Forskjell mellom versjoner av «Professor og rektor Geir Ellingsrud»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Portrettet ''Professor og rektor Geir Ellingsrud'' ble laget av [[Svein Bolling]] i 2009 på oppdrag fra Universitetet i Oslo. En forutsetning for at Bolling skulle takke ja til oppdraget var at portrettet skulle være i pastell. Dette portrettet er det nyeste i universitetets rektorportrettsamling, og ble laget da Ellingsrud gikk av som rektor i 2009 etter tre år i stillingen. Som alle rektorportrettene er også dette verket et representasjonsportrett.<ref>Uberg, "Geir Ellingsrud"</ref> Verket henger i tiende etasje i Lucy Smiths hus på Blindern.
 
  
== Motivbeskrivelse ==
+
[[Image:Professor og rektor Geir Ellingsrud.jpeg|thumb|400px|Svein Bolling, ''Professor og rektor Geir Ellingsrud'', 2009. Pastell på papir, 119x87,7 cm. Foto: Arthur Sand.]]
[[Image:Pulsarn101.jpg|thumb|400px|Svein Bolling, ''Pulsar N1 01.'' Tempera, 130x170 cm. Foto: Kunstnerforbundet.]]
+
[[Image:Pulsarn101.jpg|thumb|400px|Svein Bolling, ''Pulsar N1 01.'' Tempera, 130x170 cm. Foto: Kunstnerforbundet.]]Portrettet ''Professor og rektor Geir Ellingsrud'' ble laget av [[Svein Bolling]] i 2009 på oppdrag fra Universitetet i Oslo. En forutsetning for at Bolling skulle takke ja til oppdraget var at portrettet skulle være i pastell. Dette portrettet er det nyeste i universitetets rektorportrettsamling, og ble laget da Ellingsrud gikk av som rektor i 2009 etter tre år i stillingen. Som alle rektorportrettene er også dette verket et representasjonsportrett.<ref>Uberg, "Geir Ellingsrud"</ref> 
Portrettet viser naturalistisk fremstilling av professor og forhenværende rektor Geir Ellingsrud, mot en abstrakt bakgrunn. Ellingsrud er portrettert stående, i et 3/4 format og er plassert sentralt i bildeplanet. Han står i en avslappet men bestemt positur iført en åpen, grå blazer, hvit skjorte og grå dressbukser. Overkroppen er vendt mot venstre, mens blikket er vendt direkte mot tilskueren. Det er ingen idealisering i bildet, ansiktstrekkene er realistiske, og som sammen med kroppsholdningen gir tilskueren et inntrykk av Ellingsrud som bestemt og behersket. Videre har figuren en tredimensjonalitet, som Bolling har skapt ved modellering av lys og skygge. Svein Bolling har brukt pastell på papir, noe som skaper myke konturer og en malerisk stil i bildet. Den gjennomgående bruken av duse beige-, grå-, og bruntoner fremhever den klare blåfargen på Ellingsruds øyne. Nederst i venstre hjørne finnes en liten sopp, som også fremheves av den sterke fargebruken, og en matematisk formel. Disse symbolene referer henholdsvis til Ellingsruds personlige interesse for sopp og hans profesjonelle virke som matematiker. <ref>Skogly og Hagen, "Inn på teppet", Universitas.no</ref>
+
 
 +
== Motiv ==
 +
 
 +
Portrettet viser naturalistisk fremstilling av professor og forhenværende rektor Geir Ellingsrud, mot en abstrakt bakgrunn. Ellingsrud er portrettert stående, i et 3/4 format og er plassert sentralt i bildeplanet. Han står i en avslappet men bestemt positur iført en åpen, grå blazer, hvit skjorte og grå dressbukser. Overkroppen er vendt mot venstre, mens blikket er vendt direkte mot tilskueren. Det er ingen idealisering i bildet, ansiktstrekkene er realistiske, og som sammen med kroppsholdningen gir tilskueren et inntrykk av Ellingsrud som bestemt og behersket. Videre har figuren en tredimensjonalitet, som Bolling har skapt ved modellering av lys og skygge. Svein Bolling har brukt pastell på papir, noe som skaper myke konturer og en malerisk kvalitet. Den gjennomgående bruken av duse beige-, grå-, og bruntoner fremhever den klare blåfargen på Ellingsruds øyne. Nederst i venstre hjørne finnes en matematisk formel og en liten sopp, som fremheves av den sterke fargebruken. Disse symbolene referer henholdsvis til Ellingsruds profesjonelle virke som professor i matematikk og hans personlige interesse for sopp og hans . <ref>Skogly og Hagen, "Inn på teppet", Universitas.no</ref>
  
Bakgrunnen i portrettet består av flere mørke og lyse punkter på en ensfarget flate. På slutten av 1990-tallet jobbet Bolling med en serie abstrakte oljemalerier han kalte Pulsarer.<ref>Elton, "Svein Bolling: Estetisk entusiasme og nestekjærlighet", dagsavisen.no.</ref> Disse uttrykkene minner sterkt om bakgrunnen i portrettet. Lys-og skyggepunktene i bakgrunnen skaper en dynamikk og romfølelse, og skaper en kontrast til den realistiske figuren. Denne henvisningen til Bollings egne tidligere verker gjør at også at kunstneren selv er tilstede.   
+
Bakgrunnen i portrettet består av flere mørke og lyse punkter på en ensfarget flate. På slutten av 1990-tallet jobbet Bolling med en serie abstrakte oljemalerier han kalte "pulsarer".<ref>Elton, "Svein Bolling: Estetisk entusiasme og nestekjærlighet", dagsavisen.no.</ref> Disse uttrykkene minner sterkt om bakgrunnen i portrettet. Lys-og skyggepunktene i bakgrunnen skaper en dynamikk og romfølelse, og skaper en kontrast til den realistiske figuren. Denne henvisningen til Bollings egne tidligere verker gjør at også at kunstneren selv er tilstede.   
  
 
== Portrettradisjon ==
 
== Portrettradisjon ==
[[Image:Professor og rektor Geir Ellingsrud.jpeg|thumb|400px|Svein Bolling, ''Professor og rektor Geir Ellingsrud'', 2009. Pastell på papir, 119x87,7 cm. Foto: Arthur Sand.]]
+
 
Portrettering anses som en tradisjon, og følger visse retningslinjer. Spesielt denne typen portretter, som av en rektor, har et bestemt formål, nettopp å fremstille og ære en person. Dermed er det visse krav som må oppfylles - fremstillingen må være verdig, relevant og fokusert. Portrettering av embetsstanden, inkludert vitenskapsmenn, er en lang tradisjon i Norge, spesielt etter 1814, da vår stand av embets- og vitenskapsmenn (og noen få kvinner) økte, og også deres viktighet. Et fellestrekk for disse portrettene er vektlegging av sosial status og tilhørlighet, noe som lenge var sjangerens fremste hensikt. Avbildningene skulle ivareta den representertes funksjon, enten privat eller offisiell. Portrettene måtte derav holdes innenfor gitte rammer og konvensjoner.<ref>Uglestad, ''Portrett i Norge, ''11.</ref> Med modernismens inntreden i Norge på slutten av 1950-tallet, ble det et behov for å se individets rolle, og portrettet ble strippet for tidligere statussymboler. Under post-modernismen fikk kunstnere igjen et mer avslappet forhold til tradisjon enn under modernismen, noe som gjenspeiles hos kunstnere som bl.a. Svein Bolling. Bolling henvises til som en ny-tradisjonalist, da han refererer til historiske tradisjoner, uten å videre følge dem strengt.<ref>Bjerke, ''Portrett i Norge'', 216.</ref>Portrettkunsten handler om å kunne avbilde personer ved å legge særlig vekt på individuelle trekk og å vise en tolkning av individets personlighet.<ref>''Store Norske Leksikon,'' online. s.v. "Portrettkunst"</ref> Dette har Bolling gjennomført godt, særlig ved bruk av objekter i portrettet som gjenspeiler den avbildede, Geir Ellingsrud. Med disse få, men iøynefallende virkemidlene, som soppen og den matematiske formelen, har kunstneren kombinert rektorens profesjonelle liv, med rektorens private liv og interesser.  
+
Portrettering anses som en tradisjon, og følger visse retningslinjer. Spesielt denne typen portretter, som av en rektor, har et bestemt formål, nettopp å fremstille og hedre en person. Dermed er det visse krav som må oppfylles - fremstillingen må være verdig, relevant og fokusert. Portrettering av embetsstanden, inkludert vitenskapsmenn, er en lang tradisjon i Norge, spesielt etter 1814, da vår stand av embets- og vitenskapsmenn (og noen få kvinner) økte, og også deres viktighet. Et fellestrekk for disse portrettene er vektlegging av sosial status og tilhørighet, noe som lenge var sjangerens fremste hensikt. Avbildningene skulle ivareta den representertes funksjon, enten privat eller offisiell. Portrettene måtte derav holdes innenfor gitte rammer og konvensjoner.<ref>Uglestad, ''Portrett i Norge, ''11.</ref> Med modernismens inntreden i Norge på slutten av 1950-tallet, ble det et behov for å se individets rolle, og portrettet ble strippet for tidligere statussymboler. Under post-modernismen fikk kunstnere igjen et mer avslappet forhold til tradisjon enn under modernismen, noe som gjenspeiles hos kunstnere som bl.a. Svein Bolling. Bolling henvises til som en ny-tradisjonalist, da han refererer til historiske tradisjoner, uten å følge dem strengt.<ref>Bjerke, ''Portrett i Norge'', 216.</ref>Portrettkunsten handler om å kunne avbilde personer ved å legge særlig vekt på individuelle trekk og å vise en tolkning av individets personlighet.<ref>''Store Norske Leksikon,'' online. s.v. "Portrettkunst"</ref> Bolling har understreket Ellingsruds personlighet ved bruk av soppen som attributt og en matematisk formel. Med disse få, men iøynefallende virkemidlene, har kunstneren kombinert rektorens profesjonelle liv, med rektorens private liv og interesser.  
  
 
== Om teknikken ==
 
== Om teknikken ==
  
 
+
Portrettet er en blanding av pastellmaleri- og tegning. Kunstneren har blandet ut pastellfargene, dette gjøres med finger, klut eller gummi, men han har også brukt pastellkrittet ved å tegne mer presist 
 
 
Portrettet er en blanding av pastellmaleri- og tegning, da kunstneren både har blandet ut pastellfargene, men også har rene streker/prikker i portrettet, i motsetning til et rent potrettmaleri, hvor pastellen blir blandet ut på papiret med finger, klut eller gummi. Eller ren portettegning, hvor pastellen kun blir påført i korte strøk eller lineært. Sistnevnte er den teknikken som ble mest vanlig på 1900-tallet.<ref>Bergesen, "På sopptur med rektor"</ref>
 
  
 
Pastell er en spesiell type fargekritt, som inneholder hvite pigmenter. Det er disse pigmentene som skaper den karakteriske lyse og duse koloritten til pastellfarger. Krittstiften er tørr og lite motstandsdyktig for berøring og vann, og avgir farge svært lett. Det finnes flere varianter av pastell-krittstifter, noen er tilsatt olje, mens andre er vannoppløselige.<ref>''Store Leksikon Online, ''s.v. "Pastell". </ref>  
 
Pastell er en spesiell type fargekritt, som inneholder hvite pigmenter. Det er disse pigmentene som skaper den karakteriske lyse og duse koloritten til pastellfarger. Krittstiften er tørr og lite motstandsdyktig for berøring og vann, og avgir farge svært lett. Det finnes flere varianter av pastell-krittstifter, noen er tilsatt olje, mens andre er vannoppløselige.<ref>''Store Leksikon Online, ''s.v. "Pastell". </ref>  
Linje 38: Linje 38:
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
  
 
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Maleri]]
+
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]  
 +
[[Category:Maleri]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 15. des. 2017 kl. 14:30

Svein Bolling, Professor og rektor Geir Ellingsrud, 2009. Pastell på papir, 119x87,7 cm. Foto: Arthur Sand.
Svein Bolling, Pulsar N1 01. Tempera, 130x170 cm. Foto: Kunstnerforbundet.
Portrettet Professor og rektor Geir Ellingsrud ble laget av Svein Bolling i 2009 på oppdrag fra Universitetet i Oslo. En forutsetning for at Bolling skulle takke ja til oppdraget var at portrettet skulle være i pastell. Dette portrettet er det nyeste i universitetets rektorportrettsamling, og ble laget da Ellingsrud gikk av som rektor i 2009 etter tre år i stillingen. Som alle rektorportrettene er også dette verket et representasjonsportrett.[1] 

Motiv

Portrettet viser naturalistisk fremstilling av professor og forhenværende rektor Geir Ellingsrud, mot en abstrakt bakgrunn. Ellingsrud er portrettert stående, i et 3/4 format og er plassert sentralt i bildeplanet. Han står i en avslappet men bestemt positur iført en åpen, grå blazer, hvit skjorte og grå dressbukser. Overkroppen er vendt mot venstre, mens blikket er vendt direkte mot tilskueren. Det er ingen idealisering i bildet, ansiktstrekkene er realistiske, og som sammen med kroppsholdningen gir tilskueren et inntrykk av Ellingsrud som bestemt og behersket. Videre har figuren en tredimensjonalitet, som Bolling har skapt ved modellering av lys og skygge. Svein Bolling har brukt pastell på papir, noe som skaper myke konturer og en malerisk kvalitet. Den gjennomgående bruken av duse beige-, grå-, og bruntoner fremhever den klare blåfargen på Ellingsruds øyne. Nederst i venstre hjørne finnes en matematisk formel og en liten sopp, som fremheves av den sterke fargebruken. Disse symbolene referer henholdsvis til Ellingsruds profesjonelle virke som professor i matematikk og hans personlige interesse for sopp og hans . [2]

Bakgrunnen i portrettet består av flere mørke og lyse punkter på en ensfarget flate. På slutten av 1990-tallet jobbet Bolling med en serie abstrakte oljemalerier han kalte "pulsarer".[3] Disse uttrykkene minner sterkt om bakgrunnen i portrettet. Lys-og skyggepunktene i bakgrunnen skaper en dynamikk og romfølelse, og skaper en kontrast til den realistiske figuren. Denne henvisningen til Bollings egne tidligere verker gjør at også at kunstneren selv er tilstede.

Portrettradisjon

Portrettering anses som en tradisjon, og følger visse retningslinjer. Spesielt denne typen portretter, som av en rektor, har et bestemt formål, nettopp å fremstille og hedre en person. Dermed er det visse krav som må oppfylles - fremstillingen må være verdig, relevant og fokusert. Portrettering av embetsstanden, inkludert vitenskapsmenn, er en lang tradisjon i Norge, spesielt etter 1814, da vår stand av embets- og vitenskapsmenn (og noen få kvinner) økte, og også deres viktighet. Et fellestrekk for disse portrettene er vektlegging av sosial status og tilhørighet, noe som lenge var sjangerens fremste hensikt. Avbildningene skulle ivareta den representertes funksjon, enten privat eller offisiell. Portrettene måtte derav holdes innenfor gitte rammer og konvensjoner.[4] Med modernismens inntreden i Norge på slutten av 1950-tallet, ble det et behov for å se individets rolle, og portrettet ble strippet for tidligere statussymboler. Under post-modernismen fikk kunstnere igjen et mer avslappet forhold til tradisjon enn under modernismen, noe som gjenspeiles hos kunstnere som bl.a. Svein Bolling. Bolling henvises til som en ny-tradisjonalist, da han refererer til historiske tradisjoner, uten å følge dem strengt.[5]Portrettkunsten handler om å kunne avbilde personer ved å legge særlig vekt på individuelle trekk og å vise en tolkning av individets personlighet.[6] Bolling har understreket Ellingsruds personlighet ved bruk av soppen som attributt og en matematisk formel. Med disse få, men iøynefallende virkemidlene, har kunstneren kombinert rektorens profesjonelle liv, med rektorens private liv og interesser.

Om teknikken

Portrettet er en blanding av pastellmaleri- og tegning. Kunstneren har blandet ut pastellfargene, dette gjøres med finger, klut eller gummi, men han har også brukt pastellkrittet ved å tegne mer presist

Pastell er en spesiell type fargekritt, som inneholder hvite pigmenter. Det er disse pigmentene som skaper den karakteriske lyse og duse koloritten til pastellfarger. Krittstiften er tørr og lite motstandsdyktig for berøring og vann, og avgir farge svært lett. Det finnes flere varianter av pastell-krittstifter, noen er tilsatt olje, mens andre er vannoppløselige.[7]

Bibliografi

Bergesen, Martin. «På sopptur med rektor.» Uniforum (Okt. 2007), oppsøkt 9.10.2016

http://universitas.no/magasin/49683/pa-sopptur-med-rektor

Bjerke, Øivind Storm. "Portrettmaleri mellom modernisme og tradisjon!. Portrett i Norge, redigert av Anne Wickstrøm og Nils Messel. Oslo: Labyrinth Press Norsk Folkemuseum, 2004

Elton, Lars. "Svein Bolling: Estetisk entusiasme og nestekjærlighet". dagsavisen.no, oppsøkt 26.10.2016. http://www.dagsavisen.no/oslo/svein-bolling-estetisk-entusiasme-og-nestekjerlighet-1.675436

Skogly, Sondre og Mari Hagen. "Inn på teppet". Universitas.no, oppsøkt 26.10.2016. http://universitas.no/magasin/46763/inn-pa-teppet

Store Norske Leksikon Online, s.v. "Pastell". https://snl.no/pastellmaleri

Tschudi-Madsen, Stephan. 2015. "Portrettkunst". Store norske leksikon. https://snl.no/portrettkunst.

Uberg, Ulla. 2010. "Geir Ellingsrud". UiO. http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/portretter/rektorportretter/ellingsrud.html

Referanser

  1. Uberg, "Geir Ellingsrud"
  2. Skogly og Hagen, "Inn på teppet", Universitas.no
  3. Elton, "Svein Bolling: Estetisk entusiasme og nestekjærlighet", dagsavisen.no.
  4. Uglestad, Portrett i Norge, 11.
  5. Bjerke, Portrett i Norge, 216.
  6. Store Norske Leksikon, online. s.v. "Portrettkunst"
  7. Store Leksikon Online, s.v. "Pastell".