Forskjell mellom versjoner av «Professor Kristine Bonnevie»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motiv og formale virkemidler)
(71 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Hiorth-Bonnevie ur.jpg|miniatyr|500x500px|Agnes Hiorth, ''Professor Kristine Bonnevie'', 1940. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
+
[[Fil:Hiorth-Bonnevie ur.jpg|miniatyr|500x500px|Agnes Hiorh, ''Professor Kristine Bonnevie,'' 1940. Olje på lerret, 105 x 81 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
+
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
+
Portrettet av Kristine Bonnevie, ble malt av [[Agnes Hiorth]] (1899-1984) i 1940 og eies i dag av Universitetet i Oslo. Det er malt med olje på lerret og måler 105 x 81 cm. Maleriet har en gullbelagt treramme som er montert på en svart flate, noe som fremhever selve portrettet, og gir et særpreg til verket. Portrettet formidler godt Bonnevies personlige karakter der hun viet livet sitt til kunnskapen, og jobbet for kvinners plass i samfunnet.<ref>Lånkan, K.B. ''Kristine Bonnevie ga alt for vitenskapen – og seiret.'' </ref>
[[Kategori:Maleri]]
 
  
 
== Biografi Kristine Bonnevie ==
 
== Biografi Kristine Bonnevie ==
Kristine Bonnevie ble født i Trondheim i 1872 og var en norsk biolog og Norges første kvinnelige professor. Kristine Bonnevie var biologi og ble professor i 1912, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge.<ref>Semb- Johansson Arne.''Kristine Bonnevie.''</ref> Bonnevie studerte og forsket på nesledyr og sekkdyr på en tid hvor det stort sett var menn som var forskere. Av den grunn måtte hun være ekstra tøff for å bli hørt og respektert. Hun var en engasjert forsker og fikk i 1920 Kongens fortjenestemedalje i gull. Senere stiftet Bonnevie det kvinnelige akademikeres landsforbund.<ref>Semb- Johansson Arne.''Kristine Bonnevie.''</ref> Som kvinnelig pioner har hun banet vei for andre kvinnelige forskere som kom etter henne, og for denne tidsepoken er hun en symbolsk kvinne. Hun jobbet med zoologi, spesielt genetikk og var en viktig figur på Universitetet i Oslo. Hun var blant annet kjent for å være studentenes venn, for eksempel var hun med i oppstarten av flere studenterhjem og hjalp til med matutdeling under krigen. Kristine Bonnevie bel død i 1948
+
Kristine Bonnevie (1872-1948) ble Norges første kvinnelige professor i 1912, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Hun fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1920.<ref>Semb- Johansson Arne.''Kristine Bonnevie. Norsk biografisk leksikon'', online</ref> Bonnevie var biolog og forsket på zoologi. Som kvinnelig pioner har hun banet vei for andre kvinnelige forskere på en tid hvor det stort sett var menn som var forskere. Bonnevie stiftet Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund.<ref>Semb- Johansson Arne.''Kristine Bonnevie.Norsk biografisk leksikon'', online</ref> Hun var kjent for å være studentenes venn, og hun var med på opprettelsen av flere studenthjem, og hjalp til med matutdeling til studentene under krigen.  
== Biografi Agnes Hiort  ==
 
Agnes Hiort er en norsk portrettmaler som ble født i Christiania den 5 mai. 1899. Agnes vokste opp i en velstående familie der hennes mor også drev med kunst.<ref>Lerberg, Ellen J'', Agnes Hiorth''</ref> Dette kan ha medvirket at Agnes ble inspirert av sin egen mor til å begynne å male selv. Hun studerte under malere som Harald Brun og Pola Gauguin. Selv om hun er mest kjent som portrettmaler så malte hun andre former, for eksempel. landskapsmalerier og religiøse komposisjoner. Hun er spesielt kjent for sine portrettmalerier av kongefamilien, politikere og andre høytstående skikkelser i samfunnet.  Et av Hiorts portretter er av Kristine Bonnevie fra 1940. Hun ble 85 år og døde den 30. November i 1984 i Oslo.<ref>Lerberg, Ellen J'', Agnes Hiorth''</ref> Hiort skapte seg en stor karriere som kunstner og var en av 1900-tallets mest brukte portrettkunstnere i Norge.
 
  
== Motivbesvarlese ==
+
== Kontekst ==
  
 +
I en kunsthistorisk kontekst viser verket ''Portrett av Kristine Bonnevie'' tilhørighet til nyimpresjonismen<ref>Bjerke, Øyvind Storm: ''Skåret i tre, men ikke hogd i stein. Prosa.'' </ref>, en retning som utviklet seg på midten av 1900-tallet. Det individuelle uttrykket var viktig for ny-impresjonistene, de var opptatt av at personlige valg skulle styre den kunstneriske aktiviteten, ikke bestemt av regler. De ønsket at fargene og følelsene skulle spille hovedrollen i bildet, framfor linjen. Ny-impresjonistene var for å bryte med det tradisjonelle og åpne opp for det nye. Agnes Hiorth kalte selv sin malestil for skulpturell impresjonisme. Ifølge Marie Fongaard Seim defineres begrepet som "impresjonisme med en viss fast form hvor man modellerer figuren ved hjelp av lys, skygge og farger med hastige penselstrøk"<ref>Seim, Marie Fongaard: ''Agnes Hiorths portrettkunst masteroppgave'' uio 2006</ref>.
 +
== Motiv og formale virkemidler ==
  
== Formelanalyse ==
 
  
== Referanse ==
+
''<nowiki/>Portrett av Kristine Bonnevie'' portretterer en eldre kvinne i en stol. Hun er plassert midt i bildet, og dekker størsteparten av bildeflaten. Kvinnens kropp er vendt mot høyre, ansiktet er malt rett forfra. Hun har lys hud, blå øyne og grått, oppsatt hår. Hun har på seg en mørk blå kjole med lange ermer og en sløyfe knyttet i halsen. Noe udefinert blågrått henger i den venstre brystlommen. Hun har et våkent blikk som ser mot lyset, og sitter lett fremoverlent i stolen. Albuene henger på armlenet, med den høyre hånden som nærmest gestikulerende peker ut mot lyset. Stolen er en enkel lenestol i lyst materiale. Bakgrunnen er i diffuse farger av blått, grønt og rødt i udefinerte former på en sandfarget bakgrunn.
 +
 
 +
Penselføringen i Portrett av Kristine Bonnevie viser til Hiorths inspirasjon fra den franske impresjonismen. De lette og frie strøkene komplimenterer det dempede fargepallettet, som også står i stil til impresjonismens tradisjoner<ref>Ytrehus, L. Agnes Hiorth: ''Kunstner og menneske.'' 1999. Albin upp galleri og Kunstkafe.</ref>. Beskuerens øyne faller på subjektets ansikt og kjolen som den avbildede bærer. Ved bruk av ulike nyanser av blått gis volum til kjolen. Den blå kjolen er sentrert i maleriet og står i dypere kontrast til de ellers bleke fargene. Hendene og ansiktet er malt mer detaljert enn resten av maleriet, med smalere penselstrøk<ref>Uberg, U. ''Kristine Bonnevie''. 19.05.2011. </ref>. Fargene i bakgrunnen danner en viss romfølelse, det er uklart hva de skal forestille. Likevel er det vanskelig å fastsette om plasseringen finner sted inne eller utendørs, men lyset treffer subjektet på venstre side, som skaper en lett skyggekant rundt ansikt og hender.
 +
 
 +
== Litteratur ==
 +
 
 +
Bjerke, Øyvind Storm: Skåret i tre, men ikke hogd i stein. Prosa. Hentet fra: http://prosa.no, åpnet 09.09.2019
 +
 
 +
Lånkan, K. B. Kristine Bonnevie ga alt for vitenskapen – og seiret. Aftenposten.no (Juni 2015) Hentet fra  https://www.aftenposten.no/norge/i/vmwMB/Kristine-Bonnevie-ga-alt-for-vitenskapen---og-seiret  (04.09.2019)
 +
 
 +
Seim, Marie Fongaard: Agnes Hiorths portrettkunst masteroppgave uio 2006
 +
http://uio.no/URN:NBN:no-13736
 +
 
 +
Semb- Johansson Arne. Kristine Bonnevie. Norsk biografisk leksikon (september 2014): Hentet fra https://nbl.snl.no/Kristine_Bonnevie Åpnet (19.09.2019)
 +
 
 +
Uberg, U. Kristine Bonnevie. 19.05.2011. Hentet 15.09.19: https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/portretter/kristine-bonnevie.html
 +
 
 +
Ytrehus, L. Agnes Hiorth: Kunstner og menneske. 1999. Albin upp galleri og Kunstkafe.
 +
 
 +
== Referanser ==
 +
<references />
 +
 
 +
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
[[Kategori:Maleri]]

Revisjonen fra 1. nov. 2019 kl. 13:06

Agnes Hiorh, Professor Kristine Bonnevie, 1940. Olje på lerret, 105 x 81 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Portrettet av Kristine Bonnevie, ble malt av Agnes Hiorth (1899-1984) i 1940 og eies i dag av Universitetet i Oslo. Det er malt med olje på lerret og måler 105 x 81 cm. Maleriet har en gullbelagt treramme som er montert på en svart flate, noe som fremhever selve portrettet, og gir et særpreg til verket. Portrettet formidler godt Bonnevies personlige karakter der hun viet livet sitt til kunnskapen, og jobbet for kvinners plass i samfunnet.[1]

Biografi Kristine Bonnevie

Kristine Bonnevie (1872-1948) ble Norges første kvinnelige professor i 1912, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Hun fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1920.[2] Bonnevie var biolog og forsket på zoologi. Som kvinnelig pioner har hun banet vei for andre kvinnelige forskere på en tid hvor det stort sett var menn som var forskere. Bonnevie stiftet Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund.[3] Hun var kjent for å være studentenes venn, og hun var med på opprettelsen av flere studenthjem, og hjalp til med matutdeling til studentene under krigen.

Kontekst

I en kunsthistorisk kontekst viser verket Portrett av Kristine Bonnevie tilhørighet til nyimpresjonismen[4], en retning som utviklet seg på midten av 1900-tallet. Det individuelle uttrykket var viktig for ny-impresjonistene, de var opptatt av at personlige valg skulle styre den kunstneriske aktiviteten, ikke bestemt av regler. De ønsket at fargene og følelsene skulle spille hovedrollen i bildet, framfor linjen. Ny-impresjonistene var for å bryte med det tradisjonelle og åpne opp for det nye. Agnes Hiorth kalte selv sin malestil for skulpturell impresjonisme. Ifølge Marie Fongaard Seim defineres begrepet som "impresjonisme med en viss fast form hvor man modellerer figuren ved hjelp av lys, skygge og farger med hastige penselstrøk"[5].

Motiv og formale virkemidler

Portrett av Kristine Bonnevie portretterer en eldre kvinne i en stol. Hun er plassert midt i bildet, og dekker størsteparten av bildeflaten. Kvinnens kropp er vendt mot høyre, ansiktet er malt rett forfra. Hun har lys hud, blå øyne og grått, oppsatt hår. Hun har på seg en mørk blå kjole med lange ermer og en sløyfe knyttet i halsen. Noe udefinert blågrått henger i den venstre brystlommen. Hun har et våkent blikk som ser mot lyset, og sitter lett fremoverlent i stolen. Albuene henger på armlenet, med den høyre hånden som nærmest gestikulerende peker ut mot lyset. Stolen er en enkel lenestol i lyst materiale. Bakgrunnen er i diffuse farger av blått, grønt og rødt i udefinerte former på en sandfarget bakgrunn.

Penselføringen i Portrett av Kristine Bonnevie viser til Hiorths inspirasjon fra den franske impresjonismen. De lette og frie strøkene komplimenterer det dempede fargepallettet, som også står i stil til impresjonismens tradisjoner[6]. Beskuerens øyne faller på subjektets ansikt og kjolen som den avbildede bærer. Ved bruk av ulike nyanser av blått gis volum til kjolen. Den blå kjolen er sentrert i maleriet og står i dypere kontrast til de ellers bleke fargene. Hendene og ansiktet er malt mer detaljert enn resten av maleriet, med smalere penselstrøk[7]. Fargene i bakgrunnen danner en viss romfølelse, det er uklart hva de skal forestille. Likevel er det vanskelig å fastsette om plasseringen finner sted inne eller utendørs, men lyset treffer subjektet på venstre side, som skaper en lett skyggekant rundt ansikt og hender.

Litteratur

Bjerke, Øyvind Storm: Skåret i tre, men ikke hogd i stein. Prosa. Hentet fra: http://prosa.no, åpnet 09.09.2019

Lånkan, K. B. Kristine Bonnevie ga alt for vitenskapen – og seiret. Aftenposten.no (Juni 2015) Hentet fra https://www.aftenposten.no/norge/i/vmwMB/Kristine-Bonnevie-ga-alt-for-vitenskapen---og-seiret (04.09.2019)

Seim, Marie Fongaard: Agnes Hiorths portrettkunst masteroppgave uio 2006 http://uio.no/URN:NBN:no-13736

Semb- Johansson Arne. Kristine Bonnevie. Norsk biografisk leksikon (september 2014): Hentet fra https://nbl.snl.no/Kristine_Bonnevie Åpnet (19.09.2019)

Uberg, U. Kristine Bonnevie. 19.05.2011. Hentet 15.09.19: https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/portretter/kristine-bonnevie.html

Ytrehus, L. Agnes Hiorth: Kunstner og menneske. 1999. Albin upp galleri og Kunstkafe.

Referanser

  1. Lånkan, K.B. Kristine Bonnevie ga alt for vitenskapen – og seiret. 
  2. Semb- Johansson Arne.Kristine Bonnevie. Norsk biografisk leksikon, online
  3. Semb- Johansson Arne.Kristine Bonnevie.Norsk biografisk leksikon, online
  4. Bjerke, Øyvind Storm: Skåret i tre, men ikke hogd i stein. Prosa.
  5. Seim, Marie Fongaard: Agnes Hiorths portrettkunst masteroppgave uio 2006
  6. Ytrehus, L. Agnes Hiorth: Kunstner og menneske. 1999. Albin upp galleri og Kunstkafe.
  7. Uberg, U. Kristine Bonnevie. 19.05.2011.