Professor og rektor Lucy Smith

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Håkon Gullvåg, Professor og rektor Lucy Smith, 1999. Foto: Arthur Sand.


Motivbeskrivelse og det formale

Professor og rektor Lucy Smith (1999) malt av Håkon Gullvåg henger i første etasje av UiOs administrasjonsbygning, en bygning oppkalt etter den portretterte selv; Lucy Smiths Hus. Vi ser hennes ansikt under et lyst hår i midten av maleriet. Under ansiktet er kroppen mindre tydelig, over foreligger et stort mørkt område. Maleriets bakgrunn er hovedsakelig mørk, med unntak av et lysere parti til høyre (for betrakteren) for den portretterte.

I intervju har Gullvåg påpekt at karakterene i hans portretter blir mer synlig for han via fotografiske øyeblikk,han har også brukt fotografier som utgangspunkt for dette portrettmaleriet. Bildene ble tatt i søylehallen bak Deichmanns hovedbibliotek på Hammersborg. Begrunnelsen for stedsvalget var at refleksene fra søylene ga et fint lys.[1]

Gullvågs fargebruk fungerer som kontrast mot den hovedsakelig ensfargede og mørke bakgrunnen. Lucy Smiths hår er grå-blondt, ansiktet blekt med rosa skjær og med enkelte røde partier i kinnene. Vi ser ansiktet til en eldre dame med et stramt blikk, rettet mot betrakteren. Kroppen hennes preges av en mer abstrakt uttrykksform, der farger skaper overkroppens dynamikk. Gullvåg kombinerer i så måte det figurative og det abstrakte i sitt maleri, der det figurative kjennetegnes ved å være satt sammen av konkrete elementer, slik det er tilfellet med den portrettertes hode.[2] Rundt halsen har Lucy Smith noe som kan minne om et halskjede eller en jakkekrage i en mørk rød farge. Videre preges overkroppen av en abstrakt hvit linje, som kan minne om en håndrygg. Denne linjen akkompagneres av gule og grønne områder. Grønnfargen går, i likhet med det røde, igjen nede i bildets venstre hjørne. Lyset i bildet ser ut til å treffe Lucy Smith fra venstre, noe som gjør at hodets høyre side, så vel som bakgrunnen til venstre for Lucy Smith, opplyses. Maleriet har en tidvis røff tekstur, der særlig den portrettertes ansikt er blitt offer for dype innriss i lerretet.

Ikonografi; portrettets innhold

Håkon Gullvåg bruker en figurativ fremstillingsform i sitt portrett av UiO-rektoren. Bildet hviler i en dialog mellom det figurative og det abstrakte, noe som etterlater motivet ”mellom to verdener”: det er både tilstede i den realistiske forestillingsverden hvor vi ser Lucy Smiths ansikt (gjenkjennelig), samtidig som maleriet befinner seg i en mer abstrakt virkelighet med urealistiske, og lite håndfaste elementer (overkropp). Vi kan få inntrykk av at Lucy Smith befinner seg i et mørkt rom. Hennes kropp, det vil si hennes overkropp, glir, med unntak av hodet og hals, over i den svarte bakgrunnen. Dette elementet ser ut til å kjennetegne flere av Gullvågs portretter, for eksempel portrettet malt av Thorbjørn Jagland i 2009.[3]

Den portretterte befinner seg i bildets eget univers,[4] samtidig som hennes blikk er skarpt rettet mot betrakteren. Dette fører til at det oppstår kommunikasjon mellom bildets univers, og betrakterens. Hun er både fjern for oss som betrakter bildet fra utsiden, samtidig som hun er nær, takket være hennes figurative ansikt. Dialogen mellom det figurative og det abstrakte gir inntrykk av at hennes hode svever i rommet. Kombinasjonen fører til et inntrykk av rom- og tidløshet, som igjen bærer tankene i retning av evigheten. Hun er tilstede, men er ikke tynget av den virkelige verdens konvensjoner. Dette inntrykket av det svevende og tidløse kombinert med hennes konkrete ansiktstrekk og uttrykk, styrker ansiktets effekt på betrakteren. Hennes ansikt utstråler en autoritet og et alvor, hun ser seriøs og prinsippfast ut.


Kontekst

Lucy Smith var Norges første kvinnelige professor i rettsvitenskap og første kvinnelige universitetsrektor. Hun ble med det et forbilde for kvinner innenfor akademia, og mottok en rekke priser og utmerkelser helt frem til sin død 27. august 2013. Hun bedrev børs- og verdipapirrett og kvinnerett, men særlig var hun opptatt av barns rettigheter. 

Bygningens funksjon og verkets betydningsinnhold synes klart relatert til hverandre, en avgått rektor; universitetets øverste leder, er avbildet i bygget som huser sentraladministrasjonen i en kunnskapsinstitusjon. Lucy Smith var rektor i perioden 1993 - 1998. I 2010 ble bygget døpt Lucy Smiths hus, hun ble dermed den første personen ved UiO som fikk et bygg oppkalt etter seg mens hun fortsatt levde.[5] 

En ny-ekspresjonisme blomstret opp i skandinaviske kretser på 1980-tallet med blandt andre Gullvåg.[6] Håkon Gullvågs produksjon, dette portrettet inkludert, kan sies å være ekspressivt i uttrykket. Det er en omdiskutert epoke som er vanskelig å definere. Termen ekspresjonisme ble først brukt av kunstkritiker Herwarth Walden(1879-1941) i Der Sturm om den moderne kunsten som opponerte mot impresjonismen på begynnelsen av 1900- tallet. Edvard Munch (1863-1944) kan sies å være en av foregangspersonene. Subjektiv opplevelse av virkeligheten, sterke farger, særlig i nyanser rød-oransje og blå-grønn, en deformert menneskefremstilling var formkrav som gjald for ekspresjonistene og som Gullvåg lar gjelde for sitt portrett Rektor og professor Lucy Smtih.Da dette verket, som nevnt, er gjort på oppdrag fra Universitetet i Oslo har Gullvågs verk blitt offentlig utsmykning kanskje med den funksjon å skulle styrke og minne om hvor viktig Lucy Smiths posisjon og virke var for ettertiden. Tradisjonen for å male portretter av rektorer og professorer ved Universitetet i Oslo er lang og dette stiller seg i rekken av disse. Et nytt ikonologisk element har blitt tilført bildet den siste måneden ettersom hun nå er død. Lucy Smith er gått ut av tiden, men hennes virke og skikkelse var så markant at hun vil fortsette å gjøre seg bemerket når saker hun brydde seg om til stadighet vil bli aktuelle igjen. Hennes person vil fortsette å sive inn og ut av tiden slik hun siver inn og ut av mørket i bildet.

Referanser

  1. Sørensen,Håkon Gullvåg,50
  2. Store norske leksikon, figurativ
  3. Stangehelle, Gullvåg og Bjerke, Speil for tidens ansikt, 34
  4. Stangehelle, Gullvåg og Bjerke, Speil for tidens ansikt, 11
  5. Halvorsen, Norsk biografisk leksikon
  6. Store Norske Leksikon, Håkon Gullvåg

Bibliografi

Stangehelle, Harald, Håkon Gullvåg og Øivind Storm Bjerke. Speil for tidens ansikt: Gullvågportretter 1979-2009. Oslo: Labyrinth Press, 2009

Store norske leksikon. Figurativ. Oslo. http://snl.no/figurativ (Besøkt 12/09/13

Sørensen,Gunnar Håkon Gullvåg Oslo: Labyrinth Press,1999

Eksterne lenker