Forskjell mellom versjoner av «Professor Francis Bull (skulptur)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(87 mellomliggende revisjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Bysten ''Professor Francis Bull ''ble laget av [[Per Palle Storm]] på oppdrag fra Gyldendal forlag i 1969.
+
Se også [[Professor Francis Bull|''Professor Francis Bull'']] (kulltegning) av [[Jean Heiberg]].  
Francis Bull var styreformann i forlaget fra 1925 til 1968<ref>Norsk
 
Bibliografisk Leksikon online s.v. «Francis Bull» av Store Norske Leksikon,
 
oppsøkt 10.09.2015 https://nbl.snl.no/Francis_Bull </ref>. Bysten er en upolert bronsestøpning (Storms foretrukne materiale<ref>Bjerke og Møller, ''Per Palle Storm'', 15.</ref>) og står på en rektangulær kubisk sokkel av slipt granitt. Skulpturen var opprinnelig plassert i Henrik Wergelands hus<ref name=":0">''Norsk biografisk leksikon online'', s.v. «Francis Bull».</ref>(byggeår 1960) , men  befinner seg i dag i tredje etasje i det humanistiske- og samfunnsvitenskaplige bibliotek i den nyere bygningen Georg Sverdrups hus (byggeår 1999). Verket er en naturalistisk framstilling av modellen og når man sammenligner den med et fotografi av professoren, er portrettlikheten slående. Det er nettopp de realistiske trekkene i bysten som reflekterer [[Per Palle Storm|Per Palle Storms]] kunstneriske overbevisning. Verket befinner seg nå bibliotekets tredje
 
etasje, hvor avdelingen for litteraturvitenskap er, her kan man også finne et tegnet portrett av professoren.[[Fil:PStorm Bull.jpeg|thumb|466x466px|<span lang="EN-US">Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, ''1969. Foto: Ukjent.</span>
 
  
]]
+
Portrettbysten ''Professor Francis Bull'' er utført av billedhuggeren [[Per Palle Storm]], på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.<ref name=":1">Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16. </ref>[[Fil:Francis Bull 1969.png|thumb|349x349px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21.04.1969. Foto: Aftenposten.]]   
  
== ''Professor Francis Bull'' ==
+
[[Fil:Professor Francis Bull.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]
 +
     
  
=== Skulpturens utforming ===
+
== Motivbeskrivelse ==
Bysten er noe overdimensjonert med en utstrekning på cirka 50 cm x 30 cm. Den har en symmetrisk frontalitet i forhold til tilskueren. Professorens blikk er rettet fremover, og det er ingen vridning i den avbildede kroppen. Overkroppen er avkuttet like innenfor skuldrene, og smalner inn før den avskjæres med en vannrett linje i magepartiet. Den konkave baksiden til bysten fremhever kurvaturen i skulpturen, samtidig som den leder oppmerksomheten til fronten av bysten. Kunstneren har kanskje gjort dette for å få frem professor den portrettertes ansikt tydeligere; det er professorens hode som blir viktigst for å få frem hans personlighet.
+
Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.<ref>Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.</ref> Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy.    
  
Bysten fremstiller Bull mot slutten av sitt liv og det naturalistisk utformede ansiktet byr ikke på noen form for forskjønnelse. Alle linjer, rynker, poser og ujevnheter er tatt med. De store ørene og den store nesen som er typisk for et aldrende menneske er også realistisk framstilt.
+
Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.<ref>Aamold, ”Per Palle Storms skulpturer: Et tolkningsforsøk”, 8.</ref> Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)<ref>Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”.</ref> skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk.  
[[Fil:Francis bull-foto.jpg|thumb|Francis Bull. Foto fra 1969. Gyldendal Norsk Forlag. Hentet fra [https://snl.no/Francis_Bull Store Norske Leksikon Online].]]
+
[[Fil:Professor_Francis_Bull_2.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]
Professor Bull er avbildet iført dress og slips, men figuren blir mindre detaljert jo lenger unna ansiktet man kommer, parallelt med at overflaten på skulpturen også fremstår som grovere. Overkroppen er framstilt på en nærmest tilfeldig måte, uten hensyn til stramme eller realistiske linjer. Fingeravtrykk fra kunstneren står fortsatt igjen, og den originale leirens stoffkarakter skinner gjennom. Dette gir tilskueren et inntrykk av at portrettet så å si trer frem fra modelleringsmaterialet.
 
  
== Per Palle Storm ==
+
== Formale virkemidler ==
 +
Det realistisk fremstilte ansiktet står som en klar kontrast til den synlige delen av torsoen, hvor fremstillingen blir grovere og tilsynelatende mer tilfeldig jo lenger ned på bysten man kommer. Her skinner det gjennom at verket først ble formet i leire- det klumpete, myke materialet ligger i tykke lag på overkroppen, og bronsen gjengir disse egenskapene etter støpingen. Dette blir til et gjentagende mønster av tilfeldige, organiske former. Overflaten viser tydelige tegn på bruk av redskaper under utformingen, og man ser markante, harde innrisninger spesielt ved håret og kinnbena. Disse innrisningene kan minne om skravering i en tegning, og gir dybde til skulpturen. I sentrum av ansiktet finner man derimot et mer detaljert og gjennomarbeidet uttrykk.
  
=== Innflytelse i Norge ===
+
Bronsen bysten er støpt i, har startet å irre, derav endring i fargen. Bronsen er mørk brun, med lysere partier i varme toner, blant annet inne i ørene og på halsen. Overflaten er matt, men disse lysere områdene har et subtilt skimmer. Den grove teksturen blir understreket av rester av hvitt materiale i bystens ujevnheter, noe som kan tenkes å være gipsrester fra støpingsprosessen. Ved å være plassert på en høy sokkel, ser vi bysten fra et froskeperspektiv. Der hvor bysten er avskjært ved skuldrene, blir det skapt oppadgående linjer som strekker seg en anelse ut til sidene, og lager en svak trekantet form. Sammen med de loddrette linjene fra jakkeslagene og slipset, trekker dette blikket vårt oppover og fokuset blir på ansiktet.  
[[Per Palle Storm]], født 1910 i København, er en kjent norsk billedhugger, tegner og grafikkarbeider. Som ung student i Buenos Aires tok han de første stegene til å bli en kunstner ved å modellere en byste, som han fikk i oppgave. Livet hans var preget av mange utenlandsopphold. Blant annet Paris der Storm studerte klassisk skulptur og hans forbilde, den franske billedhuggeren Auguste Rodin. Storm vektla studier direkte etter naturen eller levende modell. Han karakteriserte seg selv som en ”innbitt, forbannet naturalist”. Han kom til Oslo i slutten av 20-årene og begynte på Kunstakademiet i 1930. Under krigen i 1943 opprettet Storm, sammen med Stinius Fredriksen, en illegal undervisning i skulptur. Sammen underviste dem også etter krigen, da ved Kunstakademiet. Det ble så i 1946 utlyst en professor stilling, som Storm fikk. I 1947 ble han utnevnt til professor ved Statens Kunstakademi til 1980 der han fikk en viktig rolle som professor i skulptur. Han ble mer enn bare en lærer, han ble et idol.
 
  
=== Storm og Rodin ===
+
Gjennom disse egenskapene ved portrettbysten, den grove overflaten mot det realistisk utformede ansiktet, viser Per Palle Storm sin tilstedeværelse i kunstverket, silk som ved noen av hans andre portrettbyster, ''Rolf Stenersen'' og ''Claes Gill.''<ref>Aamold, Thorkildsen og Vold, ''Per Palle Storm(1910-1994)'', 10-11.</ref> Man kan se kunstnerens håndlag med leiren, hans teknikker- samtidig som det gjør bysten mer levende. Når prosessen blir synliggjort på denne måten, kan man nærmest se for seg interaksjonen mellom modell og kunstner i atelieret da portrettet ble utformet.
Storm hadde gått i lære hos Tasso og Soler. Som selverklært  naturalist, vek Storm aldri ved sin tro til realismens og naturalismens relevans i kunsten. Samtidens kunststrømninger er allikevel å finne i verket, under bystens hode; overkroppen til professoren er stilisert og lite realistisk. Dessuten virker han ikke som et objekt, men som et enkeltindivid, noe som også kan peke mot modernisme. Denne bysten skiller seg fra Storms tidligere arbeiderstatuer ved rådhuset og Youngstorget, som er sosialrealistiske, mindre detaljfokuserte og med glattere overflate. Disse er dog også i bronse (som Storm foretrakk), og har en stolthet over seg. Oppdragsgiver er dessuten en helt annen, plasseringene vitner om ulike målgrupper og verkenes funksjoner er helt ulike. Den konkave utskjæringen i ryggen på baksiden av bysten, minner om [https://snl.no/Auguste_Rodin Auguste Rodin], som hadde som signatur å ødelegge avbildningen som han så mesterlig la opp til i skulpturenes overflater. Storm hevdet dessuten selv at Rodin var hans fremste forbilde, til tross for at skulpturene deres står langt fra hverandre i både uttrykk og innhold.
+
 
 +
== Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap ==
 +
 
 +
Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur.
 +
 
 +
I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Per Palle Storm''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 8. </ref>
 +
 
 +
Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.<ref>Bjerke og Møller, "''Per Palle Storm''", 18. </ref> Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er ''Arbeiderene'' (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. ''Arbeiderene'' skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.<ref>"''Byste av Francis Bull''", Aftenposten, 21.04.1969.</ref> Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Francis Bull''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 9.</ref>
 +
 
 +
==  Biografi Francis Bull ==
 +
Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. </ref> Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. </ref>  Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet.  
 +
 
 +
== Referanser ==
 +
<references />
  
=== Norsk kulturpersonlighet ===
 
[https://nbl.snl.no/Francis_Bull Francis Bull] (1897-1974) var en betydelig person innenfor norsk litteratur historie. Han fikk kongens gullmedalje for ''Holberg som historiker'' i 1913, og tok doktorgrad i 1916. Han ble utnevnt som professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo/Kristiania i 1920, hvor han arbeidet i over 35 år. Han var svært viktig for forskningen på felles litteraturen mellom Norge og Danmark, samtidig som han ønsket politisk frihet og ville få frem den nye nasjonens egne historiske liv. Han skrev biografiske verker om flere av våre viktigste forfattere, som Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, og gav et bredere helhetssyn på Norsk litteraturhistorie. Under andreverdenskrig ble han fengslet på Grini, hvor han satt i tre år. Her skrev han erindringsbøker og holdt taler og foredrag for sine medfanger, utfra sin gode hukommelse. ''Tretten taler på Grini'' ble siden en trykket bok .Gjennom intervjuer og kåserier på radio og i fjernsyn, ble han en kjent kulturpersonlighet.<ref name=":0" />
 
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
Bjerke, Øivind Storm og Arvid Møller. ''Per Palle Storm''. Oslo: Labyrinth Press, 2011.
+
Aamold, Svein, Åsmund Thorkildsen og Ståle Vold. ''Per Palle Storm(1910-1994). Gips - Terracotta - Tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes Hus, 1995.
 +
 
 +
Bjerke, Øivind Storm og Arild Møller, "''Per Palle Storm''". Oslo: Labrynth Press, 2011.
 +
 
 +
Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid
 +
 
 +
Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.
 +
 
 +
Norsk biografisk leksikon. "''Per Palle Storm''". 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm
 +
 
 +
Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie. 25.04.2016. http://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/georgsverdrupshus-itjonneland-260508.html    
 +
 
 +
Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” ''Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21. April 1969) 8.
 +
 
 +
== Eksterne lenker ==
  
''Norsk biografisk leksikon online''. S.v. «Francis Bull». Oppsøkt 9.9.2015. https://nbl.snl.no/Francis_Bull [[Kategori:Universitetet i Oslo]]
+
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Skulptur]]
 
[[Kategori:Skulptur]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 15. des. 2017 kl. 14:02

Se også Professor Francis Bull (kulltegning) av Jean Heiberg.

Portrettbysten Professor Francis Bull er utført av billedhuggeren Per Palle Storm, på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.[1]
Per Palle Storm, Professor Francis Bull, Morgennummer Aftenposten, nr. 180 (21.04.1969. Foto: Aftenposten.
Per Palle Storm, Professor Francis Bull, 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.


Motivbeskrivelse

Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.[2] Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy.

Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.[3] Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)[4] skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk.

Per Palle Storm, Professor Francis Bull, 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.

Formale virkemidler

Det realistisk fremstilte ansiktet står som en klar kontrast til den synlige delen av torsoen, hvor fremstillingen blir grovere og tilsynelatende mer tilfeldig jo lenger ned på bysten man kommer. Her skinner det gjennom at verket først ble formet i leire- det klumpete, myke materialet ligger i tykke lag på overkroppen, og bronsen gjengir disse egenskapene etter støpingen. Dette blir til et gjentagende mønster av tilfeldige, organiske former. Overflaten viser tydelige tegn på bruk av redskaper under utformingen, og man ser markante, harde innrisninger spesielt ved håret og kinnbena. Disse innrisningene kan minne om skravering i en tegning, og gir dybde til skulpturen. I sentrum av ansiktet finner man derimot et mer detaljert og gjennomarbeidet uttrykk.

Bronsen bysten er støpt i, har startet å irre, derav endring i fargen. Bronsen er mørk brun, med lysere partier i varme toner, blant annet inne i ørene og på halsen. Overflaten er matt, men disse lysere områdene har et subtilt skimmer. Den grove teksturen blir understreket av rester av hvitt materiale i bystens ujevnheter, noe som kan tenkes å være gipsrester fra støpingsprosessen. Ved å være plassert på en høy sokkel, ser vi bysten fra et froskeperspektiv. Der hvor bysten er avskjært ved skuldrene, blir det skapt oppadgående linjer som strekker seg en anelse ut til sidene, og lager en svak trekantet form. Sammen med de loddrette linjene fra jakkeslagene og slipset, trekker dette blikket vårt oppover og fokuset blir på ansiktet.

Gjennom disse egenskapene ved portrettbysten, den grove overflaten mot det realistisk utformede ansiktet, viser Per Palle Storm sin tilstedeværelse i kunstverket, silk som ved noen av hans andre portrettbyster, Rolf Stenersen og Claes Gill.[5] Man kan se kunstnerens håndlag med leiren, hans teknikker- samtidig som det gjør bysten mer levende. Når prosessen blir synliggjort på denne måten, kan man nærmest se for seg interaksjonen mellom modell og kunstner i atelieret da portrettet ble utformet.

Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap

Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur.

I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.[6]

Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.[7] Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er Arbeiderene (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. Arbeiderene skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.[8] Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.[9]

Biografi Francis Bull

Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.[10] Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.[11] Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet.

Referanser

  1. Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16.
  2. Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.
  3. Aamold, ”Per Palle Storms skulpturer: Et tolkningsforsøk”, 8.
  4. Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”.
  5. Aamold, Thorkildsen og Vold, Per Palle Storm(1910-1994), 10-11.
  6. Norsk Biografisk Leksikon, "Per Palle Storm", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 8.
  7. Bjerke og Møller, "Per Palle Storm", 18.
  8. "Byste av Francis Bull", Aftenposten, 21.04.1969.
  9. Norsk Biografisk Leksikon, "Francis Bull", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 9.
  10. Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. 
  11. Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 


Bibliografi

Aamold, Svein, Åsmund Thorkildsen og Ståle Vold. Per Palle Storm(1910-1994). Gips - Terracotta - Tegninger fra kunstnerens atelier. Oslo: Kunstnernes Hus, 1995.

Bjerke, Øivind Storm og Arild Møller, "Per Palle Storm". Oslo: Labrynth Press, 2011.

Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid

Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.

Norsk biografisk leksikon. "Per Palle Storm". 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm

Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie. 25.04.2016. http://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/georgsverdrupshus-itjonneland-260508.html    

Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” Morgennummer Aftenposten, nr. 180 (21. April 1969) 8.

Eksterne lenker