Forskjell mellom versjoner av «Professor Francis Bull (skulptur)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(16 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Se også Professor Francis Bull (kulltegning) av [[Jean Heiberg]]
+
Se også [[Professor Francis Bull|''Professor Francis Bull'']] (kulltegning) av [[Jean Heiberg]].
  
<nowiki>  </nowiki>Portrettbysten ''Professor Francis Bull'' er utført av billedhuggeren [[Per Palle Storm]], på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.<ref name=":1">Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16. </ref>[[Fil:Francis Bull 1969.png|thumb|349x349px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, ''1969. Foto: Aftenposten]]     
+
Portrettbysten ''Professor Francis Bull'' er utført av billedhuggeren [[Per Palle Storm]], på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.<ref name=":1">Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16. </ref>[[Fil:Francis Bull 1969.png|thumb|349x349px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21.04.1969. Foto: Aftenposten.]]     
  
Bysten er plassert ved Det humanistiske- og samfunnsvitenskaplige bibliotek i Georg Sverdrups hus. Opprinnelig plassering var Nordisk Institutts hall (Henrik Wergelands hus).<ref name=":0">Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8.    </ref> Under avdukingen av bysten 19. april 1969 sa professor Edvard Beyer "Det har lenge vært et ønske å få en byste av professor Francis Bull her ved Nordisk Institutt. Den skulle stå her og ønske alle nye studenter og alle gjester velkommen. De ville da møte et ansikt de kjente".<ref>Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8.</ref> Og Universitetsrektor Hans Vogt uttalte et ønske om at bysten måtte bli til inspirasjon og stryke også for kommende slekter. [[Fil:Professor Francis Bull.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse. Mål 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]
+
[[Fil:Professor Francis Bull.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]
 
        
 
        
  
Linje 9: Linje 9:
 
Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.<ref>Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.</ref> Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy.       
 
Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.<ref>Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.</ref> Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy.       
  
Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.1 Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)2 skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk.     
+
Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.<ref>Aamold, ”Per Palle Storms skulpturer: Et tolkningsforsøk”, 8.</ref> Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)<ref>Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”.</ref> skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk.     
[[Fil:Professor_Francis_Bull_2.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse. Mål 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]
+
[[Fil:Professor_Francis_Bull_2.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]
  
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==
 +
Det realistisk fremstilte ansiktet står som en klar kontrast til den synlige delen av torsoen, hvor fremstillingen blir grovere og tilsynelatende mer tilfeldig jo lenger ned på bysten man kommer. Her skinner det gjennom at verket først ble formet i leire- det klumpete, myke materialet ligger i tykke lag på overkroppen, og bronsen gjengir disse egenskapene etter støpingen. Dette blir til et gjentagende mønster av tilfeldige, organiske former. Overflaten viser tydelige tegn på bruk av redskaper under utformingen, og man ser markante, harde innrisninger spesielt ved håret og kinnbena. Disse innrisningene kan minne om skravering i en tegning, og gir dybde til skulpturen. I sentrum av ansiktet finner man derimot et mer detaljert og gjennomarbeidet uttrykk.
 +
 +
Bronsen bysten er støpt i, har startet å irre, derav endring i fargen. Bronsen er mørk brun, med lysere partier i varme toner, blant annet inne i ørene og på halsen. Overflaten er matt, men disse lysere områdene har et subtilt skimmer. Den grove teksturen blir understreket av rester av hvitt materiale i bystens ujevnheter, noe som kan tenkes å være gipsrester fra støpingsprosessen. Ved å være plassert på en høy sokkel, ser vi bysten fra et froskeperspektiv. Der hvor bysten er avskjært ved skuldrene, blir det skapt oppadgående linjer som strekker seg en anelse ut til sidene, og lager en svak trekantet form. Sammen med de loddrette linjene fra jakkeslagene og slipset, trekker dette blikket vårt oppover og fokuset blir på ansiktet.
 +
 +
Gjennom disse egenskapene ved portrettbysten, den grove overflaten mot det realistisk utformede ansiktet, viser Per Palle Storm sin tilstedeværelse i kunstverket, silk som ved noen av hans andre portrettbyster, ''Rolf Stenersen'' og ''Claes Gill.''<ref>Aamold, Thorkildsen og Vold, ''Per Palle Storm(1910-1994)'', 10-11.</ref> Man kan se kunstnerens håndlag med leiren, hans teknikker- samtidig som det gjør bysten mer levende. Når prosessen blir synliggjort på denne måten, kan man nærmest se for seg interaksjonen mellom modell og kunstner i atelieret da portrettet ble utformet.
  
 
== Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap ==
 
== Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap ==
Linje 18: Linje 23:
 
Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur.  
 
Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur.  
  
I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, Store Norske Leksikon, "''Per Palle Storm''", 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm, andre og åttende avsnitt. </ref>
+
I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Per Palle Storm''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 8. </ref>
  
Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.<ref>Bjerke og Møller, "''Per Palle Storm''", 18. </ref> Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er ''Arbeiderene'' (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. ''Arbeiderene'' skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.<ref>"''Byste av Francis Bull''", Aftenposten, 21.04.1969.</ref> Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, Store Norske Leksikon, "''Francis Bull''", 13.09.2013. https://nbl.snl.no/Francis_Bull, andre og niende avsnitt.</ref>
+
Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.<ref>Bjerke og Møller, "''Per Palle Storm''", 18. </ref> Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er ''Arbeiderene'' (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. ''Arbeiderene'' skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.<ref>"''Byste av Francis Bull''", Aftenposten, 21.04.1969.</ref> Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Francis Bull''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 9.</ref>
  
== <br> Biografi Francis Bull ==
+
==   Biografi Francis Bull ==
 
Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. </ref> Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. </ref>  Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet.     
 
Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. </ref> Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. </ref>  Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet.     
  
Linje 30: Linje 35:
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
 +
Aamold, Svein, Åsmund Thorkildsen og Ståle Vold. ''Per Palle Storm(1910-1994). Gips - Terracotta - Tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes Hus, 1995.
 +
 +
Bjerke, Øivind Storm og Arild Møller, "''Per Palle Storm''". Oslo: Labrynth Press, 2011.
 +
 
Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid
 
Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid
  
 
Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.
 
Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.
  
Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” ''Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21. April 1969) 8.    
+
Norsk biografisk leksikon. "''Per Palle Storm''". 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm
 +
 
 +
Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie. 25.04.2016. http://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/georgsverdrupshus-itjonneland-260508.html    
 +
 
 +
Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” ''Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21. April 1969) 8.
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==

Nåværende revisjon fra 15. des. 2017 kl. 15:02

Se også Professor Francis Bull (kulltegning) av Jean Heiberg.

Portrettbysten Professor Francis Bull er utført av billedhuggeren Per Palle Storm, på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.[1]
Per Palle Storm, Professor Francis Bull, Morgennummer Aftenposten, nr. 180 (21.04.1969. Foto: Aftenposten.
Per Palle Storm, Professor Francis Bull, 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.


Motivbeskrivelse

Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.[2] Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy.

Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.[3] Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)[4] skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk.

Per Palle Storm, Professor Francis Bull, 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.

Formale virkemidler

Det realistisk fremstilte ansiktet står som en klar kontrast til den synlige delen av torsoen, hvor fremstillingen blir grovere og tilsynelatende mer tilfeldig jo lenger ned på bysten man kommer. Her skinner det gjennom at verket først ble formet i leire- det klumpete, myke materialet ligger i tykke lag på overkroppen, og bronsen gjengir disse egenskapene etter støpingen. Dette blir til et gjentagende mønster av tilfeldige, organiske former. Overflaten viser tydelige tegn på bruk av redskaper under utformingen, og man ser markante, harde innrisninger spesielt ved håret og kinnbena. Disse innrisningene kan minne om skravering i en tegning, og gir dybde til skulpturen. I sentrum av ansiktet finner man derimot et mer detaljert og gjennomarbeidet uttrykk.

Bronsen bysten er støpt i, har startet å irre, derav endring i fargen. Bronsen er mørk brun, med lysere partier i varme toner, blant annet inne i ørene og på halsen. Overflaten er matt, men disse lysere områdene har et subtilt skimmer. Den grove teksturen blir understreket av rester av hvitt materiale i bystens ujevnheter, noe som kan tenkes å være gipsrester fra støpingsprosessen. Ved å være plassert på en høy sokkel, ser vi bysten fra et froskeperspektiv. Der hvor bysten er avskjært ved skuldrene, blir det skapt oppadgående linjer som strekker seg en anelse ut til sidene, og lager en svak trekantet form. Sammen med de loddrette linjene fra jakkeslagene og slipset, trekker dette blikket vårt oppover og fokuset blir på ansiktet.

Gjennom disse egenskapene ved portrettbysten, den grove overflaten mot det realistisk utformede ansiktet, viser Per Palle Storm sin tilstedeværelse i kunstverket, silk som ved noen av hans andre portrettbyster, Rolf Stenersen og Claes Gill.[5] Man kan se kunstnerens håndlag med leiren, hans teknikker- samtidig som det gjør bysten mer levende. Når prosessen blir synliggjort på denne måten, kan man nærmest se for seg interaksjonen mellom modell og kunstner i atelieret da portrettet ble utformet.

Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap

Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur.

I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.[6]

Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.[7] Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er Arbeiderene (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. Arbeiderene skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.[8] Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.[9]

Biografi Francis Bull

Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.[10] Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.[11] Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet.

Referanser

  1. Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16.
  2. Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.
  3. Aamold, ”Per Palle Storms skulpturer: Et tolkningsforsøk”, 8.
  4. Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”.
  5. Aamold, Thorkildsen og Vold, Per Palle Storm(1910-1994), 10-11.
  6. Norsk Biografisk Leksikon, "Per Palle Storm", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 8.
  7. Bjerke og Møller, "Per Palle Storm", 18.
  8. "Byste av Francis Bull", Aftenposten, 21.04.1969.
  9. Norsk Biografisk Leksikon, "Francis Bull", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 9.
  10. Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. 
  11. Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 


Bibliografi

Aamold, Svein, Åsmund Thorkildsen og Ståle Vold. Per Palle Storm(1910-1994). Gips - Terracotta - Tegninger fra kunstnerens atelier. Oslo: Kunstnernes Hus, 1995.

Bjerke, Øivind Storm og Arild Møller, "Per Palle Storm". Oslo: Labrynth Press, 2011.

Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid

Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.

Norsk biografisk leksikon. "Per Palle Storm". 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm

Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie. 25.04.2016. http://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/georgsverdrupshus-itjonneland-260508.html    

Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” Morgennummer Aftenposten, nr. 180 (21. April 1969) 8.

Eksterne lenker