Forskjell mellom versjoner av «Professor Hans Peter L'Orange»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Samfunn og effekt: La til tekst om kontinuitet og om gipsen.)
 
(10 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
=== Formalanalyse ===
+
På Blindern står det et portretthode av professor Hans Peter L’Orange, laget av [[Per Palle Storm]] i 1960. Den fulle tittelen til verket er ''Hans Peter L’Orange 1903-1983, professor i klassisk arkeologi.'' Portretthodet er laget av gips, og ble brukt til å støpe et hode i bronse som er plassert hos Det norske institutt i Roma – et institutt Hans Peter L’Orange grunnla ett år før dette verket ble laget.[[Fil:00310ppstorm.jpg|miniatyr|533x533px|Per Palle Storm, ''Professor Hans Peter L'Orange,'' 1960. Gips, 43 x 16 x 24 cm. Foto: UiO Kunstsamling.]]
[[Fil:00310ppstorm.jpg|miniatyr|533x533px|Per Palle Storm, ''Professor Hans Peter L'Orange,'' 1960. Gips, 36 x 19 cm. Foto: UiO Kunstsamling.]]Ved første øyekast ser ikke dette portretthodet spesielt interessant ut. Det er hvitt, grovt utformet, diskret plassert, lite, utført med lite kunstnerisk frihet og rent visuelt utpreger motivet seg heller ikke som særlig interessant. Portretthodet er i tillegg kuttet ved halsen (dette gjør skulpturen til et portretthode og ikke en byste – en byste inkluderer motivets skuldre og bryst i tillegg), og dette gjør at man verken får et inntrykk av professorens holdning, høyde eller hva han hadde på seg da han ble portrettert. Som et resultat av dette, får ikke betrakteren, uten å lese om verket, inntrykk av når, hvor eller i hvilken kontekst skulpturen ble utført. Om man derimot fokuserer på det fraværende, fremfor det som er der, blir det lettere å gjøre seg tanker om portrettet. Klær sier mye om en persons sosiale status, personlige preferanser i henhold til stil og dessuten om vedkommendes økonomiske situasjon. Det faktum at hodet er strippet for så mange av virkemidlene vi er vant til å se på skulpturer og byster, tilsier at det ikke var ment til å beskrive L´Orange som privatperson, tjene L´Orange eller å underholde betrakteren. Det er ''professor'' L`Orange, og kanskje enda viktigere, hva han har ''utrettet'' som er bakgrunnen for verket. Dette er ikke kunst for kunstens skyld, men brukskunst som i tillegg til å tjene et annet formål skal være dekorativ. Portrettet understreker L´Oranges egen forskning, samt hans bidrag til Universitetet i Oslos utvikling. Skulpturen gjør at mennesker som passerer den kan se professorens navn og fjes samt lære noe om Universitetet i Oslos historie.
+
== Motivbeskrivelse ==
 +
På skulpturen står det at dette er en byste, men det er det ikke. En byste inneholder deler av torso og skuldre, noe dette verket ikke gjør. Det er derfor et hode, eller et portretthode.<ref>Mørstad, ''Skulpturleksikon,'' 29-30</ref> Figuren har en firkantet base, altså det hodet er festet i, som også er laget av gips. Basen og hodet er plassert på en søyle, som er laget av en mørk og slipt blandingsbergart. Portretthodet står plassert i enden av en gang, med bakhodet inntil en vegg og er ikke integrert i arkitekturen. Til venstre for hodet er det et stort vindu, som til tider belyser skulpturens venstre side. I tillegg til dette naturlige lyset, blir den også belyst av en rekke taklamper som er i nærheten. Selve skulpturen, altså hodet og basen, er omtrent 43 cm høy, 16 cm bred og 24 cm dyp. Med søylen, er toppen av hodet 163 cm over bakken.
 +
 
 +
== Meningsinnhold ==
 +
Ved første øyekast ser ikke dette portretthodet spesielt interessant ut. Det er hvitt, grovt utformet, diskret plassert, lite, utført med lite kunstnerisk frihet og rent visuelt utpreger motivet seg heller ikke som særlig interessant. Portretthodet er kuttet ved halsen, noe som gjør at man verken får et inntrykk av professorens holdning, høyde eller hva han hadde på seg da han ble portrettert. Som et resultat av dette, får ikke betrakteren, uten å lese om verket, inntrykk av når, hvor eller i hvilken kontekst skulpturen ble utført. Om man derimot fokuserer på det fraværende, fremfor det som er der, blir det lettere å gjøre seg tanker om portrettet. Klær sier mye om en persons sosiale status, personlige preferanser i henhold til stil og dessuten om vedkommendes økonomiske situasjon. Det faktum at hodet er strippet for så mange av virkemidlene vi er vant til å se på skulpturer og byster, tilsier at det ikke var ment å beskrive L´Orange som privatperson, tjene L´Orange eller å underholde betrakteren. Det er ''professor'' L`Orange, og kanskje enda viktigere, hva han har ''utrettet'' som er bakgrunnen for verket. Dette er ikke kunst for kunstens skyld, men brukskunst som i tillegg til å tjene et annet formål skal være dekorativ. Portrettet understreker L´Oranges egen forskning, samt hans bidrag til Universitetet i Oslos utvikling. Skulpturen gjør at mennesker som passerer den kan se professorens navn og fjes samt lære noe om Universitetet i Oslos historie.
  
 
Med sine ujevne flater og tydelige spor fra kunstnerens hender og redskap, ser portretthodet lite realistisk ut fra kort avstand. Hvis man derimot tar noen skritt tilbake, vil ujevnhetene kun se ut som rynker og hodet vil i sin helhet likne professoren. Å veksle mellom ujevne og glatte partier var en teknikk Storm flittig brukte til å etterlikne levende hud.<ref>Bjerke og Møller, ''Per Palle Storm'', 10.</ref>
 
Med sine ujevne flater og tydelige spor fra kunstnerens hender og redskap, ser portretthodet lite realistisk ut fra kort avstand. Hvis man derimot tar noen skritt tilbake, vil ujevnhetene kun se ut som rynker og hodet vil i sin helhet likne professoren. Å veksle mellom ujevne og glatte partier var en teknikk Storm flittig brukte til å etterlikne levende hud.<ref>Bjerke og Møller, ''Per Palle Storm'', 10.</ref>
Linje 8: Linje 12:
 
Til venstre for portretthodet er det et gulv-til-tak vindu som påvirker skulpturens relative form avhengig av vær og årstid. De ujevne overflatene bidrar til å forsterke denne effekten ved at de blir utydelige i direkte lys og tydeligere i skyggene.
 
Til venstre for portretthodet er det et gulv-til-tak vindu som påvirker skulpturens relative form avhengig av vær og årstid. De ujevne overflatene bidrar til å forsterke denne effekten ved at de blir utydelige i direkte lys og tydeligere i skyggene.
  
=== Meningsinnhold ===
+
[[Fil:Storm portrett L'Orange.jpg|miniatyr|Per Palle Storm, ''Professor Hans Peter L'Orange,'' 1960. Gips, 43 x 16 x 24 cm.  
[[Fil:Storm portrett L'Orange.jpg|miniatyr|Per Palle Storm, ''Professor Hans Peter L'Orange,'' 1960. Gips, 16 x 24 x 43 cm.  
 
 
 
 
Foto: Oda Margrethe Lilleaasen.
 
Foto: Oda Margrethe Lilleaasen.
 
]]
 
]]
Linje 17: Linje 19:
 
Det å formidle karakter kan være en del av denne portretteringen. Blikket og hodets positur gir et inntrykk av en stram holdning, noe som kan vitne om professorens autoritet. Han ser både alvorlig og energisk ut, noe som kanskje gjenspeiler professorens vesen. Siden skulpturen er et portretthode og ikke viser et antrekk eller andre symbolske gjenstander, er den portretterte tatt ut av tidsmessig kontekst. Vi kan ikke se på selve skulpturen hva slags yrke eller virke den portretterte mannen har, og derfor hviler vår opplevelse av verket på de menneskelige attributtene. 
 
Det å formidle karakter kan være en del av denne portretteringen. Blikket og hodets positur gir et inntrykk av en stram holdning, noe som kan vitne om professorens autoritet. Han ser både alvorlig og energisk ut, noe som kanskje gjenspeiler professorens vesen. Siden skulpturen er et portretthode og ikke viser et antrekk eller andre symbolske gjenstander, er den portretterte tatt ut av tidsmessig kontekst. Vi kan ikke se på selve skulpturen hva slags yrke eller virke den portretterte mannen har, og derfor hviler vår opplevelse av verket på de menneskelige attributtene. 
  
=== Samfunn og effekt ===
+
== Samfunn og effekt ==
 
Det var to poler i det norske billedhoggermiljøet etter krigen – de som fulgte en klassisk, naturalistisk stil, og de som lot seg inspirere av modernismen. Vi så forøvrig lite til modernismen de første 15 årene etter krigens slutt, blant annet grunnet naturalisten Per Palle Storms «enevelde» som professor i skulptur ved Kunstakademiet.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 334.</ref> Med denne posisjonen hadde Storm stor påvirkningskraft på billedhoggerne som studerte i Oslo i perioden 1947 - 1980.  
 
Det var to poler i det norske billedhoggermiljøet etter krigen – de som fulgte en klassisk, naturalistisk stil, og de som lot seg inspirere av modernismen. Vi så forøvrig lite til modernismen de første 15 årene etter krigens slutt, blant annet grunnet naturalisten Per Palle Storms «enevelde» som professor i skulptur ved Kunstakademiet.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 334.</ref> Med denne posisjonen hadde Storm stor påvirkningskraft på billedhoggerne som studerte i Oslo i perioden 1947 - 1980.  
  
Linje 26: Linje 28:
 
Gipsteknikken som er brukt er typisk i prosessen for å lage en ''bronseskulptur'', og med kunnskapen om at Storm produserte flere bronseskulpturer i denne perioden – for eksempel ''Arbeider'' i 1957 – er det ingen overraskelse at det finnes en tilsvarende byste av L’Orange i bronse hos ''Det Norske Instituttet i Roma.'' Professor L’Orange startet selv opp instituttet i 1959 sammen med kollegaer, og bysten ble laget i den sammenheng. Vi kan se på akkurat dette gipsportrettet som en skisse til bronseskulpturen. Det var ikke nøyaktig denne skulpturen som ble brukt til å lage bronseavstøpningen, men skulpturene er laget i samme arbeidsprosess.   
 
Gipsteknikken som er brukt er typisk i prosessen for å lage en ''bronseskulptur'', og med kunnskapen om at Storm produserte flere bronseskulpturer i denne perioden – for eksempel ''Arbeider'' i 1957 – er det ingen overraskelse at det finnes en tilsvarende byste av L’Orange i bronse hos ''Det Norske Instituttet i Roma.'' Professor L’Orange startet selv opp instituttet i 1959 sammen med kollegaer, og bysten ble laget i den sammenheng. Vi kan se på akkurat dette gipsportrettet som en skisse til bronseskulpturen. Det var ikke nøyaktig denne skulpturen som ble brukt til å lage bronseavstøpningen, men skulpturene er laget i samme arbeidsprosess.   
  
Denne portrettbysten i gips passer pent inn i sin samtids skulpturhistorie, og den representerer Per Palle Storms verker fra årene rundt 1960.
+
Denne portrettbysten i gips passer inn i sin samtids skulpturhistorie, og den representerer Per Palle Storms verker fra årene rundt 1960.
 +
 
 +
== Litteratur ==
 +
Brun, Hans-Jakob. Norsk billedhoggerforening. ''Norske billedhoggere i dag: forskjellige teknikker og materialer: 131 kunstnere presenterer seg selv.'' Oslo: Tanum-Norli, 1983. 
 +
 
 +
Danbolt, Gunnar. N''orsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998. 
 +
 
 +
Eliassen, Kristin. «Hans Peter L’Orange». ''Norsk biografisk leksikon online'', oppsøkt 01.11.2018. ''https://nbl.snl.no/Hans_Peter_L'Orange<nowiki/>.''
 +
 
 +
Mørstad, Erik. ''Skulpturleksikon: Billedhuggerkunstens begrepsverden.'' Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS, 2014. 
 +
 
 +
Kjerschow, Elsebet. «Per Palle Storm». ''Norsk kunstnerleksikon,'' oppsøkt 2. november 2018 fra https://nkl.snl.no/Per_Palle_Storm.
  
 
----
 
----
 +
 +
=== Referanser ===
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Skulptur]]
 
[[Kategori:Skulptur]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
<references />
 
<references />

Nåværende revisjon fra 12. nov. 2018 kl. 12:33

På Blindern står det et portretthode av professor Hans Peter L’Orange, laget av Per Palle Storm i 1960. Den fulle tittelen til verket er Hans Peter L’Orange 1903-1983, professor i klassisk arkeologi. Portretthodet er laget av gips, og ble brukt til å støpe et hode i bronse som er plassert hos Det norske institutt i Roma – et institutt Hans Peter L’Orange grunnla ett år før dette verket ble laget.
Per Palle Storm, Professor Hans Peter L'Orange, 1960. Gips, 43 x 16 x 24 cm. Foto: UiO Kunstsamling.

Motivbeskrivelse

På skulpturen står det at dette er en byste, men det er det ikke. En byste inneholder deler av torso og skuldre, noe dette verket ikke gjør. Det er derfor et hode, eller et portretthode.[1] Figuren har en firkantet base, altså det hodet er festet i, som også er laget av gips. Basen og hodet er plassert på en søyle, som er laget av en mørk og slipt blandingsbergart. Portretthodet står plassert i enden av en gang, med bakhodet inntil en vegg og er ikke integrert i arkitekturen. Til venstre for hodet er det et stort vindu, som til tider belyser skulpturens venstre side. I tillegg til dette naturlige lyset, blir den også belyst av en rekke taklamper som er i nærheten. Selve skulpturen, altså hodet og basen, er omtrent 43 cm høy, 16 cm bred og 24 cm dyp. Med søylen, er toppen av hodet 163 cm over bakken.

Meningsinnhold

Ved første øyekast ser ikke dette portretthodet spesielt interessant ut. Det er hvitt, grovt utformet, diskret plassert, lite, utført med lite kunstnerisk frihet og rent visuelt utpreger motivet seg heller ikke som særlig interessant. Portretthodet er kuttet ved halsen, noe som gjør at man verken får et inntrykk av professorens holdning, høyde eller hva han hadde på seg da han ble portrettert. Som et resultat av dette, får ikke betrakteren, uten å lese om verket, inntrykk av når, hvor eller i hvilken kontekst skulpturen ble utført. Om man derimot fokuserer på det fraværende, fremfor det som er der, blir det lettere å gjøre seg tanker om portrettet. Klær sier mye om en persons sosiale status, personlige preferanser i henhold til stil og dessuten om vedkommendes økonomiske situasjon. Det faktum at hodet er strippet for så mange av virkemidlene vi er vant til å se på skulpturer og byster, tilsier at det ikke var ment å beskrive L´Orange som privatperson, tjene L´Orange eller å underholde betrakteren. Det er professor L`Orange, og kanskje enda viktigere, hva han har utrettet som er bakgrunnen for verket. Dette er ikke kunst for kunstens skyld, men brukskunst som i tillegg til å tjene et annet formål skal være dekorativ. Portrettet understreker L´Oranges egen forskning, samt hans bidrag til Universitetet i Oslos utvikling. Skulpturen gjør at mennesker som passerer den kan se professorens navn og fjes samt lære noe om Universitetet i Oslos historie.

Med sine ujevne flater og tydelige spor fra kunstnerens hender og redskap, ser portretthodet lite realistisk ut fra kort avstand. Hvis man derimot tar noen skritt tilbake, vil ujevnhetene kun se ut som rynker og hodet vil i sin helhet likne professoren. Å veksle mellom ujevne og glatte partier var en teknikk Storm flittig brukte til å etterlikne levende hud.[2]

Skulpturen er plassert slik at den er synlig fra et stort område, men er likevel diskret, med sin beskjedne størrelse og nøytrale farge. Den står på en base laget av en mørk og slipt blandingsbergart. Det at veggene har en farge og tekstur som likner gipsen, gjør at sokkelen fanger betrakterens oppmerksomhet og gjør hodet mer iøynefallende. Den mørke fargen skaper også kontrast til det matte og hvite hodet.

Til venstre for portretthodet er det et gulv-til-tak vindu som påvirker skulpturens relative form avhengig av vær og årstid. De ujevne overflatene bidrar til å forsterke denne effekten ved at de blir utydelige i direkte lys og tydeligere i skyggene.

Per Palle Storm, Professor Hans Peter L'Orange, 1960. Gips, 43 x 16 x 24 cm. Foto: Oda Margrethe Lilleaasen.

Ved første øyekast er dette kun et portrett for å vise hvem professor Hans Peter L’Orange var, og hedre hans akademiske innflytelse. L’Orange (1903 - 1983) var en norsk kunsthistoriker og arkeolog med fokus på senantikken. Spesielt anerkjent ble han innenfor det senantikke keiserportrettet. Som stipendiat ved Universitet i Oslo 1930 - 1936 og senere professor i klassisk arkeologi 1943 - 1973, satte L’Orange spor i det norske kunstvitenskapelige forskningsmiljøet. Professoren opprettet sammen med private sponsorer Det norske institutt i Roma i 1959, og ble der som direktør til han pensjonerte seg i 1973.[3]

Det å formidle karakter kan være en del av denne portretteringen. Blikket og hodets positur gir et inntrykk av en stram holdning, noe som kan vitne om professorens autoritet. Han ser både alvorlig og energisk ut, noe som kanskje gjenspeiler professorens vesen. Siden skulpturen er et portretthode og ikke viser et antrekk eller andre symbolske gjenstander, er den portretterte tatt ut av tidsmessig kontekst. Vi kan ikke se på selve skulpturen hva slags yrke eller virke den portretterte mannen har, og derfor hviler vår opplevelse av verket på de menneskelige attributtene. 

Samfunn og effekt

Det var to poler i det norske billedhoggermiljøet etter krigen – de som fulgte en klassisk, naturalistisk stil, og de som lot seg inspirere av modernismen. Vi så forøvrig lite til modernismen de første 15 årene etter krigens slutt, blant annet grunnet naturalisten Per Palle Storms «enevelde» som professor i skulptur ved Kunstakademiet.[4] Med denne posisjonen hadde Storm stor påvirkningskraft på billedhoggerne som studerte i Oslo i perioden 1947 - 1980.  

Dette verket er del av den naturalistiske tradisjonen, med fokus på motiv og portrettlikhet. Han arbeidet i en arv etter kunstnere som Maillol og Despiau. Storm laget tallrike portretter og et stort antall småskulpturer, statuetter og studier[5], og dette portrettet har en naturlig plass i hans rekke av portretter rundt 1960. Den røffe måten å behandle materialet på er også typisk for Storm. Men det skal også sies at kunsterens mer kjente og toneangivende skulpturarbeider er helfigurer som gjerne utfører en form for handling. Dette portrettet passer ikke nødvendigvis inn i Storms øvrige arbeider med monumenter og større arbeider som man gjerne tenker på når Per Palle Storm nevnes, men er et typisk arbeid blant hans mindre skulpturer og studier. 

Slike portrettoppdrag, var sammen med offentlige monumenter et viktig arbeidsfelt for at norsk skulptur overlevde frem til 1960-årene. Verkets påvirkning på ettertiden er som et effektivt minnesmerke om professor L’Orange, som nå er gått bort. 

Gipsteknikken som er brukt er typisk i prosessen for å lage en bronseskulptur, og med kunnskapen om at Storm produserte flere bronseskulpturer i denne perioden – for eksempel Arbeider i 1957 – er det ingen overraskelse at det finnes en tilsvarende byste av L’Orange i bronse hos Det Norske Instituttet i Roma. Professor L’Orange startet selv opp instituttet i 1959 sammen med kollegaer, og bysten ble laget i den sammenheng. Vi kan se på akkurat dette gipsportrettet som en skisse til bronseskulpturen. Det var ikke nøyaktig denne skulpturen som ble brukt til å lage bronseavstøpningen, men skulpturene er laget i samme arbeidsprosess.

Denne portrettbysten i gips passer inn i sin samtids skulpturhistorie, og den representerer Per Palle Storms verker fra årene rundt 1960.

Litteratur

Brun, Hans-Jakob. Norsk billedhoggerforening. Norske billedhoggere i dag: forskjellige teknikker og materialer: 131 kunstnere presenterer seg selv. Oslo: Tanum-Norli, 1983. 

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998. 

Eliassen, Kristin. «Hans Peter L’Orange». Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 01.11.2018. https://nbl.snl.no/Hans_Peter_L'Orange.

Mørstad, Erik. Skulpturleksikon: Billedhuggerkunstens begrepsverden. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS, 2014. 

Kjerschow, Elsebet. «Per Palle Storm». Norsk kunstnerleksikon, oppsøkt 2. november 2018 fra https://nkl.snl.no/Per_Palle_Storm.


Referanser

  1. Mørstad, Skulpturleksikon, 29-30
  2. Bjerke og Møller, Per Palle Storm, 10.
  3. Eliassen, Kristin. «Hans Peter L’Orange». Norsk biografisk leksikon online. [1]
  4. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 334.
  5. Brun, Norske billedhoggere i dag, 150.