Professor Ingeborg Glambek

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Portrett som sjanger

Mimesis- prinsippet er den vanligste formen for portrett, det vil si en gjengivelse av en persons utseende og personlighet.[1] Fotograf Marcus Aurelius Root har uttalt… ”Et portrett, uansett hvor stilert eller kolorert der er, hvor vellykket finishen er, alt dette er intet verdt hvis ikke ansiktet viser originalens sjel- den individualitet eller det selvet som skiller ham fra alle andre vesener, fortidige, nåtidige, fremtidige”.[2] Det fotografiske portrettet er i større grad forbundet med mediespesifikk teknologi og betrakterens forhold til fotografiet. Denne fotografiske realismen skaper (krever?) mer autentisk representasjon og gir mer rom for og selviscenesette seg selv gjennom sitt materielle ytre.[3] Portrettet til Tronvoll samsvarer med samtiden blant annet ved selv å gi subjektet tilgang til å bestemme hvordan hun/han vil fremstå, i et samfunn hvor selvrepresentasjon preger den moderne safere. 

Verk

Tronvoll Glambek-lite.JPG

Mette Tronvolls portrett[4] viser en middelaldrende kvinne sittende på en stol foran en trapp. Hun har på seg en blå- og hvitmønstret skjorte, sort underdel, samt briller og en sort klokke på venstre hånd. Kvinnen ser rett inn i kamera mens hun smiler og folder hendene i fanget.

Gjennom estetiske og kompositoriske valg, oppleves bildet visuelt harmonisk. Fotografens evne til formidling viser til en bevissthet rundt virkemidler brukt i verket. Bildet inneholder en del buede linjer: trappen som slakt svinger inn mot venstre, gjentar formen sin i de buede armlenene på stolen hun sitter i, samt i rekkverket på trappen som følger dens bevegelse. Også håret til kvinnen buer seg innover. Disse formene gir fotografiet bevegelse og dynamikk. Gule og sorte toner går igjen i bildet; de sorte skyggene tas opp i subjektets bukser, det gule lyset på trappen og trappens rekkverk imiterer kvinnens gylne hår. Disse gjentakende grepene gir det hele en rolig, dempet stemning. Lyset, med sin naturlige, litt kjølige tone, spiller en essensiell rolle i verket. Det virker som om det kommer inn fra siden, da høyre side av subjektets kropp er noe mer opplyst. Lyset er i størst grad sentrert på kvinnen i bildet, og mørkner gradvis bakover. Ettersom vi befinner oss innendørs er det sannsynlig å tenke at vinduslys er blitt brukt (ut i fra dets naturlige tone). Muligens er det blitt anvendt reflektor eller en form for svak blitz for å balansere lyset.

Viktig for bildet er også kvinnens blikkretning. Hun ser rett inn i kamera, og en konfrontasjon oppstår: som tilskuer iakttar man, men er også den som blir sett på. Nevneverdig er også perspektiv; ved å plassere kamera litt lenger ned enn modellen, oppleves subjektet som mer majestetisk, overordnet. Ikke bare i overført, men også bokstavelig betydning, oppleves hun som noe større enn den som beskuer bildet. Dette skyldes også at verket er plassert høyt på veggen. Ved å plassere subjektet foran en trapp føles rommet mer tredimensjonalt, og man får også slik informasjon om størrelsesforhold. Rommet er diffust framstilt, noe som hjelper oss å fokusere på det portrettere ytterlige; bakgrunnen nærmest skyver henne ut. Trappen ser ut til å fortsette innover bildet, men dette skjer utenfor billedrammen. Slik utfordres seers fantasi og evne til å forestille seg bildet utenfor bildet. 

Bildet framgår å være planlagt på forhånd, iscenesatt, men samtidig virker det ikke stivt eller oppstilt. Tronvoll er opptatt av møtene med de hun fotograferer, og uttaler at det ikke er selve ansiktet som er det interessante.[5] Hun vektlegger at menneskene hun fotograferer selv velger hvordan de vil framstå, og viktigheten i at de selv bestemmer. 

Kontekst 

(Gyrid)

Portrettet Professor Ingeborg Glambek henger i 2. etasje i Georg Morgenstiernes hus, hvor avdeling for kunsthistore holder til, altså en relevant plassering med tankte på at Ingeborg Glambek er tidligere professor ved avdeling for kunsthistorie. Plasseringen gjør at målgruppen trolig er tenkt ansatte og studenter ved IFIKK, institutt for filosofi, idéhistorie, kunsthistorie og klassiske språk, som en slags opplysning. Verket tilhører UiOs utstilling "Kunst fra 100 rom", og er en del av en større serie eid av Henie Onstad kunstsenter. Det er natulig å anta at bildet er gjort på oppdrag fra disse institusjonene. Portrettet av Ingeborg Glambek er en del av en portrettserie av fire tidigere professorer ved avdeling for kunsthistorie som Mette Tronvoll fotograferte på bestilling av Universitet i Oslo, og alle de fire portrettene er utstilit sammen i Georg Morgenstiernes hus. Plasseringen gjør at portrettet av Glambek blir satt inn i en faglig kontekst med kollegaer.

Mette Tronvoll mener følgenede om portrettet;

I min tilnærmelse til porttrettet søker jeg ikke nødvendigvis etter mennesker som ser interessante ut, men heller interessante møter med mennesker. I slke møter oppstår det situasjoner som er av spesiell intersse og som gir en type spenning i portrettene. Den spenningen er et portrett av mitt forhold til den bestemte personen, mer enn at fotografier er et portrett av et bestemt ansikt.

Portrettet Professor Ingeborg Glambek er et bestillingsverk fra Universitet i Oslo, for å aktualisere og sette den allerede ekstisterende portrettsamlingen til Universitet i Oslo i perspektiv. Dette gjør at Mette Tronvolls portrett av Glambek må tilfredsstile oppdragsgiver, fremfor at Tronvoll skal fremme sin kunstneriske visjon. Ettersom portrettet er plassert på Universitet i Oslo og ikke i et galleri eller museum, blir forventningen og oppfatningen av portrettet annerledes. Portrettet av Ingeborg Glambek får en mer praktisk funksjon som en opplysning for studenter ved kunsthistorie enn et fotografisk kunstverk av Mette Tronvoll på grunn av utstillingsstdet. At portrettet er et fotografi og ikke et maleri, gjør at portrettet er i tråd med vår samtid, og gjennomfører da Universitets ønkse om å aktualisere portrettsamlingen. Det er også enklere å idealisere det tidligere nevnte mimesis-prinsippet gjennom fotografiet, og ermed blir den praktiske funksjonen til portrettet lettere opprettholdt.

Referanser

  1. Sanstør, Fjes før facebook: Osloportretter, 7.
  2. Meyer, hva er et bilde, om visuell kultur, 96.
  3. UiO, kunsthistorisk museum, Holte. "Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer".
  4. Portrett, https://snl.no/portrett, 11/09-2014.
  5. Bjørgli, “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet, YouTube-video, 00:21.

Bibliografi

Sanstør, Jorunn.  fjes før facebook: Osloportretter. Oslo: Unipub, 2012.

Meyer, Siri. Hva er et bilde, om visuell kultur. Oslo: Pax forlag, 2009.

Universitetet i Oslo, kunsthistorisk museum, Holte Ellen. ”Det fotografiske portrett som konstuksjon av identitet og som minnebærer.” (november 2012). http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/ta-det-personlig/delprosjekter/det-fotografiske-portrett/

Bjørlgli, Annar. “Mette Tronvoll: Portretter av Dronning Sonja”. Nasjonalmuseet. YouTube-video. 00:21 og 05:27. Lastet opp av Nasjonalmuseet 13/03-2014. https://www.youtube.com/watch?v=thlzk0FzGVA

Store Norske Leksikon online. S.v. ”portrett.” Oppsøkt 11/09-2014. https://snl.no/portrett 

Eksterne Lenker