Forskjell mellom versjoner av «Pubertet»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(23 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017.
+
[[Fil:Pubertet NG.M.00807.jpg|thumb|534x534px|Edvard Munch, ''Pubertet'', 1894-1895. Olje på lerret, 151,5 x 110 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.]]
 +
''Pubertet'' ble i 1894 malt av den ekspressive kunsteren, [[Edvard Munch|Edvard Munch.]] Munch malte flere versjoner av samme motiv med ulike teknikker, men hans første versjon i 1886, gikk tapt i en brann i Kristiania. Det aktuelle maleriet, datert 1894/95, er å finne på Nasjonalmuseet i Oslo, og inngår i deres faste samling. 
 +
 
 +
Maleriet er kjent for å være en del av Edvard Munchs ''Livsfrisen'' som er en serie malerier som omhandler kjærlighet, angst og død. Blant verkene i denne serien finner vi bla. ''Vampyr'', ''Kyss'', ''Madonna'', ''Sjalusi'', ''Skrik'' og ''Dagen derpå''.<ref>Eggum, Edvard Munch: malerier – skisser og studier, 133.</ref>
 +
== Motivbeskrivelse ==
 +
På bildet ser vi en ung kvinneskikkelse som sitter naken på en sengekant. Jenta har lange slanke ben og armer som dekker over hennes skjød. Hennes bryster er små og underutviklede og hun stirrer beskueren rett inn i øynene. Det er en mørk skygge-figur til høyre for jenta. På sengen ligger en pute, og ellers er det ingen flere objekter i rommet. Maleriets motiv er malt i et rom med en seng, sannsynligvis et soverom. Bena hennes er tett sammenpresset og skuldermusklene ser ut til å stå i spenn, noe som kan tyde på at jenta er anspent. De små og underutviklede brystene, den slanke kroppen, den korte overkroppen og de lange bena viser at den avbildede jenta er i puberteten. Dette bekrefter også Munch ved å kalle bilde ''Pubertet''. 
 +
 
 +
== Plassering ==
 +
I dag finnes det to versjoner av ''Pubertet.'' Versjonen som ble utført i 1894-1895 er tilgjengelig for publikum og henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Verket er en del av deres faste Edvard Munch samling og ble kjøpt i 1909 av midler fra A.C Houens fond. Det finnes også en versjon av maleriet som eies av Munch-museet, men det har ikke blitt vist til publikum på over 10 år, grunnet dets dårlige tilstand. Etter en grundig konservering, ble det nylig konserverte maleriet stilt ut på Sommerutstillingen i 2012, hvor verket var sto svært sentralt. 
 +
 
 +
== Innholdsanalyse ==
 +
Sårbarhet, uskyld, skamfølelse og skamløshet er adjektiver som kan beskrive den turbulente livsfasen pubertet.<ref>Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, ''Pubertet/Puberty'', 54.</ref> Jenten uttrykker verken glede eller sorg, men kunstverkets mørke farger sammen med hennes ansiktsuttrykk og kroppsspråk skaper en angstfull og alvorlig stemning i bildet. I maleriet ''Pubertet'' kan man si at Munch har klart å fange opp selve essensen ved denne livsperioden. Christian Krohg beskriver sin kollega og tidligere elev Edvard Munch som en som bare ser essens, og maler det.<ref>Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, ''Pubertet/Puberty'', 55</ref> Et annet eksempel på dette er hans maleri ''Skrik'' som sies å fange opp selve essensen ved angst.<ref>Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, ''Pubertet/Puberty'', 55</ref>  Med få detaljer er det vanskelig å si noe om jenta i ''Pubertet'' sin bakgrunn med sikkerhet. Er hun en prostituert? En modell? En fattig jente? Mangelen på møbler, antrekk og andre detaljer gjør det vanskelig å bestemme jentas livssituasjon i tillegg til at det blir vanskelig å tidsbestemme maleriet. Det kan tenkes at Munch har lagt til få personlige detaljer i bilde nettopp for å fortelle en generell historie om puberteten som er tidløs, fremfor en personlig og tidsbegrenset historie. Bilde som skildrer pubertetens sårbarhet er aktuell og relaterbar i dag som i fortiden.<ref>Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, ''Pubertet/Puberty,'' 54</ref>
 +
 
 +
== Virkemidler ==
 +
Jenta er malt i helfigur en anelse fra høyre og er nærmest sentrert i bildet. Dette setter jenten i en sårbar og eksponert plass i maleriet, samtidig som den gir mer plass til skyggen som fortsetter opp i høyre hjørnet av maleriet. Ser man på bildet ved hjelp av et tredelings prinsipp er armhulene plassert ved den øverste horisontale linjen, mens sengekanten og knærne hennes treffer den nedre. Denne direkte komposisjonen leder blikket mot midten av bildet. Gulv, seng og vegger blir horisontale flater i komposisjonen som blir brutt av den vertikale jenten. Alle disse virkemidlene er med å sette den nakne jenten i fokus. Hennes armer dekker noe av hennes nakenhet. Der den høyre armen krysser den venstre dannes et punkt som ligger i midten av maleriet. Dette gjør at blikket ledes mot skrittet hennes, noe som føles ubehagelig for betrakteren og man søker igjen hennes store øynne som uttrykker ubehaget hennes at vi ser hennes nakenhet. Medvirkende for oppfattelsen er at hun nærmest er malt i full skala. Også den dype rødfargen på sengekanten i kontrast mot det hvite, rene sengetøyet er med på å lede blikket ned mot jentas nakenhet. Fra midten går også skyggen diagonalt oppover langs veggen mot det høyre hjørnet av maleriet. Maleriet er malt med tykke penselstrøk som går både vertikalt, horisontalt, diagonalt og kretsende som ikke gir øyet hvile. Måten den mørke skyggen bak henne er malt på med buede, organiske penselstrøk gjør at den oppfattes truende.
 +
 
 +
== Tolkninger ==
 +
 
 +
=== Skyggens tolkninger ===
 +
Den store skyggen i bilde blir tolket på flere forskjellige måter. Den norske kunsthistorikere Frode Haverkamp beskriver skyggen som truende og som en projeksjon av jentas sinnstilstand.<ref>Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".</ref>  Den amerikanske kuratoren og forfatteren Jay A. Clarke har derimot tolket den store mørke skyggen som et fallisk symbol.<ref>Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, ''Pubertet/Puberty'', 32</ref> Hva Munch har ønsket å formidle er ikke godt å vite, men vi vet at han var inspirert av Max Klinger, en tysk kunstner. Klinger skapte rundt denne tiden grafiske samlinger om en ung kvinnes seksuelle oppvåkning og kjærlighetsliv ved navnet ''En kjærlighet (1887).''<ref>Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, ''Pubertet/Puberty,'' 38</ref> Dette bygger opp under antakelsen om at skyggen kan symbolisere noe fallisk.
 +
 
 +
Begge disse tolkningen om skyggen i ''Pubertet'' er freudianske, og samsvarer godt med tiden verket er laget.<ref>Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, ''Pubertet/Puberty'', 38</ref>  Både Munch og Freud er kjent for deres interesse for sjelelivet.<ref>Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, ''Pubertet/Puberty'', 56</ref> Slutten av 1800- til tidlig 1900-tallet var en periode der uskyld, barndom, seksualitet og sjeleliv sto i fokus. Dette kom senere til å inspirere Freud til å komme med sine teorier om seksualitet og psyke, og trolig inspirerte det også Munch til å male ''Pubertet''. Derfor kan det stemme at skyggen kan symbolisere både noe fallisk slik Clarke tolker det, og sjelelivet, slik Haverkamp tolker det. I denne perioden blomstret også naturalismens realistiske og ikke-idealiserte idealer. Fokus på evolusjon og biologi sto for tur. Dette viser seg i den nakne, realistiske og usminkede fremstillingen av pubertet som en biologisk livsfase.<ref>Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".</ref>
 +
 
 +
=== Kroppsholdning ===
 +
Temaet i bildet er som tittelen tydeliggjør nettopp puberteten. Perioden hvor kroppen er i forandring, en overgang fra barndom til en kjønnsmoden alder. Det at vi ikke ser beinene sengen står på, men at det er kun jentens ben som går ned i gulvet kan understreke at hun nå må stå på egne ben. Hennes stive holdning og kroppsspråk kan tyde på jenten er kald og føler seg ubekvem.
 +
 
 +
== Kontekst ==
 +
''Pubertet'' ble aller første gang malt i Kristiania 1886, men maleriet gikk tapt i en brann i samme år. Det vi tenker på som pubertet i dag er faktisk to versjoner Munch malte i Berlin i 1894-95. Den ene versjonen henger på Nasjonal museet mens den andre henger på Munch Museet. Det er flere ting ved disse verkene som viser at han har brukt forskjellig former og teknikker for å skape to forskjellige utrykk med samme motiv. 
 +
 
 +
''Pubertet'' er ett av Munchs mest sentrale motiv i hans samling. Verket kan leses inn i en rekke problemstillinger, som er like relevante i dag som da kunstverket ble skapt. Moralfortellinger florerte i 1880-tallets visuelle kultur, når første versjon av ''Pubertet'' ble laget.  Og siden femme fatale-skikkelsen ble et mer vanlig syn i symbolistenes kunst, brakte det frem den seksualiserte fremstilling. Men ''Pubertet'' blir et sinnbilde fordi den selve tilstanden er så åpen og presis. Vi kan tydelig se at verket er malt under Symbolismen, nettopp fordi ''Pubertet'' er så virkelig, så levende og ikke blir romantisert. Det er detaljer som forteller oss små historier i bildet. Hvem jenta er og hvor hun kommer fra. eksempeler: Rødskjære i håret på jenta, de rennende linjene ned fra skyggen på veggen, rødlige toner rundt jentas underliv eller krypingen i holdning hennes. Dette er små detaljer som utgjør store inntrykk i det ferdige verket. 
 +
 
 +
Ideen om å lage en frise fikk Munch da han bodde i Berlin. Maleriene ble ikke tatt godt imot i sin samtid og hans første utstilling i Berlin ble regnet som en fiasko. Det som skilte Munch fra samtiden var at han søkte etter å male det moderne menneskets psykiske liv og ønsket å uttrykke de individuelle følelsene.<ref>Store norske leksikon online, s.v.” Edvard Munch”.</ref> Blant annet temaer som kjærlighet, frykt, liv, død og melankoli, var og finne i serien som fikk navnet «Livsfrisen» og som ble utstilt i 1903. Grunnen til at bildet ''Puberte''t fortsatt er så relevant at det fikk egen utstilling i 2012, kan være nettopp det tidløse. Bilde er en beskrivelse av de sårbare temaene tilknyttet puberteten som er et biologisk fenomen. Det er fortsatt mange jenter som angster og blir skremt av at kroppen deres er i utvikling, noe som reflekterer tilbake til ''Pubertet''. Det har ingen tidsbegrensede detaljer, noe som gjør at bildet like gjerne kunne vært malt i dag. 
 +
 
 +
== Utstillinger ==
 +
* '''2012 - "Pubertet -    sommerutstilling 2012".''' Munchmuseet stillte ut en ny utstilling ved navn "''Pubertet- sommerutstilling 2012".'' Dette var en utstilling der Munch Maleriet "Pubertet" sto svært sentralt.
 +
* '''1903 - "Livsfrisen".''' Som er tittelen på en serie av en hel rekke av hans største verker som ble stilt ut.
 +
* '''1889 - Hans første separatutstilling på Studentersamfundet'''. Her var det Original verket av "Pubertet" første gang ble utstilt, før det så gikk tapt i en brann ikke lenge etter. 
 +
 
 +
== Bibliografi ==
 +
* Clarke, Jay, Skårderud, Finn, Topalova-Casadiego, Biljana, Ydstie, Ingebjørg. Pubertet/ Puberty. 1.utg. Oslo:  Orpheus Publishing AS 2012
 +
* Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier – skisser og studier. Drammen: Stenersen, 1995.
 +
 
 +
* Haverkamp, Frode. “Pubertet” 11.09.2017. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00807
 +
* Nasjonalmuseets samling online. ”Pubertet.” Hentet 08.09.2017 fra http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00807.
 +
* Store norske leksikon online. S.v.” Edvard Munch”. Oppsøkt 01.09.17. https://snl.no/Edvard_Munch.
 +
 
 +
== Referanse ==
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
{{DEFAULTSORT:Maleri}}
+
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 2. nov. 2017 kl. 11:55

Edvard Munch, Pubertet, 1894-1895. Olje på lerret, 151,5 x 110 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Pubertet ble i 1894 malt av den ekspressive kunsteren, Edvard Munch. Munch malte flere versjoner av samme motiv med ulike teknikker, men hans første versjon i 1886, gikk tapt i en brann i Kristiania. Det aktuelle maleriet, datert 1894/95, er å finne på Nasjonalmuseet i Oslo, og inngår i deres faste samling.

Maleriet er kjent for å være en del av Edvard Munchs Livsfrisen som er en serie malerier som omhandler kjærlighet, angst og død. Blant verkene i denne serien finner vi bla. Vampyr, Kyss, Madonna, Sjalusi, Skrik og Dagen derpå.[1]

Motivbeskrivelse

På bildet ser vi en ung kvinneskikkelse som sitter naken på en sengekant. Jenta har lange slanke ben og armer som dekker over hennes skjød. Hennes bryster er små og underutviklede og hun stirrer beskueren rett inn i øynene. Det er en mørk skygge-figur til høyre for jenta. På sengen ligger en pute, og ellers er det ingen flere objekter i rommet. Maleriets motiv er malt i et rom med en seng, sannsynligvis et soverom. Bena hennes er tett sammenpresset og skuldermusklene ser ut til å stå i spenn, noe som kan tyde på at jenta er anspent. De små og underutviklede brystene, den slanke kroppen, den korte overkroppen og de lange bena viser at den avbildede jenta er i puberteten. Dette bekrefter også Munch ved å kalle bilde Pubertet

Plassering

I dag finnes det to versjoner av Pubertet. Versjonen som ble utført i 1894-1895 er tilgjengelig for publikum og henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Verket er en del av deres faste Edvard Munch samling og ble kjøpt i 1909 av midler fra A.C Houens fond. Det finnes også en versjon av maleriet som eies av Munch-museet, men det har ikke blitt vist til publikum på over 10 år, grunnet dets dårlige tilstand. Etter en grundig konservering, ble det nylig konserverte maleriet stilt ut på Sommerutstillingen i 2012, hvor verket var sto svært sentralt.

Innholdsanalyse

Sårbarhet, uskyld, skamfølelse og skamløshet er adjektiver som kan beskrive den turbulente livsfasen pubertet.[2] Jenten uttrykker verken glede eller sorg, men kunstverkets mørke farger sammen med hennes ansiktsuttrykk og kroppsspråk skaper en angstfull og alvorlig stemning i bildet. I maleriet Pubertet kan man si at Munch har klart å fange opp selve essensen ved denne livsperioden. Christian Krohg beskriver sin kollega og tidligere elev Edvard Munch som en som bare ser essens, og maler det.[3] Et annet eksempel på dette er hans maleri Skrik som sies å fange opp selve essensen ved angst.[4]  Med få detaljer er det vanskelig å si noe om jenta i Pubertet sin bakgrunn med sikkerhet. Er hun en prostituert? En modell? En fattig jente? Mangelen på møbler, antrekk og andre detaljer gjør det vanskelig å bestemme jentas livssituasjon i tillegg til at det blir vanskelig å tidsbestemme maleriet. Det kan tenkes at Munch har lagt til få personlige detaljer i bilde nettopp for å fortelle en generell historie om puberteten som er tidløs, fremfor en personlig og tidsbegrenset historie. Bilde som skildrer pubertetens sårbarhet er aktuell og relaterbar i dag som i fortiden.[5]

Virkemidler

Jenta er malt i helfigur en anelse fra høyre og er nærmest sentrert i bildet. Dette setter jenten i en sårbar og eksponert plass i maleriet, samtidig som den gir mer plass til skyggen som fortsetter opp i høyre hjørnet av maleriet. Ser man på bildet ved hjelp av et tredelings prinsipp er armhulene plassert ved den øverste horisontale linjen, mens sengekanten og knærne hennes treffer den nedre. Denne direkte komposisjonen leder blikket mot midten av bildet. Gulv, seng og vegger blir horisontale flater i komposisjonen som blir brutt av den vertikale jenten. Alle disse virkemidlene er med å sette den nakne jenten i fokus. Hennes armer dekker noe av hennes nakenhet. Der den høyre armen krysser den venstre dannes et punkt som ligger i midten av maleriet. Dette gjør at blikket ledes mot skrittet hennes, noe som føles ubehagelig for betrakteren og man søker igjen hennes store øynne som uttrykker ubehaget hennes at vi ser hennes nakenhet. Medvirkende for oppfattelsen er at hun nærmest er malt i full skala. Også den dype rødfargen på sengekanten i kontrast mot det hvite, rene sengetøyet er med på å lede blikket ned mot jentas nakenhet. Fra midten går også skyggen diagonalt oppover langs veggen mot det høyre hjørnet av maleriet. Maleriet er malt med tykke penselstrøk som går både vertikalt, horisontalt, diagonalt og kretsende som ikke gir øyet hvile. Måten den mørke skyggen bak henne er malt på med buede, organiske penselstrøk gjør at den oppfattes truende.

Tolkninger

Skyggens tolkninger

Den store skyggen i bilde blir tolket på flere forskjellige måter. Den norske kunsthistorikere Frode Haverkamp beskriver skyggen som truende og som en projeksjon av jentas sinnstilstand.[6]  Den amerikanske kuratoren og forfatteren Jay A. Clarke har derimot tolket den store mørke skyggen som et fallisk symbol.[7] Hva Munch har ønsket å formidle er ikke godt å vite, men vi vet at han var inspirert av Max Klinger, en tysk kunstner. Klinger skapte rundt denne tiden grafiske samlinger om en ung kvinnes seksuelle oppvåkning og kjærlighetsliv ved navnet En kjærlighet (1887).[8] Dette bygger opp under antakelsen om at skyggen kan symbolisere noe fallisk.

Begge disse tolkningen om skyggen i Pubertet er freudianske, og samsvarer godt med tiden verket er laget.[9]  Både Munch og Freud er kjent for deres interesse for sjelelivet.[10] Slutten av 1800- til tidlig 1900-tallet var en periode der uskyld, barndom, seksualitet og sjeleliv sto i fokus. Dette kom senere til å inspirere Freud til å komme med sine teorier om seksualitet og psyke, og trolig inspirerte det også Munch til å male Pubertet. Derfor kan det stemme at skyggen kan symbolisere både noe fallisk slik Clarke tolker det, og sjelelivet, slik Haverkamp tolker det. I denne perioden blomstret også naturalismens realistiske og ikke-idealiserte idealer. Fokus på evolusjon og biologi sto for tur. Dette viser seg i den nakne, realistiske og usminkede fremstillingen av pubertet som en biologisk livsfase.[11]

Kroppsholdning

Temaet i bildet er som tittelen tydeliggjør nettopp puberteten. Perioden hvor kroppen er i forandring, en overgang fra barndom til en kjønnsmoden alder. Det at vi ikke ser beinene sengen står på, men at det er kun jentens ben som går ned i gulvet kan understreke at hun nå må stå på egne ben. Hennes stive holdning og kroppsspråk kan tyde på jenten er kald og føler seg ubekvem.

Kontekst

Pubertet ble aller første gang malt i Kristiania 1886, men maleriet gikk tapt i en brann i samme år. Det vi tenker på som pubertet i dag er faktisk to versjoner Munch malte i Berlin i 1894-95. Den ene versjonen henger på Nasjonal museet mens den andre henger på Munch Museet. Det er flere ting ved disse verkene som viser at han har brukt forskjellig former og teknikker for å skape to forskjellige utrykk med samme motiv.

Pubertet er ett av Munchs mest sentrale motiv i hans samling. Verket kan leses inn i en rekke problemstillinger, som er like relevante i dag som da kunstverket ble skapt. Moralfortellinger florerte i 1880-tallets visuelle kultur, når første versjon av Pubertet ble laget.  Og siden femme fatale-skikkelsen ble et mer vanlig syn i symbolistenes kunst, brakte det frem den seksualiserte fremstilling. Men Pubertet blir et sinnbilde fordi den selve tilstanden er så åpen og presis. Vi kan tydelig se at verket er malt under Symbolismen, nettopp fordi Pubertet er så virkelig, så levende og ikke blir romantisert. Det er detaljer som forteller oss små historier i bildet. Hvem jenta er og hvor hun kommer fra. eksempeler: Rødskjære i håret på jenta, de rennende linjene ned fra skyggen på veggen, rødlige toner rundt jentas underliv eller krypingen i holdning hennes. Dette er små detaljer som utgjør store inntrykk i det ferdige verket.

Ideen om å lage en frise fikk Munch da han bodde i Berlin. Maleriene ble ikke tatt godt imot i sin samtid og hans første utstilling i Berlin ble regnet som en fiasko. Det som skilte Munch fra samtiden var at han søkte etter å male det moderne menneskets psykiske liv og ønsket å uttrykke de individuelle følelsene.[12] Blant annet temaer som kjærlighet, frykt, liv, død og melankoli, var og finne i serien som fikk navnet «Livsfrisen» og som ble utstilt i 1903. Grunnen til at bildet Pubertet fortsatt er så relevant at det fikk egen utstilling i 2012, kan være nettopp det tidløse. Bilde er en beskrivelse av de sårbare temaene tilknyttet puberteten som er et biologisk fenomen. Det er fortsatt mange jenter som angster og blir skremt av at kroppen deres er i utvikling, noe som reflekterer tilbake til Pubertet. Det har ingen tidsbegrensede detaljer, noe som gjør at bildet like gjerne kunne vært malt i dag. 

Utstillinger

  • 2012 - "Pubertet - sommerutstilling 2012". Munchmuseet stillte ut en ny utstilling ved navn "Pubertet- sommerutstilling 2012". Dette var en utstilling der Munch Maleriet "Pubertet" sto svært sentralt.
  • 1903 - "Livsfrisen". Som er tittelen på en serie av en hel rekke av hans største verker som ble stilt ut.
  • 1889 - Hans første separatutstilling på Studentersamfundet. Her var det Original verket av "Pubertet" første gang ble utstilt, før det så gikk tapt i en brann ikke lenge etter. 

Bibliografi

  • Clarke, Jay, Skårderud, Finn, Topalova-Casadiego, Biljana, Ydstie, Ingebjørg. Pubertet/ Puberty. 1.utg. Oslo: Orpheus Publishing AS 2012
  • Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier – skisser og studier. Drammen: Stenersen, 1995.

Referanse

  1. Eggum, Edvard Munch: malerier – skisser og studier, 133.
  2. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 54.
  3. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 55
  4. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 55
  5. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 54
  6. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".
  7. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 32
  8. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 38
  9. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 38
  10. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 56
  11. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".
  12. Store norske leksikon online, s.v.” Edvard Munch”.