Forskjell mellom versjoner av «Professor Ingeborg Glambek»
| (36 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | Mette Tronvolls verk ''Professor Ingeborg Glambek'' ble laget i 2008. Teknikken er fotografi, C-print. Motivet måler 79 x 63 cm. | |
| − | + | [[File:Tronvoll Glambek-lite.JPG|thumb|300px|Mette Tronvoll, ''Professor Ingeborg Glambek,'' 2008. Foto, C-print, 79 x 63 cm.]] | |
| − | Tronvolls portrett | + | == Motiv == |
| + | |||
| + | Mette Tronvolls portrett viser en middelaldrende kvinne sittende på en stol foran en trapp. Hun har på seg en blå- og hvitmønstret skjorte, sort underdel, samt briller og en sort klokke på venstre hånd. Kvinnen ser rett inn i kamera mens hun smiler og folder hendene i fanget. | ||
| + | |||
| + | Gjennom estetiske og kompositoriske valg, oppleves bildet visuelt harmonisk. Fotografens evne til formidling viser til en bevissthet rundt virkemidler brukt i verket. Bildet inneholder en del buede linjer: trappen som slakt svinger inn mot venstre, gjentar formen sin i de buede armlenene på stolen hun sitter i, samt i rekkverket på trappen som følger dens bevegelse. Disse formene gir fotografiet bevegelse og dynamikk. Gule og sorte toner går igjen i bildet. Fargene gir portrettet en rolig, dempet stemning. Lyset, med sin naturlige tone, spiller en essensiell rolle i verket. Det virker som om det kommer inn fra siden, da høyre side av Glambeks kropp er noe mer opplyst. Lyset er i størst grad sentrert på kvinnen i bildet, og mørkner gradvis bakover. | ||
| + | |||
| + | Viktig for bildet er også kvinnens blikkretning. Hun ser rett inn i kamera, og en konfrontasjon oppstår. Som tilskuer iakttar man, men er også den som blir iakttatt. Perspektivet i dette portretttet oppnås ved at kameraet er plassert litt lenger ned enn modellen, dermed oppleves den portrettertesom mer majestetisk. Ikke bare i overført, men også bokstavelig betydning, oppleves hun som noe større enn den som betrakter bildet. Dette skyldes også at verket er plassert høyt på veggen. Ved å plassere subjektet foran en trapp føles rommet mer tredimensjonalt, og man får også slik informasjonom størrelsesforhold. Rommet er diffust framstilt, noe som hjelper oss å fokusere på det portrettere ytterlige; bakgrunnen nærmest skyver henne ut. Trappen ser ut til å fortsette innover bildet, men dette skjer utenfor billedrammen. | ||
| + | |||
| + | Selv om fotograferingen er nøye planlagt på forhånd, virker det ikke stivt eller oppstilt. Tronvoll er opptatt av ''møtene'' med de hun fotograferer, og uttaler at det ikke er selve ansiktet som er det interessante.<ref>Bjørgli, “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet, YouTube-video, 00:21.</ref> Hun vektlegger at menneskene hun fotograferer selv velger hvordan de vil framstå, og viktigheten av at de selv bestemmer. | ||
| + | |||
| + | Portrettet er gjort på oppdrag fra Universitet, og inngår i en portrettserie, hvor fire tidigere professorer i kunsthistorieer fotografert av Mette Tronvoll. | ||
| + | |||
| + | Mette Tronvoll mener følgenede om portrettet: "I min tilnærmelse til porttrettet søker jeg ikke nødvendigvis etter mennesker som ser interessante ut, men heller interessante møter med mennesker. I slke møter oppstår det situasjoner som er av spesiell intersse og som gir en type spenning i portrettene. Den spenningen er et portrett av mitt forhold til den bestemte personen, mer enn at fotografier er et portrett av et bestemt ansikt." | ||
| + | |||
| + | == Portrett som sjanger == | ||
| + | Mimesis- prinsippet er den vanligste formen for portrett, det vil si en gjengivelse av en persons utseende og personlighet.<ref>Sanstør, ''Fjes før facebook: Osloportretter'', 7.</ref> Fotograf Marcus Aurelius Root har uttalt: ”Et portrett, uansett hvor stilert eller kolorert der er, hvor vellykket finishen er, alt dette er intet verdt hvis ikke ansiktet viser originalens sjel - den individualitet eller det selvet som skiller ham fra alle andre vesener, fortidige, nåtidige, fremtidige”.<ref>Meyer, ''Hva er et bilde: Om visuell kultur'', 96.</ref> Det fotografiske portrettet er i størregrad forbundet med en mediespesifikk teknologi og betrakterens forhold til fotografiet. Den fotografiske realismen skaper en autentisk representasjon og gir mer rom for selv-iscenesettelse.<ref>Holte, "Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer".</ref> Portrettet til Tronvoll åpner opp for muligheten til å la den portretterte selv bestemme hvordan hun vil fremstå. Dette passer godt inn i samtiden, hvor selvrepresentasjon preger den moderne sfæren. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 19: | Linje 28: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| − | == | + | Bjørlgli, Annar. “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet. YouTube-video. 00:21 og 05:27. https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA Lesedato: 13.3.2014. |
| − | <br/><br/> | + | |
| − | [[Category: | + | Holte, Ellen. ”Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer.” Universitetet i Oslo, kunsthistorisk museum. http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/ta-det-personlig/delprosjekter/det-fotografiske-portrett/ |
| + | |||
| + | Meyer, Siri. ''Hva er et bilde, om visuell kultur. ''Oslo: Pax forlag, 2009. | ||
| + | |||
| + | Sanstør, Jorunn. F''jes før facebook: Osloportretter. ''Oslo: Unipub, 2012. | ||
| + | |||
| + | ''Store Norske Leksikon online''. S.v. ”portrett.” https://snl.no/portrett Lesedato: 11.9.2014. | ||
| + | |||
| + | Uberg, Ulla.UiOs hjemmeside'', ''s.v. ”Mette Tronvoll”. http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html Lesedato: 8.9.2014. | ||
| + | |||
| + | <br /><br /><br /> | ||
| + | [[Category:Universitetet_i_Oslo]] | ||
| + | [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] | ||
| + | [[Category:Foto]] | ||
Nåværende revisjon fra 15. des. 2017 kl. 15:08
Mette Tronvolls verk Professor Ingeborg Glambek ble laget i 2008. Teknikken er fotografi, C-print. Motivet måler 79 x 63 cm.
Motiv
Mette Tronvolls portrett viser en middelaldrende kvinne sittende på en stol foran en trapp. Hun har på seg en blå- og hvitmønstret skjorte, sort underdel, samt briller og en sort klokke på venstre hånd. Kvinnen ser rett inn i kamera mens hun smiler og folder hendene i fanget.
Gjennom estetiske og kompositoriske valg, oppleves bildet visuelt harmonisk. Fotografens evne til formidling viser til en bevissthet rundt virkemidler brukt i verket. Bildet inneholder en del buede linjer: trappen som slakt svinger inn mot venstre, gjentar formen sin i de buede armlenene på stolen hun sitter i, samt i rekkverket på trappen som følger dens bevegelse. Disse formene gir fotografiet bevegelse og dynamikk. Gule og sorte toner går igjen i bildet. Fargene gir portrettet en rolig, dempet stemning. Lyset, med sin naturlige tone, spiller en essensiell rolle i verket. Det virker som om det kommer inn fra siden, da høyre side av Glambeks kropp er noe mer opplyst. Lyset er i størst grad sentrert på kvinnen i bildet, og mørkner gradvis bakover.
Viktig for bildet er også kvinnens blikkretning. Hun ser rett inn i kamera, og en konfrontasjon oppstår. Som tilskuer iakttar man, men er også den som blir iakttatt. Perspektivet i dette portretttet oppnås ved at kameraet er plassert litt lenger ned enn modellen, dermed oppleves den portrettertesom mer majestetisk. Ikke bare i overført, men også bokstavelig betydning, oppleves hun som noe større enn den som betrakter bildet. Dette skyldes også at verket er plassert høyt på veggen. Ved å plassere subjektet foran en trapp føles rommet mer tredimensjonalt, og man får også slik informasjonom størrelsesforhold. Rommet er diffust framstilt, noe som hjelper oss å fokusere på det portrettere ytterlige; bakgrunnen nærmest skyver henne ut. Trappen ser ut til å fortsette innover bildet, men dette skjer utenfor billedrammen.
Selv om fotograferingen er nøye planlagt på forhånd, virker det ikke stivt eller oppstilt. Tronvoll er opptatt av møtene med de hun fotograferer, og uttaler at det ikke er selve ansiktet som er det interessante.[1] Hun vektlegger at menneskene hun fotograferer selv velger hvordan de vil framstå, og viktigheten av at de selv bestemmer.
Portrettet er gjort på oppdrag fra Universitet, og inngår i en portrettserie, hvor fire tidigere professorer i kunsthistorieer fotografert av Mette Tronvoll.
Mette Tronvoll mener følgenede om portrettet: "I min tilnærmelse til porttrettet søker jeg ikke nødvendigvis etter mennesker som ser interessante ut, men heller interessante møter med mennesker. I slke møter oppstår det situasjoner som er av spesiell intersse og som gir en type spenning i portrettene. Den spenningen er et portrett av mitt forhold til den bestemte personen, mer enn at fotografier er et portrett av et bestemt ansikt."
Portrett som sjanger
Mimesis- prinsippet er den vanligste formen for portrett, det vil si en gjengivelse av en persons utseende og personlighet.[2] Fotograf Marcus Aurelius Root har uttalt: ”Et portrett, uansett hvor stilert eller kolorert der er, hvor vellykket finishen er, alt dette er intet verdt hvis ikke ansiktet viser originalens sjel - den individualitet eller det selvet som skiller ham fra alle andre vesener, fortidige, nåtidige, fremtidige”.[3] Det fotografiske portrettet er i størregrad forbundet med en mediespesifikk teknologi og betrakterens forhold til fotografiet. Den fotografiske realismen skaper en autentisk representasjon og gir mer rom for selv-iscenesettelse.[4] Portrettet til Tronvoll åpner opp for muligheten til å la den portretterte selv bestemme hvordan hun vil fremstå. Dette passer godt inn i samtiden, hvor selvrepresentasjon preger den moderne sfæren.
Referanser
- ↑ Bjørgli, “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet, YouTube-video, 00:21.
- ↑ Sanstør, Fjes før facebook: Osloportretter, 7.
- ↑ Meyer, Hva er et bilde: Om visuell kultur, 96.
- ↑ Holte, "Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer".
Bibliografi
Bjørlgli, Annar. “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet. YouTube-video. 00:21 og 05:27. https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA Lesedato: 13.3.2014.
Holte, Ellen. ”Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer.” Universitetet i Oslo, kunsthistorisk museum. http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/ta-det-personlig/delprosjekter/det-fotografiske-portrett/
Meyer, Siri. Hva er et bilde, om visuell kultur. Oslo: Pax forlag, 2009.
Sanstør, Jorunn. Fjes før facebook: Osloportretter. Oslo: Unipub, 2012.
Store Norske Leksikon online. S.v. ”portrett.” https://snl.no/portrett Lesedato: 11.9.2014.
Uberg, Ulla.UiOs hjemmeside, s.v. ”Mette Tronvoll”. http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html Lesedato: 8.9.2014.
