Professor Francis Bull (skulptur)

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Se Professor Francis Bull.


Portrettbysten Professor Francis Bull er utført av billedhuggeren Per Palle Storm, på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.[1]
Per Palle Storm, Professor Francis Bull, 1969. Foto: Aftenposten
Bysten er plassert ved Det humanistiske- og samfunnsvitenskaplige bibliotek i Georg Sverdrups hus. Opprinnelig plassering var Nordisk Institutts hall (Henrik Wergelands hus).[2] Under avdukingen av bysten 19. april 1969 sa professor Edvard Beyer "Det har lenge vært et ønske å få en byste av professor Francis Bull her ved Nordisk Institutt. Den skulle stå her og ønske alle nye studenter og alle gjester velkommen. De ville da møte et ansikt de kjente".[3] Og Universitetsrektor Hans Vogt uttalte et ønske om at bysten måtte bli til inspirasjon og stryke også for kommende slekter.
Per Palle Storm, Professor Francis Bull, 1969. Bronse. Mål 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.


Motivbeskrivelse

Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.[4] Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy.

Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.1 Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)2 skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk.

Per Palle Storm, Professor Francis Bull, 1969. Bronse. Mål 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.

Formale virkemidler

Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap

Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur.

I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.[5]

Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.[6] Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er Arbeiderene (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. Arbeiderene skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.[7] Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.[8]


Biografi Francis Bull

Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker. (6) Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet. (7) Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet.

Referanser

  1. Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16.
  2. Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8.    
  3. Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8.
  4. Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.
  5. Norsk Biografisk Leksikon, Store Norske Leksikon, "Per Palle Storm", 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm, andre og åttende avsnitt.
  6. Bjerke og Møller, "Per Palle Storm", 18.
  7. "Byste av Francis Bull", Aftenposten, 21.04.1969.
  8. Norsk Biografisk Leksikon, Store Norske Leksikon, "Francis Bull", 13.09.2013. https://nbl.snl.no/Francis_Bull, andre og niende avsnitt.


Bibliografi

Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid

Eksterne lenker