Professor Vilhelm Bjerknes

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Stinius Fredriksen, Professor Vilhelm Bjerknes, 1962. Bronse, h. 70 cm. Foto: Arthur Sand. UiO.

Professor Vilhelm Bjerknes (1962) er en håndskulptert byste av bronse, høyde 70 cm. Bysten er et bestillingsverk skulpert av kjent norsk billehdhugger Stinius Fredriksen og står plassert i første etasje i realfagsbygget på Universitetet i Oslo, blindern. Bygget er oppkalt etter Vilhelm Bjerknes og bysten har stått utstilt der siden bygningen ble åpnet i 1966.

Motivbeskrivelse

Bysten av Professor Vilhelm Bjerknes er støpt i bronse, og er en usminket representasjon med rynker og buskete bryn. Bysten er stor i størrelsen, en god del større enn mannen den imiterer. Overflate har en røff, organisk og tilnærmet klumpete tekstur som varierer der nakke og brystparti er glattere, mens panne og ansikt har en ujevn lag-på-lag overflate. Nakken er avslappet og Bjerknes' blikk er rettet fremover. Munnen er stram, minen er seriøs og alvorlig. Med et skyggelagt blikk slått ned mot tilskueren, krever bysten autoritet og respekt. Bystens hårfeste er høyt, hvilket Bjerknes' hårfeste også var. Det kan likevel virke som at Fredriksen har overdrevet pannens- og øvre del av hodets størrelse, hvilket kan være tiltenkt å representere Bjerknes intellekt. På samme tid er bystens kjeve- og hakeparti betydelig smalere enn på samtidens fotografier av ham.

På pidestallen av tre bysten er plassert på, henger et skilt som sier noe om akademisk status, navn og leveår, men ingen videre beskrivelse av Bjerknes eller selve verket. I motsetning til samtidens trend bærer ikke bysten av Bjerknes klær. Verken et hodeplagg, en uniform eller andre signaturplagg røper for tilskueren noe om Bjerknes' virke som vitenskapsmann eller status som berømt fysiker.

Formspråk

Bystens anatomiske nøyaktighet kombinert med med dens størrelse gjør at bysten minner noe om byster av antikkens store tenkere. Dette kan begrunnes med Stinius Fredriksens bakgrunni et neo-klassisistisk formspråk.[1] Et formspråk han her har kombinert med en abstrahert -nærmest karikert byste av Bjerknes. Kunstneren har lagt vekt på Bjerknes' særegenheter som høyt hårfeste, prominent nese, bredt hode og en smal hake. Fredriksens byste av Bjerknes ble avduket 11 år etter professorens død. Med mindre Bjerknes og Fredriksen møttes før professorens død, er det derfor rimelig å anta at bysten er skulpturert etter fotografier av Bjerknes. Hvilket i tur kan tyde på at disse subtile overdimensjoneringene er bevisste fra kunstnerens side. Den relativt anatomiske nøyaktigheten kombinert med de karikerte proposjonene bekrefter Fredriksens formspråk som en fin balanse mellom det moderne og abstrakte, og det klassiske og følsomme.

Om Vilhelm Bjerknes

Vilhelm friman Koren Bjerknes var født 14. mars 1862 i Christiania og døde på samme sted 9. april 1951. Bjerknes var en norsk fysikker som er mest kjent for sine verdensledende studier og utviklinger innenfor moderne værvarsling som banet vei for metoder og forståelser rundt meteorologi som fremdeles brukes i dag.

Meningsinnhold

Kunstneren Stinius Fredriksen er kjent for sine offentligge verk med hensikt i å fremheve det positive og minneverdige ved individet. Professor Vilhelm Bjerknes, ved å være naken for klesplagg og ornamentikk fremstår som en respektert og intelektuell person. Det er tydelige klassisistiske trekk som hjelper denne assosiasjonen. Klassisismen er en stilretning innen blant annet kunst, som griper til seg trekk og verdier fra antikkens greske og romerske kultur.[2] En naken fremstilling der senior alder er tydelig, er et tegn på intelligens innenfor denne stilretningen og setter Bjerknes i en sammenlikning med andre store tenkere gjennom tidende. Likevel er den ujevne og klumpete overflaten et brudd med denne stilen. Det kan være en uttrykning for kunstnerens personlige stil. Uansett gir denne overflaten av Bjerknes et mer jordnært uttrykk som presenterer professoren som en heller ydmyk karakter enn pompøs.

  1. Haverkamp, Frode Ernst. Store Norske Leksikon
  2. Boardman, John. Greek sculpture: The Classical Period. London: Thames and Hudson, 1985.