Forskjell mellom versjoner av «Professor Odd Hassel»
m |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Motivbeskrivelse | Motivbeskrivelse | ||
| − | Portrettet er i marmor og måler 16x16x35 cm. Marmoren er hvit med en | + | Portrettet er i marmor og måler 16x16x35 cm. Marmoren er hvit med en krystallisert og glitrende overflate. Det viser professor Odd Hasseli en alder av 72 år, det er i naturlig størrelse og portrettet fremstår frontalt. Vi ser et virkelighetsnært portrett som viser professorens innsunkne kinn, rynker, adamseple, store ører og en markert benstruktur spesielt rundt nesen og kinnbena. Det er en eldre mann med smalt og ovalt ansikt preget av dype, markerte linjer og høyt hårfeste vi har foran oss. Øynene er blanke og munnen lukket. De blanke øynene understrekes ved at iris og pupiller i øynene ikke er markert. Den lukkede munnen og ansiktsuttrykket forøvrig viser en alvorlig, avmålt og uutgrunnelig mann. Er han melankolsk, dyster eller kanskje han misliker å være modell for billedhuggeren? Det er vanskelig å svare på, men ansiktsuttrykket skaper interesse og nysgjerrighet hos betrakteren. Torgersen har valgt å la bysten stoppe ved halsgropen. Portrettet er kuttet skrått nedover fra nakken til halsen og avslutter der det naturlig ville ha vært skuldre. Den nøkterne og troverdige fremstilling i kunstverket viser til den realistiske og naturalistiske tradisjon. Torgersens ambisjon har vært å framstille professoren så nært opp til virkeligheten som det er mulig å komme med et mineralsk materiale frosset i tid. Han har gjengitt hver eneste detalj så nøyaktig som mulig. Bysten av Hassel passer godt inn i hans kunstneriske program som han formulerte slik: |
| − | krystallisert og glitrende overflate. Det viser professor Odd | ||
| − | |||
| − | fremstår frontalt. Vi ser et virkelighetsnært portrett som viser | ||
| − | professorens innsunkne kinn, rynker, adamseple, store ører og en | ||
| − | markert benstruktur spesielt rundt nesen og kinnbena. Det er en eldre | ||
| − | mann med smalt og ovalt ansikt preget av dype, markerte linjer og | ||
| − | høyt hårfeste vi har foran oss. | ||
| − | |||
| − | munnen lukket. De blanke øynene understrekes ved at iris og pupiller | ||
| − | i øynene ikke er markert. Den lukkede munnen og ansiktsuttrykket | ||
| − | forøvrig viser en alvorlig, avmålt og uutgrunnelig mann. Er han | ||
| − | melankolsk, dyster eller kanskje han misliker å være modell for | ||
| − | billedhuggeren? Det er vanskelig å svare på, men ansiktsuttrykket | ||
| − | skaper interesse og nysgjerrighet hos betrakteren. | ||
| − | |||
| − | valgt å la bysten stoppe ved halsgropen. | ||
| − | skrått nedover fra nakken til halsen og avslutter der det naturlig | ||
| − | ville ha vært skuldre. Den nøkterne og troverdige fremstilling i | ||
| − | kunstverket viser til den realistiske og naturalistiske tradisjon. | ||
| − | Torgersens ambisjon har vært å framstille professoren så nært opp | ||
| − | til virkeligheten som det er mulig å komme med et mineralsk | ||
| − | materiale frosset i tid. Han har gjengitt hver eneste detalj så | ||
| − | nøyaktig som mulig. Bysten | ||
| − | av Hassel passer godt inn i hans kunstneriske program som han | ||
| − | formulerte slik: | ||
| − | «Som billedhogger | + | «Som billedhogger er jeg opptatt av skaperverket. Skaperverket i seg selv er fullkomment og levende, og derfor er det vanskelig å legge noe til eller trekke noe fra. Mitt ønske er at den skjønnhet og renhet, og de lover universets Skaper har gitt oss som ramme for livet, skal gjenvinnes og fremelskes gjennom kunsten». (sett inn fot/sluttnote) |
| − | er jeg opptatt av skaperverket. Skaperverket i seg selv er | ||
| − | fullkomment og levende, og derfor er det vanskelig å legge noe til | ||
| − | eller trekke noe fra. Mitt ønske er at den skjønnhet og renhet, og | ||
| − | de lover universets Skaper har gitt oss som ramme for livet, skal | ||
| − | gjenvinnes og fremelskes gjennom kunsten». (sett inn | ||
| − | fot/sluttnote) | ||
| − | Hvit marmor bærer med seg arven fra klassisk | + | Hvit marmor bærer med seg arven fra klassisk skulptur og understreker at Odd Hassel var en viktig person i samfunnets elite. Valg av krystallisert eller glitrende marmor leder tankene til et av professorens viktigste forskningsområder - røntgenkrystallografi. |
| − | skulptur og understreker at Odd Hassel var en viktig person i | ||
| − | samfunnets elite. Valg av krystallisert eller glitrende marmor leder | ||
| − | tankene til et av professorens viktigste forskningsområder | ||
| − | |||
| − | Bysten står på en mørk | + | Odd Hassel ble professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Oslo i 1934, og er pr. dags dato den eneste norske nobelprisvinner i kjemi. Prisen mottok han (sammen med Sir Derek H. R. Barton) i 1969 for forskningsarbeid på bindingsgeometrien i den organiske forbindelsen sykloheksan. Kort oppsummert viste Hassel at mange organiske molekyler i gassfase foreligger som en blanding av flere former, kalt konformasjoner. Han bidro også sterkt på andre felt innen bindingskjemien og var blant pionérene i utviklingen og bruken av røntgenkrystallografi.<sup>2, 3 </sup>Nobelprisen var et høydepunkt i Hassels vitenskaplige karriere, man han ble også tilgodesett med mange andre utmerkelser og ærestitler. Han var Ridder av St. Olavs orden, han mottok Gunnerusmedaljen (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap) og Guldberg-Waage-medaljen (Norsk kjemisk selskap). Han var også æresdoktor ved Universitetet i København og Universitetet i Stockholm. |
| − | hylle montert på ubehandlet betong. Hyllen og betongen gir en | + | |
| − | akromatisk og spennende kontrast til den krystalliserte | + | Bysten står på en mørk hylle montert på ubehandlet betong. Hyllen og betongen gir en akromatisk og spennende kontrast til den krystalliserte marmor-overflaten. Belysningen er dagslys fra taket og fra elektriske lyskilder, men disse gir ikke direkte lys til portrettet, som står ved ved inngangen til realfagsbiblioteket i Wilhelm Bjerknes' Hus på Blindern, Universitetet i Oslo. |
| − | |||
| − | lyskilder, men disse gir ikke direkte | ||
| − | ved | ||
| − | ved inngangen til realfagsbiblioteket i Wilhelm Bjerknes' Hus | ||
| − | på Blindern, Universitetet i Oslo. | ||
[[Fil:Torgersen OddHassel.jpeg|thumb|Jon Otto Torgersen, ''Professor Odd Hassel, ''1969. Foto: Arthur Sand.]] | [[Fil:Torgersen OddHassel.jpeg|thumb|Jon Otto Torgersen, ''Professor Odd Hassel, ''1969. Foto: Arthur Sand.]] | ||
| Linje 70: | Linje 30: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| + | <sup>2</sup>Dahl, Tor. ''Norges nobelprisvinner i naturvitenskap''. Kronikk i Aftenposten 1997. | ||
| + | |||
| + | <sup>3</sup>Dahl, Tor. Odd | ||
| + | Hassel. ''Norsk biografisk leksikon online | ||
| + | 2009''. Oppsøkt 03.09.2016. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2016 kl. 18:54
Jeg - Ruth - forsto at vi ble enige om følgende arbeidsdeling (NB Korriger meg hvis jeg har misflorstått)
Innledning v Junia
Om Odd Hassel v Kåre
Motivbeskrivelse v Kåre og Ruth
Kontekst v Esmira
Evt avslutning/konklusjon (trenger vi det?)
Språkvask, avsluttende redigering og administrering av fot/sluttnoter: Kåre eller Ruth
Motivbeskrivelse
Portrettet er i marmor og måler 16x16x35 cm. Marmoren er hvit med en krystallisert og glitrende overflate. Det viser professor Odd Hasseli en alder av 72 år, det er i naturlig størrelse og portrettet fremstår frontalt. Vi ser et virkelighetsnært portrett som viser professorens innsunkne kinn, rynker, adamseple, store ører og en markert benstruktur spesielt rundt nesen og kinnbena. Det er en eldre mann med smalt og ovalt ansikt preget av dype, markerte linjer og høyt hårfeste vi har foran oss. Øynene er blanke og munnen lukket. De blanke øynene understrekes ved at iris og pupiller i øynene ikke er markert. Den lukkede munnen og ansiktsuttrykket forøvrig viser en alvorlig, avmålt og uutgrunnelig mann. Er han melankolsk, dyster eller kanskje han misliker å være modell for billedhuggeren? Det er vanskelig å svare på, men ansiktsuttrykket skaper interesse og nysgjerrighet hos betrakteren. Torgersen har valgt å la bysten stoppe ved halsgropen. Portrettet er kuttet skrått nedover fra nakken til halsen og avslutter der det naturlig ville ha vært skuldre. Den nøkterne og troverdige fremstilling i kunstverket viser til den realistiske og naturalistiske tradisjon. Torgersens ambisjon har vært å framstille professoren så nært opp til virkeligheten som det er mulig å komme med et mineralsk materiale frosset i tid. Han har gjengitt hver eneste detalj så nøyaktig som mulig. Bysten av Hassel passer godt inn i hans kunstneriske program som han formulerte slik:
«Som billedhogger er jeg opptatt av skaperverket. Skaperverket i seg selv er fullkomment og levende, og derfor er det vanskelig å legge noe til eller trekke noe fra. Mitt ønske er at den skjønnhet og renhet, og de lover universets Skaper har gitt oss som ramme for livet, skal gjenvinnes og fremelskes gjennom kunsten». (sett inn fot/sluttnote)
Hvit marmor bærer med seg arven fra klassisk skulptur og understreker at Odd Hassel var en viktig person i samfunnets elite. Valg av krystallisert eller glitrende marmor leder tankene til et av professorens viktigste forskningsområder - røntgenkrystallografi.
Odd Hassel ble professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Oslo i 1934, og er pr. dags dato den eneste norske nobelprisvinner i kjemi. Prisen mottok han (sammen med Sir Derek H. R. Barton) i 1969 for forskningsarbeid på bindingsgeometrien i den organiske forbindelsen sykloheksan. Kort oppsummert viste Hassel at mange organiske molekyler i gassfase foreligger som en blanding av flere former, kalt konformasjoner. Han bidro også sterkt på andre felt innen bindingskjemien og var blant pionérene i utviklingen og bruken av røntgenkrystallografi.2, 3 Nobelprisen var et høydepunkt i Hassels vitenskaplige karriere, man han ble også tilgodesett med mange andre utmerkelser og ærestitler. Han var Ridder av St. Olavs orden, han mottok Gunnerusmedaljen (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap) og Guldberg-Waage-medaljen (Norsk kjemisk selskap). Han var også æresdoktor ved Universitetet i København og Universitetet i Stockholm.
Bysten står på en mørk hylle montert på ubehandlet betong. Hyllen og betongen gir en akromatisk og spennende kontrast til den krystalliserte marmor-overflaten. Belysningen er dagslys fra taket og fra elektriske lyskilder, men disse gir ikke direkte lys til portrettet, som står ved ved inngangen til realfagsbiblioteket i Wilhelm Bjerknes' Hus på Blindern, Universitetet i Oslo.
Bibliografi
2Dahl, Tor. Norges nobelprisvinner i naturvitenskap. Kronikk i Aftenposten 1997.
3Dahl, Tor. Odd Hassel. Norsk biografisk leksikon online 2009. Oppsøkt 03.09.2016.
