Professor Knut Liestøl med informant

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 4. nov. 2019 kl. 18:39 av Andremso@uio.no (diskusjon | bidrag) (La til referanse UiOs kunst forsømmes.)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Henrik Sørensen, Professor Knut Liestøl med informant, 1931. Foto: UiO Kunstsamlingen.
Portrettet Professor Knut Liestøl med informant er et oljemaleri laget av den norske kunstneren Henrik Sørensen. Maleriet ble laget i 1931 som gave til Knut Liestøl for hans 50-årsjubileum.[1] Maleriet er i størrelse 131 x 153 cm.

Henrik Sørensen malte landskaper og portrettbilder, religiøse komposisjoner og tendensbilder, han var i tillegg til dette på stadig søken etter nye motiv og uttrykksformer.[2] Som mange andre norske kunstnere så var han elev av den franske kunstneren Henri Matisse, hvor han utforsket flere teknikker og etterhvert fant sin egenart. Sørensen var sterkt i mot krig og vold, dette førte til at han malte en del drastiske krigsmalerier under 1. - og 2. verdenskrig, med tydlige referanser til dramatikken under krigene.

Knut Liestøl

Knut Liestøl var en norsk folklorist som ble født 13. november 1881 i Åseral og døde 26. juni 1952 i Bærum. Liestøl var professor i folkeminnevitenskap i perioden 1917 til 1952 og var grunnlegger av Norsk folkeminnesamling som ble opprettet i 1914. Liestøl hadde landsted i Telemark, samt at han var formidler, ivaretaker og fortolker av folkediktninga og med stor interesse for Norske ættesagaer og sagn fra stormannsætter fra indre Agder og Telemark. Dette kom til god nytte i hans grunnleggende arbeid som folkedikter.[3] På grunn av sin interesse for ættesagaer og sagn, så befant mye av hans arbeid seg i Telemark. Både Sørensen og Liestøl hadde tilknytning til Telemark på hver sin måte og på grunn av denne interessen, ble de bekjente.

Portrettet som genre

Portrettgenren stiller visse krav til kunstneren. I første rekke er portrettet en gjengivelse av den portretterte. Kunstverket må inneholde gjenkjennelse for betrakteren. Samtidig er også kunstneren overlatt en del friheter når det kommer til tolkningen av modellen. Hvem vedkommende er skal kunne gjenkjennes, ikke kun den umiddelbare, visuelle likheten. Her vil ofte bakgrunnen kunne underbygge posisjon eller yrke til portretterte. Blikkretningen kan for eksempel være et viktig trekk da mye kan formidles og tolkes gjennom dette. Er blikket retten direkte mot betrakter vil den portretterte kanskje virke streng eller sterk. Er blikket senket kan man muligens kjenne igjen en blyghet eller varsomhet. I likhet med blikkretning kan valg av positur, profil, helfigur eller halvfigur, også være viktige elementer hvor deler av personlighet kan formidles. På samme tid er det viktig at den visuelle likheten og kunstnerens personlighetstolkning harmonerer. Innenfor portrettgenren finnes det mange ulike typer portretter. Gruppeportrett, dobbeltportrett, bryllupsportrett eller akademikerportrett er blant noen vanlige portrettyper.[4]

Den portretterte Liestøl

I maleriet av Sørensen fremstår Liestøl som en yrkesutøver, da professoren er portrettert mans han utfører sitt arbeide med folkeminnesamlingen. Det tilsynelatende norske landskapet han befinner seg i underbygger også hans arbeide som akademiker, da mye tid ble brukt til å reise rundt i landet og samle folkeminner, sagn og historier.

I tillegg til bakgrunnen og arbeidet som tilsynelatende blir utført, underbygger Sørensen Liestøls karakter ved blant annet bekledningen. Liestøl og informanten er kledd i svært ulik klesdrakt. Informanten bærer bunad mens Liestøl er kledd i dress, hvilket kan peke på at Liestøl er en mann fra byen, han er ikke kledd som de lokale. Gjennom portrettet kan man også oppfatte professoren som en lyttende og konsentrert mann der han sitter med lukkede øyne og notater i fanget.

Motivbeskrivelse

I dette maleriet ser vi i forgrunnen to halvfigurer, symmetrisk plassert på hver sin side av bildet. Til høyre side ser vi et knestykke av professor Knut Liestøl, som sitter rak i ryggen kledd i dress og slips. Professorens ansikt preges av rynker rundt øynene og pannen, noe som tilsvarer hans alder av 50 år. Hans hår er pent gredd, og Sørensen har til og med fått med seg detaljen av hårtap hos professoren.

Overfor ham sitter informanten, plassert på venstre side av bildet. Informanten er en kvinne som også er avbildet i sittende posisjon. Hun er ikledd Telemarks bunad, og har et tørkle på hodet. Hun har lukkede øyner, og venstre hånd strukket ut med to fingre pekende fremover, mens høyre hånd hviler i fanget. Kvinnen virker tilsynelatende ung, da ingen alderdomstegn preger hennes ansikt. Bak kvinnen ser vi et tre med noe som ligner hvite blomster. Sørensen har i tillegg plassert Liestøl et hakk høyere fra informantens posisjon, men ikke overlegent mye.

Bakgrunnen til begge figurer er et landskap preget av grønt og brunt gress, med noen enkelte snev av gul og oransje. En blå fjellkjede følger horisontens linje, med en hvit og rød himmel som ligner solnedgang.

Sørensens skildring av blikk - eller mangel derav - er også viktig å notere. Informanten har lukkede øyner, og dette kombinert med hennes hånd gest tyder på at hun er midt i en fortelling. Hun er så oppslukt i den at hun behøver stenge blikket. Blikket til Liestøl er derimot åpent og vendt frem, mot et punkt som er utenfor bildets ramme, samtidig som hans høyre hånd holder en penn og noterer på et ark som hviler på hans høyre kne. Professoren har et alvorlig ansiktsutrykk, og ligner være i dyp meditasjon over fortellingen han lytter til. Begge blikk står i kontrast til hverandre, men deler uansett samme hengivenhet til folkevisen som blir fortalt.

Sørensen skildrer ikke utelukkende Liestøls yrke i dette portrettet, men fremhever også Norges nasjonalbilde i det avbildede landskap, nasjonaldrakt og i selve handlingen som blir utført.

Historisk kontekst

Norge har hatt lang historie med å være underlagt Danmark. Da landet fikk sin egen grunnlov i 1814, ble Norge igjen en selvstendig nasjon.[5] Selv om Norge fremdeles var i union med Sverige, frem til unionsoppløsningen i 1905.[6] Under dansketiden, som varte fra 1536 til 1814[7], ble den norske identiteten undertrykt. Dette bilde ble malt under mellomkrigstiden hvor Norge hadde behov for å definere seg som nasjon. De måtte da se tilbake til middelalderen, da Norge var en selvstendig nasjon[8], for å finne hva slags norske særegenheter som var blitt bevart. På 1800 tallet hadde vi ikke lenger vår egen kultur eller eget språk.[9] De vendte seg da til bondesamfunnet. For bonden, særlig odelsbonden, hadde holdt på sider av den norske kulturen fra middelalderen, og pratet fremdeles norsk.[10] De hadde også hatt lang tradisjon der blant annet sanger, sagaer, historier, myter og eventyr var blitt videreført muntlig gjennom generasjoner. Da ble arbeid fra personer som Knut Liestøl viktig for å finne og bevare norsk kulturarv.

Forfall og restaurering

I 2001 var maleriet av Knut Liestøl i ferd med å gå i oppløsning, det var først når maleriet ble flyttet ble det oppdaget at det trengte å bli restaurert. Maleriet trengte å bli impregnert for å så få partiene uten maling restaurert. Dette tilfellet ble brukt for å argumentere for bedre vedlikehold av kunsten i Norsk Folkeminnesamling. En av forslagene var å ansette en konservator til å ta vare på samlingen. [11]

Litteratur

Hodne, Ørnulf. Kunt Liestøl. 28.09.2014. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 14. september 2019 fra https://nbl.snl.no/Knut_Liest%C3%B8l

Mørstad, Erik. Malerileksikon Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Gyldendal, 1. utgave, 2. opplag, 1998

Rogan, Bjarne, og Eriksen, Anne. "Knut Liestøl ( 1881 - 1952)" i Etnologi og folkloristikk. Av Leiv Sem. Side, 93 - 104. Novus As, Oslo, 2013.

Wollebæk, Jorunn Sanstøl, og Hoff, Svein Olav. Henrik Sørensen. 20. 02. 2017. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 13. september 2019 fra https://nkl.snl.no/Henrik_S%C3%B8rensen

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur fra vikingtiden til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3 utgave, 2009.

Store norske leksikon, S.V. "unionsoppløsningen i 1905", av Francis Sejersted. 09.04.2019. https://snl.no/Unionsoppl%C3%B8sningen_i_1905

Store norske leksikon, "dansketiden", 27.12.2018. Hentet 01.11.2019. https://snl.no/dansketiden

Referanser

  1. Rogan og Eriksen. Etnologi og Folkloristikk, "Knut Liestøl", 102.
  2. Norsk kunstnerleksikon, s.v. "Henrik Sørensen" av Jorunn Sanstøl Wollebæk og Svein Olav Hoff.
  3. Norsk biografisk leksikon, s.v. "Knut Liestøl" av Ørnulf Hodne.
  4. Mørstad. Malerileksikon, 239-241.
  5. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 154
  6. Store norske leksikon, S.V. "unionsoppløsningen i 1905", av Francis Sejersted. 09.04.2019. https://snl.no/Unionsoppl%C3%B8sningen_i_1905
  7. store norske leksikon, "dansketiden", 27.12.2018. Hentet 1.11.2019. https://snl.no/dansketiden
  8. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 12
  9. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 158
  10. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 159
  11. Tidemann, Grethe. UiO's kunst forsømmes [1]