Forskjell mellom versjoner av «Professor Waldemar Christopher Brøgger»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Bibliografi (litteraturliste))
Linje 49: Linje 49:
 
<references />
 
<references />
  
== Bibliografi (litteraturliste) ==
+
==Litteratur ==
 
Sjåstad, Øystein. ''Christian Krohg, Fra Paris til Kristiania''. Lillehammer: Labyrinth Press, 2012
 
Sjåstad, Øystein. ''Christian Krohg, Fra Paris til Kristiania''. Lillehammer: Labyrinth Press, 2012
  

Revisjonen fra 1. nov. 2019 kl. 17:31

Ill.1 Christian Krohg, Professor Waldemar Christopher Brøgger, 1924. Foto: UiO Kunstsamling.

Her kommer det tekst høsten 2019

Motivbeskrivelse

Maleriet (Ill.1) er et knestykke av professor Waldemar Christoffer Brøgger i en armstol, plassert noe til venstre for bildets midtakse, med venstre arm hvilende på et bord bak ham. Bordet er plassert litt på skrå og skaper en diagonalvinkel i komposisjonen. Brøgger er ikledd en grå dress med dommeltkneppet jakke med hvitt snipp og lommetørkle. Han er vendt mot betrakteren, og ansiktet hans er i fokus. Han har et alvorlig og vurderende uttrykk, håret skjegget og barten hans er gråhvitt. Bakgrunnen i bildet er malt med dynamiske penselstrøk og har en kald, blå-grå farge som også kan ses i dressbuksen.

Formale virkemidler

Bildet er preget av ekspressive penselstrøk, spesielt bakgrunnen framhever dette. Med ulike nyanser av blå og grå, som ser det ut til at de er bygget opp på en varm grunning. Dette er noe man kan gjenkjenne i andre protretter av Krohg, for eksempel ((selvportrett ved staffeliet)) og ((Malerinnen Oda Krohg)). Selv om bakgrunnen er malt dynaminsk, leses den som flat og skaper ikke en følelse av et dyperer rom men derimot rettes fokuset på subjektet i bildet.

Brøggers ansikt er det mest fremtredende i bildet. Dette som framheves av lyset som kommer fra høyre i portrettet og lyser opp professorens venstre side, og samtidig framhver ansiktet hans. Noe som skaper en lys-mørt kontrast mellom dressen, som i skyggen nesten blir sort på hans høyre side, og ansiktet. I tillegg blir dette forsterket av en kald-varmkontrast der ansiketet er varmtonet, mens maleriet har en kjørlig fargedomninans. Fargene står i kontrast, dette medfører at de framhever hverandre. Effekten av dette tydeliggjøres spesielt med intensiteten i brøggers klare blå øyne.

Med virkemidlene forsterkes Brøggers uttrykk, de duse fargene gir han en alvorlig tone og et kaldt eksteriør. Samtidig som ansiktet framstiller ham som en mild mann med båd varme og fornuft.

Portrettkunst

Portrettradisjonen kan spores tilbake til det gamle Egypt, vel og merke i form av skulpturer og relieffer. Det er tydelig at hensikten med portrettering igjennom tidene har vært å fremstille personens betydning for omverdenen ved å uttrykke dens individuelle trekk og personlighet.

Representasjonsportrett er en egen sjanger innenfor portrettradisjonen, hensikten med denne typen portrett er å hedre et viktig individ. Portrettet skal representere vedkommende sine formeninger, handlinger og betydning for sin tid.

Krohgs portretter

Christian Krohg (1852-1925) var en meget produktiv portrettkunstner, spesielt på slutten av livet, da han var en veletablert kunstner. På denne tiden ble Krohg direktør og professor for det nye norske kunstakademiet, med dette økte portrettbestillingene ytterligere. Portrettet ac W.C Brøgger er et av hans siste portretter.

Waldemar Christopher Brøgger

Waldemar Christopher Brøgger ble født 10. november 1851 i Christiania og var en velkjent person i Norge innen geologi og mineralogi.[1] Han mottok særlig internasjonal annerkjennelse for sin forskning, bl.a. på Oslofeltet som er blitt et av geologiens klassiske studieområder. Han var den første som beskrev et flertall mineraler og bergarter. Han ga fremragende observasjoner og beskrivelser som banet vei for etterkommere innen hans forskningsfelt. Brøgger var vekselvis preses og visepreses ved Videnskapsakademiet i tillegg til at han var en engasjert pådriver for opprettelsen av Nansenfondet.

I 1890 ble Brøgger professor i geologi ved Universitetet i Kristiania (Oslo). Han hadde mange verv ved universitetet, bl.a. som dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og formann i Det akademiske kollegium. Han ble universitetets første rektor fra 1907 til 1911.

Universitetet stod på denne tiden overfor omfattende utbyggingsoppgaver, og Brøgger spilte en sentral rolle i byggingen av Universitetets Aula, de Naturhistoriske museene på Tøyen og plasseringen av Universitetsbiblioteket. Brøgger var formann i byggekomiteen for den nye Aulaen. Han ønsket at universitetsbiblioteket skulle plasseres ved Drammensveien istedenfor på Tullinløkka, som opprinnelig tenkt. Med Brøggers mange initiativ, sterke engasjement og gjennomføringsevne pådro han seg samtidig mange motstandere.

I 1917 søkte Waldemar Christopher Brøgger avskjed fra stillingen som professor for å fullstendig vie seg til vitenskapen, i tillegg til organiseringen av den.

Kontekst

Aulastriden

Ill. 2. Bilde av Aulaen. Hentet fra Universitetet i Oslo sine nettsider. http://www.uio.no/om/regelverk/eiendom/leie-lokaler/universitetets-aula/
Waldemar Brøgger ble valgt som rektor for universitet i 1906 og fikk da en sentral rolle i flere av universitetets utbyggingsprosjekter, deriblant den nye aulaen som var planlagt ferdig til universitetets 100-års jubileum. I årene 1909-11 gikk Krohg hardt ut i pressen mot Brøgger angående utbyggingen av den nye aulaen.[2] Krohg var en engasjert deltaker i debatter om Kristianias byutvikling og sparte som regel ikke på noe når han uttalte seg om aktuelle saker.[3] Krohg karakteriserte det nye aulabygget til å se ut som et gravkammer på grunn av dets manglende vinduer, og skal ha anklaget Brøgger for å ha ødelagt Domus Media. Krohg gav Brøgger skylden for det meste når det gjaldt aulaen og kalte ham for en "tempelskjænder".[4] Det er derfor noe underlig at det var nettopp Krohg som fikk i oppgave å male professor Brøgger etter hans harde utsagn i pressen, men konflikten var antageligvis dysset ned da bildet ble malt flere år senere i 1924.

Krohgs inspirasjoner

Krohg oppholdt seg mye i Paris i løpet av sin karriere og allerede under det første oppholdet i 1881- 82 kom han under sterk innflytelse av den franske kunsten. Gustave Courbets realisme styrket hans overbevisning om kunstens sosiale forpliktelse, samtidig som han lot seg begeistre av Édouard Manet og impresjonistenes tilnærming til kunsten. Impresjonismen skulle etterhvert være med på å forme Krohgs estetiske uttrykk, til tross for at han havnet i konflikt med stilretningen da han returnerte til Kristiania. Krohg var som nevnt styrket i sin overbevisning om at kunsten skulle brukes som et sosialpolitisk redskap og vekke empati hos betrakteren. Den impresjonistiske bevegelsen var derimot kun ukritiske observatører av den moderne verden, og mer opptatt av kunst for kunstens skyld. Krohg eksperimenterte allikevel med impresjonistiske tendenser og mange av portrettene han malte i 1880 årene og senere er inspirert av Manet[1].I portrettet av Brøgger kan vi se at strøkene er ledige og ujevne, noe man kan gjenkjenne i den impresjonistiske stilen som kort beskrevet går ut på å bruke fargen for å få frem lys og skygge[2]. Krohg brukte gjerne et abstrahert formspråk med formløse fargeflater som vi og kan trekke til hans innflytelse fra Manet. Selv om han tidligere var mer opptatt av å male virkelighetsnære bilder av sosialpolitiske situasjoner, ble han i senere tid friere og stod nærmere modernismen og kunst for kunstens skyld. 


[1]Kirkholt, Tore. Christian Krohg

[2] Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 203

Referanser

  1. Thue, Christian Krogh, 16
  2. Thue, Christian Krohgs portretter (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1971), 69
  3. Thue, "Christian Krohg". Hentet (19.10.2019) fra https://nkl.snl.no/Christian_Krohg
  4. Sjåstad, Christian Krohg, Fra Paris til Kristiania (Oslo: Labyrinth Press, 2012), 72-105

Litteratur

Sjåstad, Øystein. Christian Krohg, Fra Paris til Kristiania. Lillehammer: Labyrinth Press, 2012

Thue, Oscar. Christian Krohgs portretter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1971.

Thue, Oscar. Christian Krogh. Trento: Aschehoug & Co, 1997.

Thue, Oscar. "Christian Krohg". Norsk kunstner leksikon. 5.10.19, https://nkl.snl.no/Christian_Krohg