Forskjell mellom versjoner av «Professor Marit Werenskiold»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(26 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
''Marit Werenskiold, professor i kunsthistorie'' er portrett fotografert av Mette Tronvoll i 2008. Fotografiet er ett av fire portretter Tronvoll har fotografert av kvinnelige professorer i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo (UiO). Det ble første gang stilt ut i forbindelse med utstillingen ”Kunst fra 100 rom”, som inneholdt verk fra UiOs kunstsamling, på Henie Onstad Kunstsenter i 2008/2009 – kuratert av UiOs kunstforvalter Ulla Ulberg.[[#_ftn1|[1]]][[#_msocom_1|[A1]]] 
+
''Professor'' ''Marit Werenskiold'' er et portrett fotografert av [[Mette Tronvoll|Mette Tronvoll]] i 2008. Fotografiet er ett av fire portretter Tronvoll har fotografert av kvinnelige professorer i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo (UiO). Det ble første gang stilt ut i forbindelse med utstillingen ”Kunst fra 100 rom”, som inneholdt verk fra UiOs kunstsamling, på Henie Onstad Kunstsenter i 2008/2009 – kuratert av UiOs kunstforvalter Ulla Ulberg. Motivet måler ca 80 x 64 cm, mens ytterrammen som er hvit og har hvit passepartout, er ca 102 x 87 cm. Teknisk er portrettet fotografert analogt.
<div><div id="ftn"></div></div>
 
== Beskrivelse ==
 
  
Portrettet er å finne i andre etasje i Georg Morgenstiernes hus på Blindern i Oslo. Her henger det sammen med de tre andre portrettene av Anne Wichstrøm, Ingeborg Glambek og Kari Hoel. Med disse fire bestillingsverkene har Tronvoll laget en portrettserie som er noe annerledes enn hva hun vanligvis pleier å fotografere. For det meste ser vi Tronvolls subjekter stående, og i et miljø med omgivelser som forteller oss mye om subjektets identitet og bakgrunn. Dette gjør for øvrig at portrettfotografiene hennes ofte overskrider grensene mellom portrettet og dokumentarfotografiet.
+
Portrettet inngår i en serie og henger det sammen med tre andre portretter av kvinnelige professorer i kunsthistorie; Anne Wichstrøm,&nbsp;[[Professor Ingeborg Glambek|Ingeborg Glambek]] og Kari Hoel.
  
Motivet måler omtrent 80 x 64 cm, mens ytterrammen – hvit, og med hvit passepartout – er på omtrent 102 x 87 cm. Portrettet er fotografert analogt. Professor Werenskiold er avbildet frontalt i øyehøyde, noe som fremhever interaksjonen mellom kunstner og modell, og dermed også mellom subjekt og betrakter.&nbsp;Dette er noe som særpreger Tronvolls portretter, og noe som også tillegger motivet en verdighet uavhengig av kulturell bakgrunn eller yrkestittel.
+
<br />[[File:Tronvoll Marit Werenskiold-lite.jpg|thumb|300px|Mette Tronvoll, ''Professor'' ''Marit Werenskiold'', 2008. Foto, C-print, 80 x 64 cm.]]
  
<br/>[[File:Tronvoll Marit Werenskiold-lite.jpg|thumb|right|300px]]
+
== Motivbeskrivelse ==
 +
<div>Professor Werenskiold er avbildet frontalt i øyehøyde, noe som fremhever interaksjonen mellom kunstner og modell, og dermed også mellom den avfotograferte og betrakteren.[[#_ftn1|[2]]] Dette er noe som særpreger Tronvolls portretter. [[#_ftn2|[3]]]I bildet ser vi en kvinne med et herskapelig, men mykt, uttrykk. Hun er fotografert i tradisjonell sittende portrettpositur. Albuene hviler på armlenene, hendene er samlet i fanget hvor høyre hånd hviler over venstre. Med dette har hun inntatt en avslappet positur. Marit Werenskiold befinner seg foran en mørkebrun trapp som fyller hele bakgrunnen, og de geometriske, horisontale linjene i trinnene skaper dybde i bildet. Linjene i trappen står i kontrast til kvinnens organiske silhuett.&nbsp; Skuldrene hennes er omsluttet av et rødt mønstret sjal, dette kan sies å være et blikkfang i bildet. Om halsen bærer hun et oransje halssmykke. Portrettet er sterkt påvirket av den tradisjonelle komposisjonen og posituren vi ser i eldre portretter.
 +
</div>
 +
== Formale virkemidler&nbsp; ==
 +
 
 +
Mette Tronvoll har i tidligere verk fotografert stående subjekter som befinner seg i et miljø som forteller oss noe om subjektets identitet og bakgrunn, men ''Portrett av Marit Werenskiold'' er påvirket av en mer tradisjonell komposisjon og positur, som vi ser i eldre portretter. Hun sitter i en stol, ser mot oss og vises i en halvfigur med en avskjæring av motivet omtrent i knehøyde. Portrettet betegnes derfor som et knestykke. Et portrett skal ikke bare vise det ytre, som typiske trekk og kjennetegn hos modellen, men også hans eller hennes personlighet&nbsp;og karakter.[[#_ftn1|[4]]]&nbsp;Alle de fire kunsthistorieprofessorene er fotografert på samme måte, med samme positur og samme bakgrunn. Dette likestiller de fire kvinnene, så i dette portrettet er det nok ikke Werenskiold som privatperson som komme frem i portrettet, men Werenskiold som professor.&nbsp;
 +
 
 +
Rødfargen i det flotte sjalet dominerer bildet og skaper en kontrast fra den mørke bakgrunnen og hennes ellers mørke bekledning. Werenskiold er kunsthistoriker og er utvilsomt klar over at fargen rød gir assosiasjoner til lidenskap og sterke følelser i kunsten, og ikke minst også fargens assosiasjoner med makt og autoritære skikkelser. Om det derfor var et bevisst valg å la rød bli hovedfargen i portrettet er et spørsmål verdt å stille, men sammen med &nbsp;hennes uttrykk skapes det en autoritær følelse og tilskueren betrakter portrettfiguren med respekt. Tronvolls fotografier tatt frontalt i øyehøyde er en del av hennes "kontakt" med modellen. Et viktig aspekt er møte først mellom fotografen og modellen og deretter møtet mellom modellen og betrakteren. Fordi Marit Werenskiold ser direkte mot oss kan møtet mellom modellen og betrakteren oppleves som direkte og nært.&nbsp;
 +
 
 +
Bildet er tatt mot en nøytral og relativt mørklagt bakgrunn, noe som kan tilbakeføres til Caravaggio og hans bruk av chiaroscuroteknikk for å skape oppmerksomhet og fokus på det vesentlige i bildet. Å nøytralisere bakgrunnen for å fremme forgrunnen er et virkemiddel flere kunstnere har benyttet seg av i kunsthistorien, for eksempel Rembrandt i hans ''Selvportrett i en alder av 34.''[[#_ftn1|[5]]] Fotografiet kan minne om et naturalistisk portrettmaleri. Dette samspillet mellom lyst og mørkt var en mye brukt kontrastvirkning i malekunsten på 1400-1600-tallet i Europa. Virkemiddelet ble brukt og blir fortsatt hyppig brukt for å skape dramatikk og dybde. I dette tilfellet bruker fotografen naturlig lys. Bruken av lys og skygge tilfører bildet dramatikk. Lys flommer nedover en trapp i bakgrunnen. Selve lyskilden er plssert utenfor bilderammen. Trappen er buet, og i samspill med lyset skaper dette en diagonal i bildet. Denne diagonalen oppretter, med støtte av professorens blikk, balanse i fotografiet. Lyset treffer og synliggjør detaljer og nyanser ved alt fra hud og hår til stoffenes farger og struktur.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 +
<div id="ftn">
 +
[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Professor_Marit_Werenskiold&action=submit#_ftnref [2]]&nbsp;Wichstrøm og Messel, ”Portrett i Norge”, 141.
  
<references />
+
[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Professor_Marit_Werenskiold&action=submit#_ftnref [3]]&nbsp;Elliott, Satlhe og von Spreter, ”Mette Tronvoll”, 7.
 +
</div>[[#_ftnref1|[4]]]&nbsp;Ingeborg Glambek, Selvportrett,11&nbsp;.&nbsp;
  
 +
[[#_ftnref1|[5]]]&nbsp;Ann Harris,&nbsp;''17th Century art and architecture'', 348 og 355''.&nbsp;''
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
 +
 +
Brilliant, Richard:&nbsp;''Portraiture''. London: Reaktion Books Limited, 1991.
 +
 +
Elliott, David, Vibeke Salthe og Stephanie von Spreter:&nbsp;''Mette Tronvoll: Photographs = Fotografien''. München: Schirmer/Mosel, 2009.
 +
 +
<span style="font-size:small;"><font class="Apple-style-span" face="arial, helvetica, sans-serif">Glambek, Ingeborg. ''Selvportrett: en kunsthistorie''.&nbsp;</font></span><span style="font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Oslo:&nbsp;</span><span style="font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Unipub AS, 2008.&nbsp;</span>
 +
 +
<span style="font-size:small;"><font class="Apple-style-span" face="arial, helvetica, sans-serif">Harris, Sutherland Ann. ''17th Century art and architecture''. 2. Utgave.&nbsp;</font></span><span style="font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">London:&nbsp;</span><span style="font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Laurence King Publishing Ltd, 2008.&nbsp;</span>
 +
 +
Wichstrøm, Anne og Nils Messel (red.). ''Portrett i Norge''. Oslo: Labyrinth Press, 2004.
  
 
== Eksterne Lenker ==
 
== Eksterne Lenker ==
  
<br/><br/><br/>
+
Holthe, Ellen C.: ”Det fotografiske portrett som konstruksjon av identitet og som minnebærer”. Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum (november 2012).&nbsp;http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/ta-det-personlig/delprosjekter/det-fotografiske-portrett/
 +
 
 +
Oslo Fotokunstskole,&nbsp;''Ytterpunktenes portrettør'', Oslo Fotokunstskoles blogg (2014)&nbsp;http://ofksfoto.no/2014/03/21/ytterpunktenes-portrettor/&nbsp;
 +
 
 +
Ulberg, Ulla: ”Kunst fra 100 rom – Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling.” (juni 2010) http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html
  
[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Foto]]
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 +
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
 +
[[Category:Foto]]

Nåværende revisjon fra 15. des. 2017 kl. 14:19

Professor Marit Werenskiold er et portrett fotografert av Mette Tronvoll i 2008. Fotografiet er ett av fire portretter Tronvoll har fotografert av kvinnelige professorer i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo (UiO). Det ble første gang stilt ut i forbindelse med utstillingen ”Kunst fra 100 rom”, som inneholdt verk fra UiOs kunstsamling, på Henie Onstad Kunstsenter i 2008/2009 – kuratert av UiOs kunstforvalter Ulla Ulberg. Motivet måler ca 80 x 64 cm, mens ytterrammen som er hvit og har hvit passepartout, er ca 102 x 87 cm. Teknisk er portrettet fotografert analogt.

Portrettet inngår i en serie og henger det sammen med tre andre portretter av kvinnelige professorer i kunsthistorie; Anne Wichstrøm, Ingeborg Glambek og Kari Hoel.


Mette Tronvoll, Professor Marit Werenskiold, 2008. Foto, C-print, 80 x 64 cm.

Motivbeskrivelse

Professor Werenskiold er avbildet frontalt i øyehøyde, noe som fremhever interaksjonen mellom kunstner og modell, og dermed også mellom den avfotograferte og betrakteren.[2] Dette er noe som særpreger Tronvolls portretter. [3]I bildet ser vi en kvinne med et herskapelig, men mykt, uttrykk. Hun er fotografert i tradisjonell sittende portrettpositur. Albuene hviler på armlenene, hendene er samlet i fanget hvor høyre hånd hviler over venstre. Med dette har hun inntatt en avslappet positur. Marit Werenskiold befinner seg foran en mørkebrun trapp som fyller hele bakgrunnen, og de geometriske, horisontale linjene i trinnene skaper dybde i bildet. Linjene i trappen står i kontrast til kvinnens organiske silhuett.  Skuldrene hennes er omsluttet av et rødt mønstret sjal, dette kan sies å være et blikkfang i bildet. Om halsen bærer hun et oransje halssmykke. Portrettet er sterkt påvirket av den tradisjonelle komposisjonen og posituren vi ser i eldre portretter.

Formale virkemidler 

Mette Tronvoll har i tidligere verk fotografert stående subjekter som befinner seg i et miljø som forteller oss noe om subjektets identitet og bakgrunn, men Portrett av Marit Werenskiold er påvirket av en mer tradisjonell komposisjon og positur, som vi ser i eldre portretter. Hun sitter i en stol, ser mot oss og vises i en halvfigur med en avskjæring av motivet omtrent i knehøyde. Portrettet betegnes derfor som et knestykke. Et portrett skal ikke bare vise det ytre, som typiske trekk og kjennetegn hos modellen, men også hans eller hennes personlighet og karakter.[4] Alle de fire kunsthistorieprofessorene er fotografert på samme måte, med samme positur og samme bakgrunn. Dette likestiller de fire kvinnene, så i dette portrettet er det nok ikke Werenskiold som privatperson som komme frem i portrettet, men Werenskiold som professor. 

Rødfargen i det flotte sjalet dominerer bildet og skaper en kontrast fra den mørke bakgrunnen og hennes ellers mørke bekledning. Werenskiold er kunsthistoriker og er utvilsomt klar over at fargen rød gir assosiasjoner til lidenskap og sterke følelser i kunsten, og ikke minst også fargens assosiasjoner med makt og autoritære skikkelser. Om det derfor var et bevisst valg å la rød bli hovedfargen i portrettet er et spørsmål verdt å stille, men sammen med  hennes uttrykk skapes det en autoritær følelse og tilskueren betrakter portrettfiguren med respekt. Tronvolls fotografier tatt frontalt i øyehøyde er en del av hennes "kontakt" med modellen. Et viktig aspekt er møte først mellom fotografen og modellen og deretter møtet mellom modellen og betrakteren. Fordi Marit Werenskiold ser direkte mot oss kan møtet mellom modellen og betrakteren oppleves som direkte og nært. 

Bildet er tatt mot en nøytral og relativt mørklagt bakgrunn, noe som kan tilbakeføres til Caravaggio og hans bruk av chiaroscuroteknikk for å skape oppmerksomhet og fokus på det vesentlige i bildet. Å nøytralisere bakgrunnen for å fremme forgrunnen er et virkemiddel flere kunstnere har benyttet seg av i kunsthistorien, for eksempel Rembrandt i hans Selvportrett i en alder av 34.[5] Fotografiet kan minne om et naturalistisk portrettmaleri. Dette samspillet mellom lyst og mørkt var en mye brukt kontrastvirkning i malekunsten på 1400-1600-tallet i Europa. Virkemiddelet ble brukt og blir fortsatt hyppig brukt for å skape dramatikk og dybde. I dette tilfellet bruker fotografen naturlig lys. Bruken av lys og skygge tilfører bildet dramatikk. Lys flommer nedover en trapp i bakgrunnen. Selve lyskilden er plssert utenfor bilderammen. Trappen er buet, og i samspill med lyset skaper dette en diagonal i bildet. Denne diagonalen oppretter, med støtte av professorens blikk, balanse i fotografiet. Lyset treffer og synliggjør detaljer og nyanser ved alt fra hud og hår til stoffenes farger og struktur.

Referanser

[2] Wichstrøm og Messel, ”Portrett i Norge”, 141.

[3] Elliott, Satlhe og von Spreter, ”Mette Tronvoll”, 7.

[4] Ingeborg Glambek, Selvportrett,11 . 

[5] Ann Harris, 17th Century art and architecture, 348 og 355

Bibliografi

Brilliant, Richard: Portraiture. London: Reaktion Books Limited, 1991.

Elliott, David, Vibeke Salthe og Stephanie von Spreter: Mette Tronvoll: Photographs = Fotografien. München: Schirmer/Mosel, 2009.

Glambek, Ingeborg. Selvportrett: en kunsthistorieOslo: Unipub AS, 2008. 

Harris, Sutherland Ann. 17th Century art and architecture. 2. Utgave. London: Laurence King Publishing Ltd, 2008. 

Wichstrøm, Anne og Nils Messel (red.). Portrett i Norge. Oslo: Labyrinth Press, 2004.

Eksterne Lenker

Holthe, Ellen C.: ”Det fotografiske portrett som konstruksjon av identitet og som minnebærer”. Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum (november 2012). http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/ta-det-personlig/delprosjekter/det-fotografiske-portrett/

Oslo Fotokunstskole, Ytterpunktenes portrettør, Oslo Fotokunstskoles blogg (2014) http://ofksfoto.no/2014/03/21/ytterpunktenes-portrettor/ 

Ulberg, Ulla: ”Kunst fra 100 rom – Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling.” (juni 2010) http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/aktuelt/tidligere-prosjekter/utstilling.html