Forskjell mellom versjoner av «Professor Ingeborg Glambek»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(22 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
== Portrett som sjanger ==
+
Mette Tronvolls verk ''Professor Ingeborg Glambek'' ble laget i 2008. Teknikken er fotografi, C-print. Motivet måler 79 x 63 cm.
  
Mimesis- prinsippet er den vanligste formen for portrett, det vil si en''gjengivelse'' av en persons utseende og personlighet.<ref>Sanstør, Fjes før facebook: Osloportretter, 7.</ref>&nbsp;Fotograf Marcus Aurelius Root har uttalt… ”Et portrett, uansett hvor stilert eller kolorert der er, hvor vellykket finishen er, alt dette er intet verdt hvis ikke ansiktet viser originalens sjel- den individualitet eller det selvet som skiller ham fra alle andre vesener, fortidige, nåtidige, fremtidige”.<ref>Meyer, hva er et bilde, om visuell kultur, 96.</ref> Det fotografiske portrettet er i større grad forbundet med mediespesifikk teknologi og betrakterens forhold til fotografiet. Denne fotografiske realismen skaper (krever?) mer autentisk representasjon og gir i større&nbsp; grad rom for selviscenesettelse seg selv gjennom sitt materielle ytre<ref>UiO, kunsthistorisk museum, Holte. "Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer".</ref>. Portrettet til Tronvoll samsvarer med samtiden blant annet ved selv å gi subjektet tilgang til å bestemme hvordan hun/han vil fremstå, i et samfunn hvor selvrepresentasjon preger den moderne safere.&nbsp;
+
[[File:Tronvoll Glambek-lite.JPG|thumb|300px|Mette Tronvoll, ''Professor Ingeborg Glambek,'' 2008. Foto, C-print, 79 x 63 cm.]]
  
 +
== Motiv ==
  
 +
Mette Tronvolls portrett viser en middelaldrende kvinne sittende på en stol foran en trapp. Hun har på seg en blå- og hvitmønstret skjorte, sort underdel, samt briller og en sort klokke på venstre hånd. Kvinnen ser rett inn i kamera mens hun smiler og folder hendene i fanget.
  
== Verk ==
+
Gjennom estetiske og kompositoriske valg, oppleves bildet visuelt harmonisk. Fotografens evne til formidling viser til en bevissthet rundt virkemidler brukt i verket. Bildet inneholder en del buede linjer: trappen som slakt svinger inn mot venstre, gjentar formen sin i de buede armlenene på stolen hun sitter i, samt i rekkverket på trappen som følger dens bevegelse. Disse formene gir fotografiet bevegelse og dynamikk. Gule og sorte toner går igjen i bildet. Fargene gir portrettet en rolig, dempet stemning. Lyset, med sin naturlige tone, spiller en essensiell rolle i verket. Det virker som om det kommer inn fra siden, da høyre side av Glambeks kropp er noe mer opplyst. Lyset er i størst grad sentrert på kvinnen i bildet, og mørkner gradvis bakover.
  
== <span class="Apple-style-span" style="font-size: 12px; font-weight: normal; ">Mette Tronvolls portrett<ref>Portrett, https://snl.no/portrett, 11/09-2014.</ref>&nbsp;viser en middelaldrende kvinne sittende en stol foran en trapp. Hun har på seg en blå- og hvitmønstret skjorte, sort underdel, samt briller og en sort klokke venstre hånd. Kvinnen ser rett inn i kamera mens hun smiler og folder hendene i fanget.</span> ==
+
Viktig for bildet er også kvinnens blikkretning. Hun ser rett inn i kamera, og en konfrontasjon oppstår. Som tilskuer iakttar man, men er også den som blir iakttatt. Perspektivet i dette portretttet oppnås ved at kameraet er plassert litt lenger ned enn modellen, dermed oppleves den portrettertesom mer majestetisk. Ikke bare i overført, men også bokstavelig betydning, oppleves hun som noe større enn den som betrakter bildet. Dette skyldes også at verket er plassert høyt veggen. Ved å plassere subjektet foran en trapp føles rommet mer tredimensjonalt, og man får også slik informasjonom størrelsesforhold. Rommet er diffust framstilt, noe som hjelper oss å fokusere det portrettere ytterlige; bakgrunnen nærmest skyver henne ut. Trappen ser ut til å fortsette innover bildet, men dette skjer utenfor billedrammen.
  
Gjennom estetiske og kompositoriske valg, oppleves bildet visuelt harmonisk. Fotografens evne til formidling viser til en bevissthet rundt virkemidler brukt i verket. Bildet inneholder en del buede linjer: trappen som slakt svinger inn mot venstre, gjentar formen sin i de buede armlenene på stolen hun sitter i, samt i rekkverket på trappen som følger dens bevegelse. Også håret til kvinnen buer seg innover. Disse formene gir fotografiet bevegelse og dynamikk. Gule og sorte toner går igjen i bildet; de sorte skyggene tas opp i subjektets bukser, det gule lyset på trappen og trappens rekkverk imiterer kvinnens gylne hår. Disse gjentakende grepene gir det hele en rolig, dempet stemning. Lyset, med sin naturlige, litt kjølige tone, spiller en essensiell rolle i verket. Det virker som om det kommer inn fra siden, da høyre side av subjektets kropp er noe mer opplyst. Lyset er i størst grad sentrert på kvinnen i bildet, og mørkner gradvis bakover. Ettersom vi befinner oss innendørs er det sannsynlig å tenke at vinduslys er blitt brukt (ut i fra dets naturlige tone). Muligens er det blitt anvendt reflektor eller en form for svak blitz for å balansere lyset.
+
Selv om fotograferingen er nøye planlagt på forhånd, virker det ikke stivt eller oppstilt. Tronvoll er opptatt av ''møtene'' med de hun fotograferer, og uttaler at det ikke er selve ansiktet som er det interessante.<ref>Bjørgli, “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet, YouTube-video, 00:21.</ref> Hun vektlegger at menneskene hun fotograferer selv velger hvordan de vil framstå, og viktigheten av at de selv bestemmer.
  
Viktig for bildet er også kvinnens blikkretning. Hun ser rett inn i kamera, og en&nbsp; konfrontasjon oppstår: som tilskuer iakttar man, men er også den som blir sett på. Nevneverdig er også perspektiv; ved å plassere kamera litt lenger ned enn modellen, oppleves subjektet som mer majestetisk, overordnet. Ikke bare i overført, men også bokstavelig betydning, oppleves hun som noe større enn den som beskuer bildet. Dette skyldes også at verket er plassert høyt på veggen. Ved å plassere subjektet foran en trapp føles rommet mer tredimensjonalt, og man får også slik informasjon om størrelsesforhold. Rommet er diffust framstilt, noe som hjelper oss å fokusere på det portrettere ytterlige; bakgrunnen nærmest skyver henne ut. Trappen ser ut til å fortsette innover bildet, men dette skjer utenfor billedrammen. Slik utfordres seers fantasi og evne til å forestille seg bildet ''utenfor ''bildet.&nbsp;
+
Portrettet er gjort på oppdrag fra Universitet, og inngår i en portrettserie, hvor fire tidigere professorer i kunsthistorieer fotografert av Mette Tronvoll.  
  
Bildet framgår å være planlagt på forhånd, iscenesatt, men samtidig virker det ikke stivt eller oppstilt. Tronvoll er opptatt av ''møtene'' med de hun fotograferer, og uttaler at det ikke er selve ansiktet som er det interessante.<ref>Bjørgli, “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet, YouTube-video, 00:21.</ref>&nbsp;Hun vektlegger at menneskene hun fotograferer selv velger hvordan de vil framstå, og viktigheten i at de selv bestemmer.&nbsp;Hvordan dette eventuelt synliggjøres i de ferdige bildene er interessant. I forhold til dette verket virker subjektet oppmerksom på selve fotograferingsprosessen,og er nok en smule selvbevisst og har kanskje en forutinntatt mening om hvordan hun ønsker å framstå i bildet. Dette kan man se på hvordan hun smiler, som for å virke imøtekommende, hyggelig, mens hun folder hendene.&nbsp;En seriøsitet ligger latent i bildet, og muligens vil betrakter kunne føle en viss forskjell i maktforhold mellom seg selv og bildets subjekt: hun er ment å respekteres. I og for seg virker hun trygg i situasjonen, men hun sitter ganske langt ute på stolen. Dette kan indikere at hun er noe ukomfortabel og ikke har funnet seg helt til rette i settingen.
+
Mette Tronvoll mener følgenede om portrettet: "I min tilnærmelse til porttrettet søker jeg ikke nødvendigvis etter mennesker som ser interessante ut, men heller interessante møter med mennesker. I slke møter oppstår det situasjoner som er av spesiell intersse og som gir en type spenning i portrettene. Den spenningen er et portrett av mitt forhold til den bestemte personen, mer enn at fotografier er et portrett av et bestemt ansikt."
  
== Kontekst&nbsp; ==
+
== Portrett som sjanger ==
 +
Mimesis- prinsippet er den vanligste formen for portrett, det vil si en gjengivelse av en persons utseende og personlighet.<ref>Sanstør, ''Fjes før facebook: Osloportretter'', 7.</ref> Fotograf Marcus Aurelius Root har uttalt: ”Et portrett, uansett hvor stilert eller kolorert der er, hvor vellykket finishen er, alt dette er intet verdt hvis ikke ansiktet viser originalens sjel - den individualitet eller det selvet som skiller ham fra alle andre vesener, fortidige, nåtidige, fremtidige”.<ref>Meyer, ''Hva er et bilde: Om visuell kultur'', 96.</ref> Det fotografiske portrettet er i størregrad forbundet med en mediespesifikk teknologi og betrakterens forhold til fotografiet. Den fotografiske realismen skaper en autentisk representasjon og gir mer rom for selv-iscenesettelse.<ref>Holte, "Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer".</ref> Portrettet til Tronvoll åpner opp for muligheten til å la den portretterte selv bestemme hvordan hun vil fremstå. Dette passer godt inn i samtiden, hvor selvrepresentasjon preger den moderne sfæren.
  
(Gyrid)
 
  
Portrettet ''Professor Ingeborg Glambek ''henger i 2. etasje i Georg Morgenstiernes hus, hvor avdeling for kunsthistorie holder til, altså en relevant plassering med tanke på at Ingeborg Glambek er tidligere professor ved avdeling for kunsthistorie. Plasseringen gjør at målgruppen trolig er tenkt ansatte og studenter ved IFIKK, Institutt for filosofi, idéhistorie, kunsthistorie og klassiske språk, som en slags opplysning. Verket tilhører i UiOs utstilling ”Kunst fra 100 rom” , og er en del av en større serie eid av Henie Onstad Kunstsenter.<ref>Mette Tronvoll, http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html, 11/09-2014.</ref>&nbsp;Det er naturlig å anta at bildet er gjort på oppdrag fra disse institusjonene. Portrettet av Ingeborg Glambek er en del av en portrettserie av fire tidligere professorer ved avdeling for kunsthistorie som Mette Tronvoll fotograferte på bestilling fra Universitet i Oslo, og alle fire portrettene er utstilt sammen i Georg Morgenstiernes hus. Plasseringen gjør at portrettet av Glambek blir satt inn i en faglig kontekst med kollegaer.
 
 
Bildet opererer i tråd med samtiden, da det er et fotografi, og ikke for eksempel et maleri slik man forbandt portrettet med tidligere<ref>Portrettkunst, https://snl.no/portrettkunst, 12/09-2014.</ref>. Fotografi som medium har evnen til å ”fange tid” i mye høyere grad enn andre verktøy, og dette er en skildring av et ''øyeblikk ''fra deres møte. Både ved å gå ut av en klassisk studiosituasjon, samt ved å ha en kvinnelig både foran og bak kamera, er dette en mer moderne form for et portrett. Viktig å merke seg er det også at kvinnen på bildet har en høyt ansett stilling, og utfører en viktig arbeidsoppgave. Selv om det i dagens Norge er en selvfølge med kvinner i kunsten (og andre viktige instanser), ligger kanskje en feministisk tankegang til grunn i dette verket.<ref>Feminisme, https://snl.no/feminisme, 12/09-2014.</ref>&nbsp;Det er som om Tronvoll slik understreker samtiden og det moderne Norge. Verket har både en praktisk funksjon; det gir en slags informasjon og opplysning om en ansatt som spiller en viktig rolle for fakultetet, i tillegg til å være et utsmykningsobjekt, ment for visuell tilfredsstillelse. Bildet er plassert i Georg Morgenstiernes hus hvor undervisningen i blant annet kunsthistorie foregår. Plasseringen er derfor ganske åpenbar, med tanke på at subjektet er professor i nettopp dette faget. Viktig er det hvordan lesningen av verket endres i det det tas ut av galleriet: det forstås forskjellig ut fra kontekst. Man er innforstått med verkets nåværende plassering, og det er mulig at man ville fått en annen opplevelse av verket dersom det ble vist i et galleri eller museum.
 
 
Verket av Mette Tronvoll er et portrett av tidligere professor i kunsthistorie ved Universitet i Oslo, Ingeborg Glambek. Bildet er tatt i 2008, som et bestillingsverk fra Universitet i Oslo,<ref>UiOs hjemmeside, s.v. ”Mette Tronvoll”, av Uberg, Ulla, oppsøkt 8.9.2014 http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html</ref> for å aktualisere og sette den allerede eksisterende portrettsamlingen til Universitet i Oslo i perspektiv<ref>ibid</ref>. Mette Tronvoll er en norsk samtidskunstner som for tiden er mest aktuell med sine portrett av Dronning Sonja<ref>Mette Tronvolls hjemmeside, s.v. ”Sonja”, av Tronvoll, Mette, oppsøkt 8.9. 2014 http://www.tronvoll.net/Sonja.html</ref>. I uttalelser om andre verker, sier Tronvoll at hun er ikke er opptatt av interessante mennesker, men interessante møter med mennesker.<ref>Mette Tronvolls hjemmeside, s.v. ”portraits” , av Trovoll, Mette, oppsøkt 8.9.2014 http://www.tronvoll.net/MeninUnderwear.html</ref> Dette kommer nok ikke like godt frem i portrettene av de tidligere professorene ved kunsthistorie på Universitet i Oslo som i andre verk av Tronvoll, ettersom det er et bestillingsverk og ikke et motiv Tronvoll selv har valgt ut. Likevel kan man se om man finner Tronvolls intensjon med portrett gjennom andre faktorer, for eksempel hvordan Glambek sitter, ansiktsuttrykk og portrettets bakgrunn og bruk av lys og skygger.
 
<div><br/>
 
----
 
<div id="ftn1">
 
[[#_ftnref1|[1]]] Mette Tronvoll, [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html], 11/09-2014.
 
</div><div id="ftn2">
 
[[#_ftnref2|[2]]] Portrettkunst, [https://snl.no/portrettkunst https://snl.no/portrettkunst], 12/09-2014.
 
</div><div id="ftn3">
 
[[#_ftnref3|[3]]] Feminisme, [https://snl.no/feminisme https://snl.no/feminisme], 12/09-2014.
 
</div><div id="ftn4">
 
[[#_ftnref4|[4]]] ''UiOs hjemmeside, ''s.v. ”Mette Tronvoll”, av Uberg, Ulla, oppsøkt 8.9.2014 [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html]
 
</div><div id="ftn5">
 
[[#_ftnref5|[5]]] Ibid
 
</div><div id="ftn6">
 
[[#_ftnref6|[6]]] ''Mette Tronvolls hjemmeside, ''s.v. ”Sonja”, av Tronvoll, Mette, oppsøkt 8.9. 2014 [http://www.tronvoll.net/Sonja.html http://www.tronvoll.net/Sonja.html]
 
</div><div id="ftn7">
 
[[#_ftnref7|[7]]] ''Mette Tronvolls hjemmeside, ''s.v. ”portraits” , av Trovoll, Mette, oppsøkt 8.9.2014 [http://www.tronvoll.net/MeninUnderwear.html http://www.tronvoll.net/MeninUnderwear.html]
 
</div></div>
 
[[File:Tronvoll Glambek-lite.JPG|thumb|right|300px|Tronvoll Glambek-lite.JPG]]
 
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 49: Linje 28:
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
  
&nbsp;Sanstør, Jorunn. &nbsp;''fjes før facebook: Osloportretter.&nbsp;''Oslo: Unipub, 2012.
+
Bjørlgli, Annar. “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet. YouTube-video. 00:21 og 05:27. https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA Lesedato: 13.3.2014.
 
 
Meyer, Siri. ''Hva er et bilde, om visuell kultur.&nbsp;''Oslo: Pax forlag, 2009.
 
  
Universitetet i Oslo, kunsthistorisk museum, Holte Ellen. ”Det fotografiske portrett som&nbsp;konstuksjon av identitet og som minnebærer.” (november 2012). http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/ta-det-personlig/delprosjekter/det-fotografiske-portrett/
+
Holte, Ellen. ”Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer.” Universitetet i Oslo, kunsthistorisk museum.&nbsp;http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/ta-det-personlig/delprosjekter/det-fotografiske-portrett/&nbsp;
  
== <span class="Apple-style-span" style="font-size: 12px; font-weight: normal;">Bjørlgli, Annar. “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet. YouTube-video. 00:21 og 05:27. Lastet opp av Nasjonalmuseet 13/03-2014. [https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA]</span> ==
+
Meyer, Siri.&nbsp;''Hva er et bilde, om visuell kultur.&nbsp;''Oslo: Pax forlag, 2009.
  
''Store Norske Leksikon online''. S.v. ”portrett.” Oppsøkt 11/09-2014.&nbsp;[https://snl.no/portrett https://snl.no/portrett]&nbsp;
+
Sanstør, Jorunn. F''jes før facebook: Osloportretter.&nbsp;''Oslo: Unipub, 2012.
  
== Eksterne Lenker ==
+
''Store Norske Leksikon online''. S.v. ”portrett.” &nbsp;https://snl.no/portrett&nbsp;Lesedato: 11.9.2014.
  
<br/><br/><br/><br/><br/><br/>
+
Uberg, Ulla.UiOs hjemmeside'', ''s.v. ”Mette Tronvoll”.&nbsp;http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html&nbsp;Lesedato: 8.9.2014.
  
[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Foto]]
+
<br /><br /><br />
 +
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 +
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
 +
[[Category:Foto]]

Nåværende revisjon fra 15. des. 2017 kl. 14:08

Mette Tronvolls verk Professor Ingeborg Glambek ble laget i 2008. Teknikken er fotografi, C-print. Motivet måler 79 x 63 cm.

Mette Tronvoll, Professor Ingeborg Glambek, 2008. Foto, C-print, 79 x 63 cm.

Motiv

Mette Tronvolls portrett viser en middelaldrende kvinne sittende på en stol foran en trapp. Hun har på seg en blå- og hvitmønstret skjorte, sort underdel, samt briller og en sort klokke på venstre hånd. Kvinnen ser rett inn i kamera mens hun smiler og folder hendene i fanget.

Gjennom estetiske og kompositoriske valg, oppleves bildet visuelt harmonisk. Fotografens evne til formidling viser til en bevissthet rundt virkemidler brukt i verket. Bildet inneholder en del buede linjer: trappen som slakt svinger inn mot venstre, gjentar formen sin i de buede armlenene på stolen hun sitter i, samt i rekkverket på trappen som følger dens bevegelse. Disse formene gir fotografiet bevegelse og dynamikk. Gule og sorte toner går igjen i bildet. Fargene gir portrettet en rolig, dempet stemning. Lyset, med sin naturlige tone, spiller en essensiell rolle i verket. Det virker som om det kommer inn fra siden, da høyre side av Glambeks kropp er noe mer opplyst. Lyset er i størst grad sentrert på kvinnen i bildet, og mørkner gradvis bakover.

Viktig for bildet er også kvinnens blikkretning. Hun ser rett inn i kamera, og en konfrontasjon oppstår. Som tilskuer iakttar man, men er også den som blir iakttatt. Perspektivet i dette portretttet oppnås ved at kameraet er plassert litt lenger ned enn modellen, dermed oppleves den portrettertesom mer majestetisk. Ikke bare i overført, men også bokstavelig betydning, oppleves hun som noe større enn den som betrakter bildet. Dette skyldes også at verket er plassert høyt på veggen. Ved å plassere subjektet foran en trapp føles rommet mer tredimensjonalt, og man får også slik informasjonom størrelsesforhold. Rommet er diffust framstilt, noe som hjelper oss å fokusere på det portrettere ytterlige; bakgrunnen nærmest skyver henne ut. Trappen ser ut til å fortsette innover bildet, men dette skjer utenfor billedrammen.

Selv om fotograferingen er nøye planlagt på forhånd, virker det ikke stivt eller oppstilt. Tronvoll er opptatt av møtene med de hun fotograferer, og uttaler at det ikke er selve ansiktet som er det interessante.[1] Hun vektlegger at menneskene hun fotograferer selv velger hvordan de vil framstå, og viktigheten av at de selv bestemmer.

Portrettet er gjort på oppdrag fra Universitet, og inngår i en portrettserie, hvor fire tidigere professorer i kunsthistorieer fotografert av Mette Tronvoll.

Mette Tronvoll mener følgenede om portrettet: "I min tilnærmelse til porttrettet søker jeg ikke nødvendigvis etter mennesker som ser interessante ut, men heller interessante møter med mennesker. I slke møter oppstår det situasjoner som er av spesiell intersse og som gir en type spenning i portrettene. Den spenningen er et portrett av mitt forhold til den bestemte personen, mer enn at fotografier er et portrett av et bestemt ansikt."

Portrett som sjanger

Mimesis- prinsippet er den vanligste formen for portrett, det vil si en gjengivelse av en persons utseende og personlighet.[2] Fotograf Marcus Aurelius Root har uttalt: ”Et portrett, uansett hvor stilert eller kolorert der er, hvor vellykket finishen er, alt dette er intet verdt hvis ikke ansiktet viser originalens sjel - den individualitet eller det selvet som skiller ham fra alle andre vesener, fortidige, nåtidige, fremtidige”.[3] Det fotografiske portrettet er i størregrad forbundet med en mediespesifikk teknologi og betrakterens forhold til fotografiet. Den fotografiske realismen skaper en autentisk representasjon og gir mer rom for selv-iscenesettelse.[4] Portrettet til Tronvoll åpner opp for muligheten til å la den portretterte selv bestemme hvordan hun vil fremstå. Dette passer godt inn i samtiden, hvor selvrepresentasjon preger den moderne sfæren.


Referanser

  1. Bjørgli, “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet, YouTube-video, 00:21.
  2. Sanstør, Fjes før facebook: Osloportretter, 7.
  3. Meyer, Hva er et bilde: Om visuell kultur, 96.
  4. Holte, "Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer".

Bibliografi

Bjørlgli, Annar. “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet. YouTube-video. 00:21 og 05:27. https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA Lesedato: 13.3.2014.

Holte, Ellen. ”Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer.” Universitetet i Oslo, kunsthistorisk museum. http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/ta-det-personlig/delprosjekter/det-fotografiske-portrett/ 

Meyer, Siri. Hva er et bilde, om visuell kultur. Oslo: Pax forlag, 2009.

Sanstør, Jorunn. Fjes før facebook: Osloportretter. Oslo: Unipub, 2012.

Store Norske Leksikon online. S.v. ”portrett.”  https://snl.no/portrett Lesedato: 11.9.2014.

Uberg, Ulla.UiOs hjemmeside, s.v. ”Mette Tronvoll”. http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html Lesedato: 8.9.2014.