller fanget opp karaktertrekk.

Det skisseaktige i tegningen kan kanskje bety at verket er et forarbeid til bestillingsverket Heiberg malte av Bull datert året etter, i 1965. Bestilleren var Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) der Bull var preses i 1965. På den ene siden vet vi at skisser var et viktig forarbeide for Heiberg. Tegningen har noe som kan minne om hjelpelinjer, blant annet i pannen (midtskillen som går nedover i ansiktet) og en strek fra stolen som går over beina til Bull. Det som taler for at det er et mer ferdigtenkt verk enn en skisse er at det er tegnet i forholdsvis stort format i forhold til andre tegninger Heiberg laget. Det er også laget på et lerret, med oljemalt bakgrunn og tegnet med kull. Mange av Heibergs skisser er blyanttegnet på små format. De to bildene har også noen ulikheter i komposisjonen, som motsatte sitteretninger og mer bakgrunn i maleriet, med et skrivebord og en bok i hånden. Siden maleriet fra 1965 var et bestillingsportrett kan man tenke seg at det hadde mer gitte rammer for utseende med tanke på fargebruken og størrelse, da det nok skulle passe inn i malerirommet sammen med de andre portrettene hos DNVA.

Om portrett, historikk og kontekst

Portretter setter noen krav til utførelse sammenliknet med andre genre innen malerikunst. Den portretterte skal gjenkjennes og plasseres i sosiokulturell kontekst etter sin sosiale rolle og stand innenfor sin samtids kunstneriske konvensjoner,  “verket skal være en markering av en person i sin samtid, (...) og ivareta ettermælet til den fremstilte”.[1] Hva som så karakteriserer den portretterte, hvilke særtrekk, personlighet og utstråling som fremhever personen som skal portretteres har blitt tolket ulikt av kunstnere til ulike tider. Kunstneren overfører personens indre vesen til lerretet ved hjelp av sitt særegne uttrykk, sin teknikk, virkemidler, visjon og kulturelle ståsted. Portrettene er en forestilling som gjenspeiler den portrettertes posisjon, i tråd med sosiokulturelle konvensjoner. 

I boken Norske portretter: Vitenskapsmenn skriver Francis Bull om forskjellige portretter og deres kunstnere. I den forbindelse nevner han mange ganger Heiberg, og berømmer ham for hans kunstneriske ferdigheter. Bull omtaler blant annet de mange portrettene som finnes av Jens Thiis, og skriver: ”Men det ypperste bilde av Jens Thiis, skyldes Jean Heiberg… Hele maleriet er en øyenslyst og en menneskelig opplevelse”.[2] Boken kom ut samme år som maleriet. Heiberg malte Bull for DNVA, og har mange eksempler på at Bull så på Heiberg som en stor kunstner i samtiden og mente han var god til å få fram personlighet i portrettene sine. Bull kommer ikke med noen spesifikke kommentarer på maleriet (eller tegningen) Heiberg laget av ham.

DNVA har tradisjon for å bestille portrett av sitt lederskap, og vi kan anta at Heiberg fikk i oppdrag å male Bull i den samme tradisjonen som de andre maleriene i Vitenskapsakademiet, nemlig slik at de viste mer av personligheten til den portretterte. De fleste maleriene i DNVA er fra 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet. En periode der realistiske fremstillinger var mer vanlig innen portrettkunsten.

  1. Uglestad, Portretter 1814-2014, 11
  2. Francis, Norske Portretter: Vitenskapsmenn, 103

Biografi Francis Bull

Francis Bull (1887-1974) var professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania/Oslo i mer enn 35 år.[1] Han var kjent som en svært dyktig foreleser, og som eneste professor i norsk litteratur i over 30 år fikk han meget stor innflytelse. Han satt tre år på Grini under krigen, der han også under fangenskapet var svært produktiv; både som forfatter og som foredragsholder for sine medfanger. Dette var mulig fordi han hadde en usedvanlig god hukommelse.

Han fortsatte med å holde foredrag og kåserier rundt om i landet og i radio etter krigen, og mot slutten av sin karriere også i TV, etter at det kom til Norge. Han var meget populær som folkeopplyser, og holdt mange delvis improviserte kåserier fra ulike felt av norsk kulturhistorie. Francis Bull var redaksjonssekretær og redaktør i litteraturtidsskriftet Edda, styreformann i Gyldendal Norsk Forlag og styremedlem i Nationaltheatret. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, og fikk også mange utenlandske ordener i tillegg til å bli kreert til æresdoktor ved Århus Universitet. Francis Bull var preses i Det Norske Videskaps-Akademi i 1941 og vekselvis preses og visepreses i 1945-1957.

Verkskontekst

Jean Heiberg møtte innovative og modernistiske ideer, tanker og holdninger på sine mange opphold i utlandet, til blant annet Frankrike og Tyskland. Paul Cezanne og Henri Matisse med sin post-impresjonistiske stil, ble en påvirkningskraft og inspirasjonskilde. Sistnevnte ble læremester for Heiberg tidlig på 1900 tallet. Han ble den første norske Matisse­ eleven. Flere av hans nære malervenner, blant annet Henrik Sørensen, reiste også til Paris og ble elev av Matisse. Han mente at det viktigste var å stimulere studentenes egne særtrekk og kunstneriske personligheter. Heiberg sluttet på akademiet i 1910, da Matisse mente at han burde arbeide selvstendig. Cezanne fikk senere større innflytelse enn Matisse på Heibergs billedspråk.

Heiberg blir sett på som både en fornyer og en som videreførte tradisjoner. Heiberg malte for det meste oljemalerier, men gikk på sine eldre dager også over til å male en del akrylmalerier. Tegning var alltid en viktig del av hans forarbeide. Heibergs tegninger var presise og konstruktive i formen og kan nesten virke tørre i sin enkle nøkternhet. Noen av hans tidlige skisser og studier viser hvordan han tegnet opp vertikale og horisontale linjer og plasserte figurene innenfor disse. Vi kan se det blant annet i studiet til Søsken som ligger i KUB. Heiberg var inspirert av Georg Jacobsen og hans konstruktive komposisjon i den senere del av sin kunstnerkarriere.

Heiberg spilte en sentral rolle for utviklingen av modernismen i Norge. Han var professor på Kunstakademiet i Oslo i 20 år. Heiberg kalte seg selv figurmaler og det er hans portretter, figur-­ og gruppebilder som regnes som høydepunkter i hans samlede produksjon.

Bibliografi

”Francis Bull.” Store norske leksikon (2005-2007) online, oppsøkt 9.9.2015. https://nbl.snl.no/Francis_Bull​

Store norske. Norsk biografisk leksikon. https://nbl.snl.no/francis_bull (accessed September 2, 2015).

Norsk kunstnerleksikon. https://nkl.snl/jean_heiberg (accessed September 4, 2015).

Uglestad, Janike Sverdrup. Portretter 1814-2014. Sem og Stenersen forlag, 2014.

Bull, Francis. Norske portretter: Vitenskapsmenn. Oslo: Gyldendal, 1965
  1. Store norske leksikon, s.v. "Francis Bull"