Forskjell mellom versjoner av «Professor Odd Hassel»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 2: Linje 2:
 
Bysten ''Professor Odd Hassel ''er lagetav den norske kunstneren [[Jon Otto Torgersen]] i 1969.       
 
Bysten ''Professor Odd Hassel ''er lagetav den norske kunstneren [[Jon Otto Torgersen]] i 1969.       
  
[[Fil:Torgersen_Jon_Professor_Odd_Hassel_byste.jpg|thumb|Jon Otto Torgersen, ''Professor Odd Hassel, ''1969. Foto: Kåre Mosgren.]]
+
[[Fil:Torgersen_Jon_Professor_Odd_Hassel_byste.jpg|thumb|Jon Otto Torgersen, ''Professor Odd Hassel, ''1969. Foto: Kåre Mosgren.|410x410px]]
  
 
==  Motiv ==
 
==  Motiv ==

Nåværende revisjon fra 15. des. 2017 kl. 14:23

Bysten Professor Odd Hassel er lagetav den norske kunstneren Jon Otto Torgersen i 1969.

Jon Otto Torgersen, Professor Odd Hassel, 1969. Foto: Kåre Mosgren.

Motiv

Portrettet er i marmor og måler 16 x16 x 35 cm. Marmoren er hvit med en krystallisert og glitrende overflate. Det viser professor Odd Hassel i en alder av 72 år. Bysten er i naturlig størrelse og portrettet fremstår frontalt. Vi ser et virkelighetsnært portrett som viser professorens innsunkne kinn, rynker, adamseple, store ører og en markert benstruktur spesielt rundt nesen og kinnbena. Det er en eldre mann med smalt og ovalt ansikt preget av dype, markerte linjer og høyt hårfeste vi har foran oss. Øynene er blanke og munnen lukket. De blanke øynene understrekes ved at iris og pupiller i øynene ikke er markert. Den lukkede munnen og ansiktsuttrykket forøvrig viser en alvorlig, avmålt og uutgrunnelig mann. Er han melankolsk, dyster eller kanskje han misliker å være modell for billedhuggeren? Det er vanskelig å svare på, men ansiktsuttrykket skaper interesse og nysgjerrighet hos betrakteren. Torgersen har valgt å la bysten stoppe ved halsgropen. Portrettet er kuttet skrått nedover fra nakken til halsen og avslutter der det naturlig ville ha vært skuldre. Den nøkterne og troverdige fremstilling i kunstverket viser til den realistiske og naturalistiske tradisjon. Torgersens ambisjon har vært å framstille professoren så nært opp til virkeligheten som det er mulig å komme med et mineralsk materiale frosset i tid. Han har gjengitt hver eneste detalj så nøyaktig som mulig. Bysten av Hassel passer godt inn i hans kunstneriske program som han formulerte slik:

«Som billedhogger er jeg opptatt av skaperverket. Skaperverket i seg selv er fullkomment og levende, og derfor er det vanskelig å legge noe til eller trekke noe fra. Mitt ønske er at den skjønnhet og renhet, og de lover universets Skaper har gitt oss som ramme for livet, skal gjenvinnes og fremelskes gjennom kunsten».[1]

Hvit marmor bærer med seg arven fra klassisk skulptur og understreker at Odd Hassel var en viktig person i samfunnets elite. Valg av krystallisert eller glitrende marmor leder tankene til et av professorens viktigste forskningsområder - røntgenkrystallografi.
Jon Otto Torgersen, Professor Odd Hassel, overflatedetalj som viser den krystallinske marmoren. Foto: Kåre Mosgren

Odd Hassel ble professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Oslo i 1934, og er pr. dags dato den eneste norske nobelprisvinner i kjemi. Prisen mottok han (sammen med Sir Derek H. R. Barton)  i 1969 for forskningsarbeid på bindingsgeometrien i den organiske forbindelsen sykloheksan. Kort oppsummert viste Hassel at mange organiske molekyler i gassfase foreligger som en blanding av flere former, kalt konformasjoner eller konformer. Han bidro også sterkt på andre felt innen bindingskjemien og var blant pionérene i utviklingen og bruken av den nevnte røntgenkrystallografi.[2],[3] Nobelprisen var et høydepunkt i Hassels vitenskaplige karriere, man han ble også tilgodesett med mange andre utmerkelser og ærestitler. Han var Ridder av St. Olavs orden, han mottok Gunnerus-medaljen (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap) og Guldberg-Waage-medaljen (Norsk kjemisk selskap). Han var også æresdoktor ved Københavns universitet og Stockholms universitet.

Odd Hassel ble født i Kristiania i en relativt velstående, akademisk familie. Både han og hans tvillingbror Leif led av albinisme. Hassel er rapportert å ha vært en særegen personlighet. Han var lite diplomatisk i sine formuleringer og var kjent for sine bitende replikker. Samtidig var han svært entusiastisk på de felter han var opptatt av. Dette gjaldt ikke bare naturvitenskap, men også musikk og litteratur.[2]

Bysten står på en mørk hylle montert på ubehandlet betong. Hyllen og betongen gir en akromatisk og spennende kontrast til den krystallinske marmor-overflaten. Belysningen er dagslys fra taket og fra elektriske lyskilder, men disse gir ikke direkte lys til portrettet. Skulpturen er lokalisert i Vilhelm Bjerknes' hus som er det viktigste bygget for undervisning på bachelornivå ved Mat-Nat. Skulpturen er plassert i VIlmhelm Bjerknes' hus for å hedre professoren og hans nobelpris med tittelen: Professor i fysisk kjemi Odd Hassel. Professor Odd Hassel er den eneste nordmann som har fått Nobelprisen i fysikk eller kjemi. Hans utdanning er cand. real. Med Kjemi som hovedfag og bifagene matematikk, fysikk og mekanikk. [4] Hassel hadde evnen til å tiltrekke seg og inspirere flinke studenter, og bysten hans i Vilhelms Bjerknes hus forsterker denne følelsen for fremtidige studenter. Ved siden av Odd Hassel står Christopher Borchs byste i marmor, Lektor i kjemi Adolph Strecker, som også var velkjent kjemiker ved UiO. [4]

Portrett-bysten ble laget under den modernistiske kunst-epoken på 1960-tallet, og man kan argumentere for at Torgersen var i strid med dette gjeldende kunstuttrykket . Modernistene la stor vekt på at kunsten skulle være ny og autentisk, og at kunstneren skulle vekke betrakteren fra tradisjonelle forestillinger og vise ham eller henne noe helt nytt og særegent. [5] Dessuten begynte kunstnere å ta for seg temaer hentet fra deres samfunn og tid, istedenfor å skildre forgående temaer som for eksempel i antikken.[6] Likevel var det noen kunstnere som ikke oppga de gamle formspråk. Da Odd Nerdrum fra midten av 1960-tallet brukte klassiske formspråk til å belyse samtidens problemer, sto dette sterkt i strid med det modernistiske tankesettet om å skape individuell form og stil.[7] Likevel påpeker Danbolt at til forskjell fra de forgående kunstepokene, som ofte fokuserte på et spesielt kunstutrykk, eksisterte det ingen dominerende kunstretning fra midten av 1960-årene. [8] Når Torgersen brukte det klassiske formspråket da han lagde Professor Odd Hassel, kan han ha vært inspirert av Nerdrum til å bryte med modernistenes radikale kunstutrykk.

De første årene etter 2. verdenskrig var fokuset på gjenoppbygging av landet. I denne perioden ble utdanning nedprioritert, men etter 1950-tallet endret dette seg. Tallet på antall studenter som startet på universiteter og høyskoler ble nesten firedoblet. [9] I denne perioden ble skolepolitikken overtatt av Arbeiderpartiet og de innførte den niårige enhetsskolen med skoleplikt i 1969. Med så stor fokus på utdanning i etterkrigstiden så er det ikke uvanlig at det dukker oppå kunstneriske objekter som gjerne er figurativ, som er plassert på et bestemt sted som f.eks Skulpturen Odd Hassel.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Pooke, Grant og Diana Newall. Art History : The Basics. New York/London: Routledge, 2008.

Referanser

  1. Norske billedhoggere i dag : forskjellige teknikker og materialer : 131 kunstnere presenterer seg selv. Tanum-Norli 1983 (i samarbeid med Norsk billeduggerforening). Side 157.
  2. 2,0 2,1 Dahl, Tor. Norges nobelprisvinner i naturvitenskap. Kronikk i Aftenposten 1997
  3. Dahl, Tor. Odd Hassel. Norsk biografisk leksikon online 2009. Oppsøkt 03.09.2016.
  4. 4,0 4,1 Pedersen, Bjørn. (2015, 30. september). Odd Hassel. I Store norske leksikon. Hentet 13. september 2016 fra https://snl.no/Odd_Hassel.
  5. Danbolt, Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur frå vikingtida til idag,349
  6. Pooke og Newall,Art history: the basics, 223
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur frå vikingtida til idag 359
  8. Ibid.355
  9. Sejersted, Francis. (2016, 20. mai). Norge I Etterkrigstiden. I Store norske leksikon. Hentet 10. oktober 2016 fra https://snl.no/Norge_i_etterkrigstiden.

Eksterne lenker