Professor Ingeborg Glambek

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Portrett som sjanger

Mimesis- prinsippet er den vanligste formen for portrett, det vil si engjengivelse av en persons utseende og personlighet.[1] Fotograf Marcus Aurelius Root har uttalt… ”Et portrett, uansett hvor stilert eller kolorert der er, hvor vellykket finishen er, alt dette er intet verdt hvis ikke ansiktet viser originalens sjel- den individualitet eller det selvet som skiller ham fra alle andre vesener, fortidige, nåtidige, fremtidige”.[2] Det fotografiske portrettet er i større grad forbundet med mediespesifikk teknologi og betrakterens forhold til fotografiet. Denne fotografiske realismen skaper (krever?) mer autentisk representasjon og gir i større  grad rom for selviscenesettelse seg selv gjennom sitt materielle ytre. Portrettet til Tronvoll samsvarer med samtiden blant annet ved selv å gi subjektet tilgang til å bestemme hvordan hun/han vil fremstå, i et samfunn hvor selvrepresentasjon preger  den moderne safere. 


Verk

(Julia)

Tronvolls portrett[3] viser en middelaldrende kvinne sittende på en stol foran en trapp. Hun har på seg en blå- og hvitmønstret skjorte, sort underdel, samt briller og en sort klokke på venstre hånd. Kvinnen ser rett inn i kamera mens hun smiler og folder hendene i fanget.

Gjennom estetiske og kompositoriske valg, oppleves bildet visuelt harmonisk. Fotografens evne til formidling viser til en bevissthet rundt virkemidler brukt i verket. Bildet inneholder en del buede linjer: trappen som slakt svinger inn mot venstre, gjentar formen sin i de buede armlenene på stolen hun sitter i, samt i rekkverket på trappen som følger dens bevegelse. Også håret til kvinnen buer seg innover. Disse formene gir fotografiet bevegelse og dynamikk. Gule og sorte toner går igjen i bildet; de sorte skyggene tas opp i subjektets bukser, det gule lyset på trappen og trappens rekkverk imiterer kvinnens gylne hår. Disse gjentakende grepene gir det hele en rolig, dempet stemning. Lyset, med sin naturlige, litt kjølige tone, spiller en essensiell rolle i verket. Det virker som om det kommer inn fra siden, da høyre side av subjektets kropp er noe mer opplyst. Lyset er i størst grad sentrert på kvinnen i bildet, og mørkner gradvis bakover. Ettersom vi befinner oss innendørs er det sannsynlig å tenke at vinduslys er blitt brukt (ut i fra dets naturlige tone). Muligens er det blitt anvendt reflektor eller en form for svak blitz for å balansere lyset.

Viktig for bildet er også kvinnens blikkretning. Hun ser rett inn i kamera, og en  konfrontasjon oppstår: som tilskuer iakttar man, men er også den som blir sett på. Nevneverdig er også perspektiv; ved å plassere kamera litt lenger ned enn modellen, oppleves subjektet som mer majestetisk, overordnet. Ikke bare i overført, men også bokstavelig betydning, oppleves hun som noe større enn den som beskuer bildet. Dette skyldes også at verket er plassert høyt på veggen. Ved å plassere subjektet foran en trapp føles rommet mer tredimensjonalt, og man får også slik informasjon om størrelsesforhold. Rommet er diffust framstilt, noe som hjelper oss å fokusere på det portrettere ytterlige; bakgrunnen nærmest skyver henne ut. Trappen ser ut til å fortsette innover bildet, men dette skjer utenfor billedrammen. Slik utfordres seers fantasi og evne til å forestille seg bildet utenfor bildet. Trappen som slynger seg inn i det skjulte kan kanskje også ses på som en metafor for viktigheten i å oppsøke det ukjente, at en må tørre å utforske for å finne svar.




Tronvoll Glambek-lite.JPG

Referanser

  1. Sanstør, Fjes før facebook: Osloportretter, 7.
  2. Meyer, hva er et bilde, om visuell kultur, 96.
  3. Portrett, https://snl.no/portrett, 11/09-2014.

Bibliografi

Eksterne Lenker