Professor Francis Bull (skulptur)

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Per Palle Storm, Professor Francis Bull, 1969. Foto: Ukjent.

Per Palle Storm, født 1910 i København , er en kjent norsk billedhugger, tegner og grafikkarbeider. Som ung student i Buenos Aires tok han de første stegene til å bli en kunstner ved å modellere en byste, som han fikk i oppgave.  Livet hans var preget av mange utenlandsopphold. Blant annet Paris der Storm studerte klassisk skulptur og hans forbilde, den franske billedhuggeren Auguste Rodin. Storm vektla studier direkte etter naturen eller levende modell. Han karakteriserte seg selv som en ”innbitt, forbannet naturalist”. Han kom til Oslo i slutten av 20-årene og begynte på Kunstakademiet i 1930. Under krigen i 1943 opprettet Storm, sammen med Stinius Fredriksen, en illegal undervisning i skulptur. Sammen underviste dem også etter krigen, da ved Kunstakademiet. Det ble så i 1946 utlyst en professor stilling, som Storm fikk. I 1947 ble han utnevnt til professor ved Statens Kunstakademi til 1980  der han fikk en viktig rolle som professor i skulptur. Han ble mer enn bare en lærer, han ble et idol.

Francis Bull (1897-1974)var en betydelig person innenfor norsk litteratur historie. Han fikk kongens gullmedalje for Holberg som historiker i 1913, og tok doktorgrad i 1916. Han ble utnevnt som professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo/Kristiania i 1920, hvor han arbeidet i over 35 år. Han var svært viktig for forskningen på felles litteraturen mellom Norge og Danmark, samtidig som han ønsket politisk frihet og ville få frem den nye nasjonens egne historiske liv. Han skrev biografiske verker om flere av våre viktigste forfattere, som Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, og gav et bredere helhetssyn på Norsk litteraturhistorie. Under andreverdenskrig ble han fengslet på Grini, hvor han satt i tre år. Her skrev han erindringsbøker og holdt taler og foredrag for sine medfanger, utfra sin gode hukommelse. Tretten taler på Grini ble siden en trykket bok .Gjennom intervjuer og kåserier på radio og i fjernsyn, ble han en kjent kulturpersonlighet.

Året bysten var ferdig var Bull 82 år gammel, og han hadde da markert seg både politisk og faglig. Han var professor i nordisk litteraturhistorie, og hadde dessuten vært styreformann i Gyldendal, som her er oppdragsgiver. Oppdragsgiveren hadde nok en mening om hvordan kunstverket skulle se ut da det ble ferdigstilt. De valgte antakelig Storm til oppdraget, fordi de ønsket en naturalistisk likhet. Storm var i likhet med Bull professor i sitt fagfelt, og han hadde gått i lære hos Tasso og Soler. Som selverklært  "naturalist - innbitt og forbanna naturalist", vek Storm aldri ved sin tro til realismens og naturalismens relevans i kunsten. Samtidens kunststrømninger er allikevel å finne i verket, under bystens hode; overkroppen til professoren er stilisert og lite realistisk. Dessuten virker han ikke som et objekt, men som et enkeltindivid, noe som også kan peke mot modernisme. Denne bysten skiller seg fra Storms tidligere arbeiderstatuer ved rådhuset og Youngstorget, som er sosialrealistiske, mindre detaljfokuserte og med glattere overflate. Disse er dog også i bronse (som Storm foretrakk), og har en stolthet over seg. Oppdragsgiver er dessuten en helt annen, plasseringene vitner om ulike målgrupper og verkenes funksjoner er helt ulike. Den konkave utskjæringen i ryggen på baksiden av bysten, minner om Rodin, som hadde som signatur å ødelegge avbildningen som han så mesterlig la opp til i skulpturenes overflater. Storm hevdet dessuten selv at Rodin var hans fremste forbilde, til tross for at skulpturene deres står langt fra hverandre i både uttrykk og innhold.