Professor Knut Liestøl med informant

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 30. okt. 2019 kl. 14:23 av Leahuv@uio.no (diskusjon | bidrag) (historisk kontekst)

Hopp til: navigasjon, søk
Henrik Sørensen, Professor Knut Liestøl med informant, 1931. Foto: UiO Kunstsamlingen.
Portrettet Professor Knut Liestøl med informant er et oljemaleri laget av den norske kunstneren Henrik Sørensen. Maleriet ble laget i 1931 som gave til Knut Liestøl for hans 50års jubileum. Maleriet som står i stil med Liestøls arbeidsliv er i størrelse 131 x 153 cm.

Henrik Sørensen malte landskaper og portrettbilder, religiøse komposisjoner og tendensbilder, han var i tillegg til dette på stadig søken etter nye motiv og uttrykksformer. Som mange andre norske kunstnere så var han elev av den franske kunstneren Henri Matisse, hvor han utforsket flere teknikker og etterhvert fant sin egenart. Sørensen var sterkt i mot krig og vold, dette førte til at han malte en del drastiske krigsmalerier under 1. - og 2. verdenskrig, med tydlige referanser til dramatikken under krigene.

Knut Liestøl

Knut Liestøl var en norsk folklorist som ble født 13. november 1881 i Åseral og døde 26. juni 1952 i Bærum. Liestøl var professor i folkeminnevitenskap i perioden 1917 til 1952 og var grunnlegger av Norsk folkeminnesamling som ble opprettet i 1914. Liestøl hadde landsted i Telemark, samt at han var formidler, ivaretaker og fortolker av folkediktninga også med stor interesse for Norske ættesagaer og sagn fra stormannsætter fra indre Agder og Telemark. Dette kom til god nytte i hans grunnleggende arbeid som folkedikter. På grunn av sin interesse for ættesagaer og sagn, så befant mye av hans arbeid seg i Telemark. Både Sørensen og Liestøl hadde tilknytning til Telemark på hver sin måte og på grunn av denne interessen så ble de bekjente.

Historisk kontekst

Norge har hatt lang historie men å være underlagt Danmark. Da vi fikk vår egen grunnlov i 1814, ble Norge igjen en selvstendig nasjon. Selv om vi fremdeles var i union med Sverige, frem til unionsoppløsningen i 1905. under dansketiden, som varte fra 1536 til 1814, ble den norske identiteten undertrykt. Dette bilde ble malt under mellomkrigstiden hvor Norge hadde behov for å definere seg som nasjon. De måtte da se tilbake til middelalderen, da Norge var en selvstendig nasjon, for å finne hva slags norske særegenheter som var blitt bevart. På 1800 tallet hadde vi ikke lenger vår egen kultur eller eget språk. De vendte seg da til bondesamfunnet. For bonden, særlig odelsbonden, hadde holdt på siden av den norske kulturen fra middelalderen, og pratet fremdeles norsk. de hadde også hatt lang tradisjon der blant annet sanger, sagaer, historier, myter og eventyr var blitt videreført muntlig gjennom generasjoner. da ble arbeid fra personer som Knut Liestøl viktig for å finne og bevare norsk kulturarv.