Forskjell mellom versjoner av «Professor Knut Liestøl med informant»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Fremvisnings mediafil.jpg|miniatyr|500x500px|Henrik Sørensen, ''Professor Knut Liestøl med informant'', 1931. Foto: UiO Kunstsamlingen.]]Portrettet ''Professor Knut Liestøl med informant'' er et oljemaleri laget av den norske kunstneren [[Henrik Sørensen]]. Maleriet ble laget i 1931 som gave til Knut Liestøl for hans 50-årsjubileum. Maleriet er i størrelse 131 x 153 cm.
 
[[Fil:Fremvisnings mediafil.jpg|miniatyr|500x500px|Henrik Sørensen, ''Professor Knut Liestøl med informant'', 1931. Foto: UiO Kunstsamlingen.]]Portrettet ''Professor Knut Liestøl med informant'' er et oljemaleri laget av den norske kunstneren [[Henrik Sørensen]]. Maleriet ble laget i 1931 som gave til Knut Liestøl for hans 50-årsjubileum. Maleriet er i størrelse 131 x 153 cm.
  
Henrik Sørensen malte landskaper og portrettbilder, religiøse komposisjoner og tendensbilder, han var i tillegg til dette på stadig søken etter nye motiv og uttrykksformer. Som mange andre norske kunstnere så var han elev av den franske kunstneren Henri Matisse, hvor han utforsket flere teknikker og etterhvert fant sin egenart. Sørensen var sterkt i mot krig og vold, dette førte til at han malte en del drastiske krigsmalerier under 1. - og 2. verdenskrig, med tydlige referanser til dramatikken under krigene.  
+
[[Henrik Sørensen]] malte landskaper og portrettbilder, religiøse komposisjoner og tendensbilder, han var i tillegg til dette på stadig søken etter nye motiv og uttrykksformer. Som mange andre norske kunstnere så var han elev av den franske kunstneren Henri Matisse, hvor han utforsket flere teknikker og etterhvert fant sin egenart. Sørensen var sterkt i mot krig og vold, dette førte til at han malte en del drastiske krigsmalerier under 1. - og 2. verdenskrig, med tydlige referanser til dramatikken under krigene.  
  
 
== Knut Liestøl ==
 
== Knut Liestøl ==

Revisjonen fra 1. nov. 2019 kl. 09:06

Henrik Sørensen, Professor Knut Liestøl med informant, 1931. Foto: UiO Kunstsamlingen.
Portrettet Professor Knut Liestøl med informant er et oljemaleri laget av den norske kunstneren Henrik Sørensen. Maleriet ble laget i 1931 som gave til Knut Liestøl for hans 50-årsjubileum. Maleriet er i størrelse 131 x 153 cm.

Henrik Sørensen malte landskaper og portrettbilder, religiøse komposisjoner og tendensbilder, han var i tillegg til dette på stadig søken etter nye motiv og uttrykksformer. Som mange andre norske kunstnere så var han elev av den franske kunstneren Henri Matisse, hvor han utforsket flere teknikker og etterhvert fant sin egenart. Sørensen var sterkt i mot krig og vold, dette førte til at han malte en del drastiske krigsmalerier under 1. - og 2. verdenskrig, med tydlige referanser til dramatikken under krigene.

Knut Liestøl

Knut Liestøl var en norsk folklorist som ble født 13. november 1881 i Åseral og døde 26. juni 1952 i Bærum. Liestøl var professor i folkeminnevitenskap i perioden 1917 til 1952 og var grunnlegger av Norsk folkeminnesamling som ble opprettet i 1914. Liestøl hadde landsted i Telemark, samt at han var formidler, ivaretaker og fortolker av folkediktninga også med stor interesse for Norske ættesagaer og sagn fra stormannsætter fra indre Agder og Telemark. Dette kom til god nytte i hans grunnleggende arbeid som folkedikter. På grunn av sin interesse for ættesagaer og sagn, så befant mye av hans arbeid seg i Telemark. Både Sørensen og Liestøl hadde tilknytning til Telemark på hver sin måte og på grunn av denne interessen så ble de bekjente.

Motivbeskrivelse

I dette maleriet ser vi i forgrunnen to halvfigurer, symetriskt plassert på hver sin side av bildet. Til høyre side ser vi et knestykke av professor Knut Liestøl, som sitter rak i ryggen kledd i dress og slips. Professorens ansikt preges av rynker rundt øynene og pannen, noe som tilsvarer hans alder av 50 år. Hans hår er pent gredd, og Sørensen har til og med fått med seg detaljen av hårtap hos professoren.

Overfor ham sitter informanten, plassert på venstre side av bildet. Informanten er en kvinne som også er avbildet i sittende posisjon. Hun er ikledd Telemarks bunad, og har et tørkle på hodet. Hun har lukkede øyner, og venstre hånd strukket ut med to fingre pekende fremover, mens høyre hånd hviler i fanget. Kvinnen virker tilsynelatende ung, da ingen alderdomstegn preger hennes ansikt. Bak kvinnen ser vi et tre med noe som ligner hvite blomster. Sørensen har i tillegg plassert Liestøl et hakk høyere fra informantens posisjon, men ikke overlegent mye.

Bakgrunnen til begge figurer er et landskap preget av grønt og brunt gress, med noen enkelte snev av gul og oransje. En blå fjellkjede følger horisontens linje, med en hvit og rød himmel som ligner solnedgang.

Sørensens skildring av blikk - eller mangel derav - er også viktig å notere. Informanten har lukkede øyner, og dette kombinert med hennes hånd gest tyder på at hun er midt i en fortelling. Hun er så oppslukt i den at hun behøver stenge blikket. Blikket til Liestøl er derimot åpent og vendt frem, mot et punkt som er utenfor bildets ramme, samtidig som hans høyre hånd holder en penn og noterer på et ark som hviler på hans høyre kne. Professoren har et alvorlig ansiktsutrykk, og ligner være i dyp meditasjon over fortellingen han lytter til. Begge blikk står i kontrast til hverandre, men deler uansett samme hengivenhet til folkevisen som blir fortalt.

Sørensen skildrer ikke utelukkende Liestøls yrke i dette portrettet, men fremhever også Norges nasjonabilde i det avbildede landskap, nasjonaldrakt og i selve handlingen som blir utført.

Historisk kontekst

Norge har hatt lang historie med å være underlagt Danmark. Da vi fikk vår egen grunnlov i 1814, ble Norge igjen en selvstendig nasjon. Selv om vi fremdeles var i union med Sverige, frem til unionsoppløsningen i 1905. Under dansketiden, som varte fra 1536 til 1814, ble den norske identiteten undertrykt. Dette bilde ble malt under mellomkrigstiden hvor Norge hadde behov for å definere seg som nasjon. De måtte da se tilbake til middelalderen, da Norge var en selvstendig nasjon, for å finne hva slags norske særegenheter som var blitt bevart. På 1800 tallet hadde vi ikke lenger vår egen kultur eller eget språk. De vendte seg da til bondesamfunnet. For bonden, særlig odelsbonden, hadde holdt på siden av den norske kulturen fra middelalderen, og pratet fremdeles norsk. De hadde også hatt lang tradisjon der blant annet sanger, sagaer, historier, myter og eventyr var blitt videreført muntlig gjennom generasjoner. Da ble arbeid fra personer som Knut Liestøl viktig for å finne og bevare norsk kulturarv.

Litteratur

Vi bruker Chicago-malen i litteraturliste og referanser.

Referanser