Forskjell mellom versjoner av «Professor Odd Hassel»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(37 mellomliggende revisjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Av Jon Otto Torgersen, laget i 1969. Den er produsert i marmor og er 16*16*35 cm. Du finner den i Vilhelm Bjerknes' hus, Universitetet i Oslo. [[Fil:Torgersen OddHassel.jpeg|thumb|<span lang="EN-US">Jon Otto Torgersen, </span><span lang="EN-US">''Professor Odd Hassel, ''1969. </span><span lang="EN-US">Foto: Arthur Sand.                                                                                                     </span>]]
+
 
 +
Bysten ''Professor Odd Hassel ''er lagetav den norske kunstneren [[Jon Otto Torgersen]] i 1969.    
  
== Odd Hassel og hans nobelpris ==
+
[[Fil:Torgersen_Jon_Professor_Odd_Hassel_byste.jpg|thumb|Jon Otto Torgersen, ''Professor Odd Hassel, ''1969. Foto: Kåre Mosgren.|410x410px]]
Professor Odd Hassel (1897-1981) startet sin forskning av forbindelsen sykloheksan i et laboratorium på Tøyen i 1930. For å løse problemstillingen i sin forskning, måtte han skaffe midler og medarbeidere. Fire år etter at han startet sin forskning, ble det opprettet et professorat i fysisk kjemi. Hassel fikk professoratet og sammen med de andre kjemikerne flyttet han over til det nye fysikkbygget på Blindern. Det tok 17 år fra han startet sin forskning, til løsningen var ferdigstilt. Formene han fant under forskningen av sykloheksanmolekylet ble kalt konformere.
 
  
Utvilkingen av konformasjonsbegrepet og dets bruk i kjemien fikk Hassel og hans sammarbeidspartner, amerikaneren Derek Barton nobelprisen i kjem fori i 1969. Professor Odd Hassel er den første og hittil eneste nordmann som har mottatt denne nobelprisen. For å hedre professoren og hans nobelpris, ble det gjort en bestilling en portrettbyste. Denne bysten var det Jon Otto Torgersen som skapte med tittel ”Professor i fysisk kjemi Odd Hassel”. 
+
==  Motiv ==
 +
Portrettet er i marmor og måler 16 x16 x 35 cm.  Marmoren er hvit med en krystallisert og glitrende overflate. Det viser professor Odd Hassel i en alder av 72 år. Bysten er i naturlig størrelse og portrettet fremstår frontalt.  Vi ser et virkelighetsnært portrett som viser professorens innsunkne kinn, rynker, adamseple, store ører og en markert benstruktur spesielt rundt nesen og kinnbena. Det er en eldre mann med smalt og ovalt ansikt preget av dype, markerte linjer og høyt hårfeste vi har foran oss. Øynene er blanke og munnen lukket. De blanke øynene understrekes ved at iris og pupiller i øynene ikke er markert.  Den lukkede munnen og ansiktsuttrykket forøvrig viser en alvorlig, avmålt og uutgrunnelig mann.  Er han melankolsk, dyster eller kanskje han misliker å være modell  for billedhuggeren? Det er vanskelig å svare , men ansiktsuttrykket skaper interesse og nysgjerrighet hos betrakteren. Torgersen har valgt å la bysten stoppe ved halsgropen. Portrettet er kuttet skrått nedover fra nakken til halsen og avslutter der det naturlig ville ha vært skuldre.  Den nøkterne og troverdige fremstilling i kunstverket viser til den realistiske og naturalistiske tradisjon. Torgersens ambisjon har vært å framstille professoren så nært opp til virkeligheten som det er mulig å komme med et mineralsk materiale frosset i tid. Han  har gjengitt hver eneste detalj så nøyaktig som mulig. Bysten av Hassel passer godt inn i hans kunstneriske program som han formulerte slik:
  
== Motivbeskrivelse ==
+
«Som billedhogger er jeg opptatt av skaperverket. Skaperverket i seg selv er fullkomment og levende, og derfor er det vanskelig å legge noe til eller trekke noe fra. Mitt ønske er at den skjønnhet og renhet, og de lover universets Skaper har gitt oss som ramme for livet, skal gjenvinnes og fremelskes gjennom kunsten».<ref>''Norske billedhoggere i dag : forskjellige teknikker og materialer : 131 kunstnere presenterer seg selv.'' Tanum-Norli 1983 (i samarbeid med Norsk billeduggerforening). Side 157.</ref>
''Professor Odd Hassel ''er
 
en portrettbyste laget i marmor av en eldre mann. Skulpturen er plassert på en
 
mørk hylle, noe fremhever den glitrende hvite marmoren. Avkuttingen er gjort skrått nedover fra nakken til halsen og avslutter omtrent der det hadde vært naturlig at skuldrene ville fortsatt. Det smale og aldrende ansiktet er preget av dype rynker, sigende hud under haken og et høyt hårfeste. Disse trekkene stemmer godt overens med at Odd Hassel var 72 år gammel det året bysten sto ferdig. Baksiden av hodet er ikke synlig med mindre man studerer skulpturen fra en nær vinkel. Skulpturen er svært naturtro, og har ingen overdimensjonerte proporsjoner.
 
  
== Formalanalyse ==
+
Hvit marmor bærer med seg arven fra klassisk skulptur og understreker at Odd Hassel var en viktig person i samfunnets elite. Valg av krystallisert eller glitrende marmor leder tankene til et av professorens viktigste forskningsområder - [https://snl.no/røntgenkrystallografi røntgenkrystallografi]. [[Fil:Hassel_Odd_byste_detalj.jpg|thumb|Jon Otto Torgersen, ''Professor Odd Hassel'', overflatedetalj som viser den krystallinske marmoren. Foto: Kåre Mosgren]]
Verket er lineært, ved at portretthodet har klare konturer, er
 
virkelighetsnær og ved at linjene er svært formbeskrivende. De dybdeskapende elementene skaper et
 
ekspressivt uttrykk – ansiktet virker levende og realistisk. Øynene hans er
 
blanke slik at man ikke får øyekontakt med ham, og munnen hans er lukket. Dette
 
er med på å gi bysten et litt tomt ansiktsuttrykk, slik at den oppleves som
 
lukket. Benstrukturen
 
og de markerte linjene ved munnen og nesen kommer godt frem. Dette gir et godt bilde
 
av et eldre menneske. I
 
Romerriket, det første århundre f.Kr., var det ikke uvanlig å portrettere
 
bystene som gamle og rynkete som en måte å idealisere vedkommende på.<ref><span lang="EN-US">Thompson, ''Roman Art, A Resource for Educators''
 
s 36.</span>    </ref>
 
Likevel prøver ikke Torgersens å lage en mer idealisert versjon av den
 
portretterte. Han fokuserer på å fremstille ansiktsuttrykkene virkelighetsnært.
 
  
Fargen
+
Odd Hassel ble professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Oslo i 1934, og er pr. dags dato den eneste norske nobelprisvinner i kjemi. Prisen mottok han (sammen med [https://snl.no/Derek_Barton Sir Derek H. R. Barton])  i 1969 for forskningsarbeid bindingsgeometrien i den organiske forbindelsen [https://snl.no/sykloheksan sykloheksan]. Kort oppsummert viste Hassel at mange organiske molekyler i gassfase foreligger som en blanding av flere former, kalt konformasjoner eller [https://snl.no/konformer konformer]. Han bidro også sterkt andre felt innen bindingskjemien og var blant pionérene i utviklingen og bruken av den nevnte røntgenkrystallografi.<ref name=":1">Dahl, Tor. ''Norges nobelprisvinner i naturvitenskap''. Kronikk i Aftenposten 1997</ref>,<ref>Dahl, Tor. Odd Hassel. ''Norsk biografisk leksikon online ''2009''. Oppsøkt 03.09.2016.''</ref><sup> </sup>Nobelprisen var et høydepunkt i Hassels vitenskaplige karriere, man han ble også tilgodesett med mange andre utmerkelser og ærestitler. Han var Ridder av [https://snl.no/Den_kongelige_norske_St._Olavs_Orden St. Olavs orden], han mottok [https://snl.no/Gunnerus-medaljen Gunnerus-medaljen] ([https://snl.no/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskab Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap]) og [https://snl.no/Guldberg-Waagemedaljen Guldberg-Waage-medaljen] ([https://snl.no/Norsk_Kjemisk_Selskap Norsk kjemisk selskap]). Han var også æresdoktor ved [http://www.ku.dk Københavns universitet] og [http://www.su.se Stockholms universitet].  
på bysten er hvit, farget av den hvite marmoren. Hvitfargen står som
 
kontrast til den mørke betongveggen bak og den svarte hyllen som hodet står .
 
Selv om overflaten er mattslipt, reflekteres lyset i bysten så den glitrer. Den
 
oppleves som myk å ta , noe som forsterker følelsen av ekte hud. Valget av
 
det sterke og holdbare materialet, kan sees på som en slags hyllest til den
 
portretterte. Portrettet av Hassel er plassert inntil
 
en betongvegg i trappeoppgangen foran inngangen til Realfagsbiblioteket i
 
Vilhelm Bjerknes’ hus. Her er det lite tilgang på vinduer og naturlig lys. Kun det innebygde
 
lyset i selve bygget, treffer bysten. Den
 
matte og litt glitrende overflaten fordeler lyset jevnt over skulpturen slik at
 
det ikke er spesielle flater som skinner sterkere enn andre.  
 
  
Bysten er plassert slik at bare de som kommer fra biblioteket ser han tydelig.
+
Odd Hassel ble født i [https://snl.no/Kristiania Kristiania] i en relativt velstående, akademisk familie. Både han og hans tvillingbror Leif led av [https://sml.snl.no/albinisme albinisme]. Hassel er rapportert å ha vært en særegen personlighet. Han var lite diplomatisk i sine formuleringer og var kjent for sine bitende replikker. Samtidig var han svært entusiastisk på de felter han var opptatt av. Dette gjaldt ikke bare naturvitenskap, men også musikk og litteratur.<ref name=":1" />
Man kan se for seg at professor Odd Hassel er plassert slik for å inspirere studenter
+
 
som går inn og ut bibliotekets dører hver dag. Til høyre for Hassel står
+
Bysten står på en mørk hylle montert på ubehandlet betong.  Hyllen og betongen gir en akromatisk og spennende kontrast til den krystallinske marmor-overflaten. Belysningen er dagslys fra taket og fra elektriske lyskilder, men disse gir ikke direkte lys til portrettet. Skulpturen er lokalisert i Vilhelm Bjerknes' hus som er det viktigste bygget for undervisning på bachelornivå ved Mat-Nat. Skulpturen er plassert i VIlmhelm Bjerknes' hus for å hedre professoren og hans nobelpris med tittelen: ''Professor i fysisk kjemi Odd Hassel.'' Professor Odd Hassel er den eneste nordmann som har fått Nobelprisen i fysikk eller kjemi. Hans utdanning er cand. real. Med Kjemi som hovedfag og bifagene matematikk, fysikk og mekanikk. <ref name=":2">Pedersen, Bjørn. (2015, 30. september). Odd Hassel. I Store norske leksikon. Hentet 13. september 2016 fra <nowiki>https://snl.no/Odd_Hassel</nowiki>.
Christopher Borchs byste i marmor, ''Lektor
+
</ref> Hassel hadde evnen til å tiltrekke seg og inspirere flinke studenter, og bysten hans i Vilhelms Bjerknes hus forsterker denne følelsen for fremtidige studenter. Ved siden av Odd Hassel står Christopher Borchs byste i marmor, ''Lektor i kjemi Adolph Strecker,'' som også var velkjent kjemiker ved UiO. <ref name=":2" />
''i kjemi Adolph Strecker'', som også var kjemiker ved UiO.<ref>''Store norske leksikon online'', s.v. ”Adolph Strecker”, av Bjørn Pedersen.    </ref>
+
 
Man kan tenkte seg at skulpturene er plassert sammen med vilje, fordi begge er
+
Portrett-bysten ble laget under den modernistiske kunst-epoken på 1960-tallet, og man kan argumentere for at Torgersen var i strid med dette gjeldende kunstuttrykket . Modernistene la stor vekt på at kunsten skulle være ny og autentisk, og at kunstneren skulle vekke betrakteren fra tradisjonelle forestillinger og vise ham eller henne noe helt nytt og særegent. <ref name=":0">Danbolt, ''Norsk''
laget i hvit marmor og fordi begge var kjemikere ved UiO. Forskjellen mellom
+
kunsthistorie Bilde og skulptur frå vikingtida til
dem er at skulpturen av Strecker er større og inneholder deler av skuldre og
+
idag,349</ref> Dessuten begynte kunstnere å ta for seg temaer hentet fra deres samfunn og tid, istedenfor å skildre forgående temaer som for eksempel i antikken.<ref>Pooke og Newall,Art history: the basics, 223</ref> Likevel var det noen kunstnere som ikke oppga de gamle formspråk. Da Odd Nerdrum fra midten av 1960-tallet brukte klassiske formspråk til å belyse samtidens problemer, sto dette sterkt i strid med det modernistiske tankesettet om å skape individuell form og stil.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur frå vikingtida til idag'' 359</ref>  Likevel påpeker Danbolt at til forskjell fra de forgående kunstepokene, som ofte fokuserte på et spesielt kunstutrykk, eksisterte det ingen dominerende kunstretning fra midten av 1960-årene. <ref>Ibid.355</ref> Når Torgersen brukte det klassiske formspråket da han lagde ''Professor Odd Hassel'', kan han ha vært inspirert av Nerdrum til å bryte med modernistenes radikale kunstutrykk.
bryst. Holdningen hans er rettere og stoltere enn Hassels, slik at Hassel virker mer ydmyk i forhold. Samspillet mellom dem er derfor ikke balansert. 
+
 
 +
De første årene etter 2. verdenskrig var fokuset på gjenoppbygging av landet. I denne perioden ble utdanning nedprioritert, men etter 1950-tallet endret dette seg. Tallet på antall studenter som startet på universiteter og høyskoler ble nesten firedoblet. <ref>Sejersted, Francis. (2016, 20. mai). Norge I Etterkrigstiden. I Store norske leksikon. Hentet 10. oktober 2016 fra <nowiki>https://snl.no/Norge_i_etterkrigstiden</nowiki>.</ref> I denne perioden ble skolepolitikken overtatt av Arbeiderpartiet og de innførte den niårige enhetsskolen med skoleplikt i 1969. Med så stor fokus på utdanning i etterkrigstiden så er det ikke uvanlig at det dukker oppå kunstneriske objekter som gjerne er figurativ, som er plassert på et bestemt sted som f.eks Skulpturen Odd Hassel.''<nowiki/>''
 +
== Bibliografi ==
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag''. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
 +
 
 +
Pooke, Grant og Diana Newall. ''Art History : The Basics''. New York/London: Routledge, 2008.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
<references />[[Kategori:Universitetet i Oslo]][[Kategori:Skulptur]][[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
+
<references />
  
== Bibliografi ==
+
== Eksterne lenker ==
Pedersen, Bjørn. ”Adolph Strecker”. ''Store norske leksikon''
 
online'', oppsøkt 08.09.2015. https://snl.no/Adolph_Strecker             ''
 
  
<span lang="EN-US">Thompson, Nancy L. ''Roman Art, A Resource for Educators''. The Metropolitan Museum of Art (2007) </span>
+
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 +
[[Kategori:Skulptur]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 15. des. 2017 kl. 14:23

Bysten Professor Odd Hassel er lagetav den norske kunstneren Jon Otto Torgersen i 1969.

Jon Otto Torgersen, Professor Odd Hassel, 1969. Foto: Kåre Mosgren.

Motiv

Portrettet er i marmor og måler 16 x16 x 35 cm. Marmoren er hvit med en krystallisert og glitrende overflate. Det viser professor Odd Hassel i en alder av 72 år. Bysten er i naturlig størrelse og portrettet fremstår frontalt. Vi ser et virkelighetsnært portrett som viser professorens innsunkne kinn, rynker, adamseple, store ører og en markert benstruktur spesielt rundt nesen og kinnbena. Det er en eldre mann med smalt og ovalt ansikt preget av dype, markerte linjer og høyt hårfeste vi har foran oss. Øynene er blanke og munnen lukket. De blanke øynene understrekes ved at iris og pupiller i øynene ikke er markert. Den lukkede munnen og ansiktsuttrykket forøvrig viser en alvorlig, avmålt og uutgrunnelig mann. Er han melankolsk, dyster eller kanskje han misliker å være modell for billedhuggeren? Det er vanskelig å svare på, men ansiktsuttrykket skaper interesse og nysgjerrighet hos betrakteren. Torgersen har valgt å la bysten stoppe ved halsgropen. Portrettet er kuttet skrått nedover fra nakken til halsen og avslutter der det naturlig ville ha vært skuldre. Den nøkterne og troverdige fremstilling i kunstverket viser til den realistiske og naturalistiske tradisjon. Torgersens ambisjon har vært å framstille professoren så nært opp til virkeligheten som det er mulig å komme med et mineralsk materiale frosset i tid. Han har gjengitt hver eneste detalj så nøyaktig som mulig. Bysten av Hassel passer godt inn i hans kunstneriske program som han formulerte slik:

«Som billedhogger er jeg opptatt av skaperverket. Skaperverket i seg selv er fullkomment og levende, og derfor er det vanskelig å legge noe til eller trekke noe fra. Mitt ønske er at den skjønnhet og renhet, og de lover universets Skaper har gitt oss som ramme for livet, skal gjenvinnes og fremelskes gjennom kunsten».[1]

Hvit marmor bærer med seg arven fra klassisk skulptur og understreker at Odd Hassel var en viktig person i samfunnets elite. Valg av krystallisert eller glitrende marmor leder tankene til et av professorens viktigste forskningsområder - røntgenkrystallografi.
Jon Otto Torgersen, Professor Odd Hassel, overflatedetalj som viser den krystallinske marmoren. Foto: Kåre Mosgren

Odd Hassel ble professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Oslo i 1934, og er pr. dags dato den eneste norske nobelprisvinner i kjemi. Prisen mottok han (sammen med Sir Derek H. R. Barton)  i 1969 for forskningsarbeid på bindingsgeometrien i den organiske forbindelsen sykloheksan. Kort oppsummert viste Hassel at mange organiske molekyler i gassfase foreligger som en blanding av flere former, kalt konformasjoner eller konformer. Han bidro også sterkt på andre felt innen bindingskjemien og var blant pionérene i utviklingen og bruken av den nevnte røntgenkrystallografi.[2],[3] Nobelprisen var et høydepunkt i Hassels vitenskaplige karriere, man han ble også tilgodesett med mange andre utmerkelser og ærestitler. Han var Ridder av St. Olavs orden, han mottok Gunnerus-medaljen (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap) og Guldberg-Waage-medaljen (Norsk kjemisk selskap). Han var også æresdoktor ved Københavns universitet og Stockholms universitet.

Odd Hassel ble født i Kristiania i en relativt velstående, akademisk familie. Både han og hans tvillingbror Leif led av albinisme. Hassel er rapportert å ha vært en særegen personlighet. Han var lite diplomatisk i sine formuleringer og var kjent for sine bitende replikker. Samtidig var han svært entusiastisk på de felter han var opptatt av. Dette gjaldt ikke bare naturvitenskap, men også musikk og litteratur.[2]

Bysten står på en mørk hylle montert på ubehandlet betong. Hyllen og betongen gir en akromatisk og spennende kontrast til den krystallinske marmor-overflaten. Belysningen er dagslys fra taket og fra elektriske lyskilder, men disse gir ikke direkte lys til portrettet. Skulpturen er lokalisert i Vilhelm Bjerknes' hus som er det viktigste bygget for undervisning på bachelornivå ved Mat-Nat. Skulpturen er plassert i VIlmhelm Bjerknes' hus for å hedre professoren og hans nobelpris med tittelen: Professor i fysisk kjemi Odd Hassel. Professor Odd Hassel er den eneste nordmann som har fått Nobelprisen i fysikk eller kjemi. Hans utdanning er cand. real. Med Kjemi som hovedfag og bifagene matematikk, fysikk og mekanikk. [4] Hassel hadde evnen til å tiltrekke seg og inspirere flinke studenter, og bysten hans i Vilhelms Bjerknes hus forsterker denne følelsen for fremtidige studenter. Ved siden av Odd Hassel står Christopher Borchs byste i marmor, Lektor i kjemi Adolph Strecker, som også var velkjent kjemiker ved UiO. [4]

Portrett-bysten ble laget under den modernistiske kunst-epoken på 1960-tallet, og man kan argumentere for at Torgersen var i strid med dette gjeldende kunstuttrykket . Modernistene la stor vekt på at kunsten skulle være ny og autentisk, og at kunstneren skulle vekke betrakteren fra tradisjonelle forestillinger og vise ham eller henne noe helt nytt og særegent. [5] Dessuten begynte kunstnere å ta for seg temaer hentet fra deres samfunn og tid, istedenfor å skildre forgående temaer som for eksempel i antikken.[6] Likevel var det noen kunstnere som ikke oppga de gamle formspråk. Da Odd Nerdrum fra midten av 1960-tallet brukte klassiske formspråk til å belyse samtidens problemer, sto dette sterkt i strid med det modernistiske tankesettet om å skape individuell form og stil.[7] Likevel påpeker Danbolt at til forskjell fra de forgående kunstepokene, som ofte fokuserte på et spesielt kunstutrykk, eksisterte det ingen dominerende kunstretning fra midten av 1960-årene. [8] Når Torgersen brukte det klassiske formspråket da han lagde Professor Odd Hassel, kan han ha vært inspirert av Nerdrum til å bryte med modernistenes radikale kunstutrykk.

De første årene etter 2. verdenskrig var fokuset på gjenoppbygging av landet. I denne perioden ble utdanning nedprioritert, men etter 1950-tallet endret dette seg. Tallet på antall studenter som startet på universiteter og høyskoler ble nesten firedoblet. [9] I denne perioden ble skolepolitikken overtatt av Arbeiderpartiet og de innførte den niårige enhetsskolen med skoleplikt i 1969. Med så stor fokus på utdanning i etterkrigstiden så er det ikke uvanlig at det dukker oppå kunstneriske objekter som gjerne er figurativ, som er plassert på et bestemt sted som f.eks Skulpturen Odd Hassel.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Pooke, Grant og Diana Newall. Art History : The Basics. New York/London: Routledge, 2008.

Referanser

  1. Norske billedhoggere i dag : forskjellige teknikker og materialer : 131 kunstnere presenterer seg selv. Tanum-Norli 1983 (i samarbeid med Norsk billeduggerforening). Side 157.
  2. 2,0 2,1 Dahl, Tor. Norges nobelprisvinner i naturvitenskap. Kronikk i Aftenposten 1997
  3. Dahl, Tor. Odd Hassel. Norsk biografisk leksikon online 2009. Oppsøkt 03.09.2016.
  4. 4,0 4,1 Pedersen, Bjørn. (2015, 30. september). Odd Hassel. I Store norske leksikon. Hentet 13. september 2016 fra https://snl.no/Odd_Hassel.
  5. Danbolt, Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur frå vikingtida til idag,349
  6. Pooke og Newall,Art history: the basics, 223
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur frå vikingtida til idag 359
  8. Ibid.355
  9. Sejersted, Francis. (2016, 20. mai). Norge I Etterkrigstiden. I Store norske leksikon. Hentet 10. oktober 2016 fra https://snl.no/Norge_i_etterkrigstiden.

Eksterne lenker