Forskjell mellom versjoner av «Professor Frede Castberg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 3: Linje 3:
 
==Portrettradisjon i Norge==
 
==Portrettradisjon i Norge==
 
Portrett som kunstfremstilling har lang tradisjon bak seg, hvor det finnes ulike metoder å utføre portrettkunst med. Det vanligste er skulptur og byste, maleri eller fotografi. Portrettmalerier følger visse retningslinjer, spesielt når det gjelder portrettering av autoritære mennesker, som ledere, vitenskapsmenn eller professorer, som vi ser eksempel på ved portrettet av Castberg. Det gjelder å vise respekt for personens som portretteres, og portrettet skal være relevant og fremstille personen på en positiv måte.
 
Portrett som kunstfremstilling har lang tradisjon bak seg, hvor det finnes ulike metoder å utføre portrettkunst med. Det vanligste er skulptur og byste, maleri eller fotografi. Portrettmalerier følger visse retningslinjer, spesielt når det gjelder portrettering av autoritære mennesker, som ledere, vitenskapsmenn eller professorer, som vi ser eksempel på ved portrettet av Castberg. Det gjelder å vise respekt for personens som portretteres, og portrettet skal være relevant og fremstille personen på en positiv måte.
 +
 +
I lang tid har sjangerens viktigste hensikt vært å markere personen sin status og klassebevissthet. Individet sto ikke i fokus, men heller fremstillingen av dem, som vi ser eksempel på i italiensk barokk. Perler, draperier og andre gjenstander av en viss kvalitet var ofte å se avbildet sammen med personen som portretteres.  Enten om verket var privat eller offisielt, var det forbeholdt en funksjon for enten person eller plassering.
 +
 +
Portrettkunst har flere bruksområder, enten det er rent estetisk, propaganda eller for å gi anerkjennelse til en person.  Portrettet av Frede Castberg er et typisk oppdragsverk som har som formål å hedre Castberg og gi han anerkjennelse. Dette vokste i Norge etter vi i 1814 fikk vår egen embetsstand til å ta vare på nye embetsverk.
 +
 +
På starten av 1800-tallet økte produksjonen av maleriportretter av vitenskaps- og embetsmenn.  På denne tiden var portrettkunstens hovedhensikt å vektlegge sosial status for de portretterte. Men ettersom modernismen kom for fullt til Norge på 1950-tallet, ble fokuset mot individet og karakteristikk mer sentralt enn å fremme statussymboler i portrettene.  Dette ser vi et godt eksempel på i portrettet av Castberg, hvor det ikke er avbildet noen sosiale symbol, men heller fokus på Castberg som autoritær person.
  
 
På starten av 1800-tallet økte produksjonen av portrettmalerier av vitenskaps- og embetsmenn. På denne tiden var portrettkunstens hovedhensikt å vektlegge sosial status for de avbildene, og henvise til deres posisjon.
 
På starten av 1800-tallet økte produksjonen av portrettmalerier av vitenskaps- og embetsmenn. På denne tiden var portrettkunstens hovedhensikt å vektlegge sosial status for de avbildene, og henvise til deres posisjon.

Revisjonen fra 28. okt. 2019 kl. 13:06

Her kommer det tekst høsten 2019

Agnes Hiorth, Professor Frede Castberg, 1959. Foto: UiO/Arthur Sand.

Portrettradisjon i Norge

Portrett som kunstfremstilling har lang tradisjon bak seg, hvor det finnes ulike metoder å utføre portrettkunst med. Det vanligste er skulptur og byste, maleri eller fotografi. Portrettmalerier følger visse retningslinjer, spesielt når det gjelder portrettering av autoritære mennesker, som ledere, vitenskapsmenn eller professorer, som vi ser eksempel på ved portrettet av Castberg. Det gjelder å vise respekt for personens som portretteres, og portrettet skal være relevant og fremstille personen på en positiv måte.

I lang tid har sjangerens viktigste hensikt vært å markere personen sin status og klassebevissthet. Individet sto ikke i fokus, men heller fremstillingen av dem, som vi ser eksempel på i italiensk barokk. Perler, draperier og andre gjenstander av en viss kvalitet var ofte å se avbildet sammen med personen som portretteres. Enten om verket var privat eller offisielt, var det forbeholdt en funksjon for enten person eller plassering.

Portrettkunst har flere bruksområder, enten det er rent estetisk, propaganda eller for å gi anerkjennelse til en person. Portrettet av Frede Castberg er et typisk oppdragsverk som har som formål å hedre Castberg og gi han anerkjennelse. Dette vokste i Norge etter vi i 1814 fikk vår egen embetsstand til å ta vare på nye embetsverk.

På starten av 1800-tallet økte produksjonen av maleriportretter av vitenskaps- og embetsmenn. På denne tiden var portrettkunstens hovedhensikt å vektlegge sosial status for de portretterte. Men ettersom modernismen kom for fullt til Norge på 1950-tallet, ble fokuset mot individet og karakteristikk mer sentralt enn å fremme statussymboler i portrettene. Dette ser vi et godt eksempel på i portrettet av Castberg, hvor det ikke er avbildet noen sosiale symbol, men heller fokus på Castberg som autoritær person.

På starten av 1800-tallet økte produksjonen av portrettmalerier av vitenskaps- og embetsmenn. På denne tiden var portrettkunstens hovedhensikt å vektlegge sosial status for de avbildene, og henvise til deres posisjon.

Maleriet av Frede Castberg er malt i 1959, og på denne tiden lå fokuset mindre på sosial status, og mer på å skildre individets personlighetstrekk.