Forskjell mellom versjoner av «Professor Kristine Bonnevie»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteratur)
Linje 3: Linje 3:
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
[[Kategori:Maleri]]
+
[[Kategori:Maleri]]''
  
  
Linje 20: Linje 20:
 
Stolen er en enkel lenestol i lyst materiale og med en rød pute. Bakgrunnen er stilisert, med former i grønt, blått og rødt på en sandfarget bunn. Det er uklart om formene forstiller møbler, planter eller noe helt annet og det er derfor ikke tydelig om kvinnen sitter inne eller utendørs.  
 
Stolen er en enkel lenestol i lyst materiale og med en rød pute. Bakgrunnen er stilisert, med former i grønt, blått og rødt på en sandfarget bunn. Det er uklart om formene forstiller møbler, planter eller noe helt annet og det er derfor ikke tydelig om kvinnen sitter inne eller utendørs.  
  
== Formalanalyse ==
+
== Formelle virkemidler ==
Penselføringen i Portrett av Kristine Bonnevie viser til Hiorths inspirasjon fra den franske sen-impresjonismen. De lette og frie strøkene komplimenterer det dempede fargepallettet, som også står i stil til impresjonismens tradisjoner (Ytrehus, 1999). Beskuerens øyne faller på subjektets ansikt og kjolen som den avbildede bærer. Ved bruk av ulike nyanser av blått gis volum til kjolen. Den blå kjolen er sentrert i maleriet og står i dypere kontrast til de ellers bleke fargene. Hendene og ansiktet er malt mer detaljert enn resten av maleriet, med smalere penselstrøk (Uberg, 2011). Bakgrunnen er lite vektlagt i Portrett av Kristine Bonnevie, og det er vanskelig å få grep rundt en definert form utenom portrettets subjekt. Fargene i bakgrunnen er utydelige linjer som danner en viss romfølelse. Likevel er det vanskelig å fastsette om plasseringen finner sted inne eller utendørs. Lyset treffer subjektet på venstre side, som skaper en lett skyggekant rundt ansikt og hender. Øynene møter også lyset, som om personen sitter og ser ut mot dagslys.
+
Penselføringen i Portrett av Kristine Bonnevie viser til Hiorths inspirasjon fra den franske sen-impresjonismen. De lette og frie strøkene komplimenterer det dempede fargepallettet, som også står i stil til impresjonismens tradisjoner (Ytrehus, 1999). Beskuerens øyne faller på subjektets ansikt og kjolen som den avbildede bærer. Ved bruk av ulike nyanser av blått gis volum til kjolen. Den blå kjolen er sentrert i maleriet og står i dypere kontrast til de ellers bleke fargene. Hendene og ansiktet er malt mer detaljert enn resten av maleriet, med smalere penselstrøk (Uberg, 2011). Bakgrunnen er lite vektlagt i Portrett av Kristine Bonnevie, og det er vanskelig å få grep rundt en definert form utenom portrettets subjekt. Fargene i bakgrunnen er utydelige linjer som danner en viss romfølelse. Likevel er det vanskelig å fastsette om plasseringen finner sted inne eller utendørs. Lyset treffer subjektet på venstre side, som skaper en lett skyggekant rundt ansikt og hender.  
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==

Revisjonen fra 30. okt. 2019 kl. 15:35

Bonnevie, 1940. Foto: UiO/Arthur Sand.]]


Dette portrettet er av Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor (1878 – 1948) som ble malt av kunstner Agnes Hiorth (1899 – 1984) i 1940 på oppdrag fra Universitetet i Oslo. Portrettet er malt med oljemaling på ett lerret og verket måler 105 x 81 cm, og 117 x 92 med ramme. I dag henger det i en gullfarget/belagt treramme, på en svart flate som uthever selve portrettet og fungerer dermed som en tilleggs ramme. Denne kombinasjonen gir ett særpreg på verket som dominerer rommet den er plassert i. Bonnevie var en modig kvinne som viet livet sitt til kunnskapen og jobbet for kvinners plass i samfunnet (FOTNOTE). Dette maleriet formidler godt hennes personlige trekk og hennes rolle.

Biografi Kristine Bonnevie

Kristine Bonnevie(1872-1948) ble Norges første kvinnelige professor i 1912, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Hun fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1920.[1] Bonnevie var biolog og forsket på zoologi, spesielt nesledyr og sekkdyr. Som kvinnelig pioner har hun banet vei for andre kvinnelige forskere på en tid hvor det stort sett var menn som var forskere. Senere stiftet Bonnevie det kvinnelige akademikeres landsforbund.[2] Hun var kjent for å være studentenes venn, og hun var med på opprettelsen av flere studenthjem og hjalp til med matutdeling til studentne under krigen.

Kontekst

Motivbeskrivelse

Portrett av Kristine Bonnevie er et portrett i knestykke av en eldre kvinne som sitter i en stol. Hun er plassert midt i bildet, og dekker størsteparten av bildeflaten. Ansiktet er malt rett forfra, med et direkte blikk. Kvinnens kropp er vendt mot høyre. Hun har lys hud, blå øyne og grått hår som er samlet bak på hodet. Hun har på seg en mørk blå kjole med lange ermer og sløyfe knyttet stramt i halsen. Noe udefinert blågrått henger i den venstre brystlommen. Kvinnens ansiktsuttrykk er alvorlig, med et våkent blikk, og hun sitter lett fremoverlent i stolen. Venstre arm hviler på armlenet, mens høyre hånd gestikulerer lett.

Stolen er en enkel lenestol i lyst materiale og med en rød pute. Bakgrunnen er stilisert, med former i grønt, blått og rødt på en sandfarget bunn. Det er uklart om formene forstiller møbler, planter eller noe helt annet og det er derfor ikke tydelig om kvinnen sitter inne eller utendørs.

Formelle virkemidler

Penselføringen i Portrett av Kristine Bonnevie viser til Hiorths inspirasjon fra den franske sen-impresjonismen. De lette og frie strøkene komplimenterer det dempede fargepallettet, som også står i stil til impresjonismens tradisjoner (Ytrehus, 1999). Beskuerens øyne faller på subjektets ansikt og kjolen som den avbildede bærer. Ved bruk av ulike nyanser av blått gis volum til kjolen. Den blå kjolen er sentrert i maleriet og står i dypere kontrast til de ellers bleke fargene. Hendene og ansiktet er malt mer detaljert enn resten av maleriet, med smalere penselstrøk (Uberg, 2011). Bakgrunnen er lite vektlagt i Portrett av Kristine Bonnevie, og det er vanskelig å få grep rundt en definert form utenom portrettets subjekt. Fargene i bakgrunnen er utydelige linjer som danner en viss romfølelse. Likevel er det vanskelig å fastsette om plasseringen finner sted inne eller utendørs. Lyset treffer subjektet på venstre side, som skaper en lett skyggekant rundt ansikt og hender.

Litteratur

Semb- Johansson Arne. Kristine Bonnevie. Norsk biografisk leksikon (september 2014): Hentet fra https://nbl.snl.no/Kristine_Bonnevie Åpnet (19.09.2019)

Uberg, U. Kristine Bonnevie. 19.05.2011. Hentet 15.09.19: https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/portretter/kristine-bonnevie.html

Ytrehus, L. Agnes Hiorth: Kunstner og menneske. 1999. Albin upp galleri og Kunstkafe.

Referanse

  1. Semb- Johansson Arne.Bonnevie. Norsk biografisk leksikon, online
  2. Semb- Johansson Arne.Kristine Bonnevie.Norsk biografisk leksikon, online