Pubertet

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Edvard Munch, Pubertet, 1894-1895. Olje på lerret, 151,5 x 110 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.
Maleriet Pubertet ble malt av Munch i 1894. Det finnes to versjoner av bilde, det ene henger i Munchmuseet, og det andre henger i Nasjonalgalleriet. Munchs originale verk Pubertet ble malt under Munchs reiser gjennom Europa i Berlin noen år før, men gikk vekk i en brann.

Motivbeskrivelse

På bildet ser vi en ung kvinneskikkelse som sitter naken på en sengekant. Jenta har lange slanke ben og armer som dekker over hennes skjød. Hennes brystene er små og underutviklede. Hun stirrer beskueren rett inn i øynene. Det er en mørk skygge-figur til høyre for jenta. På sengen ligger en pute, og ellers er det ingen flere objekter i rommet. Maleriets motiv er malt i et rom med en seng, sannsynligvis et soverom. Bena hennes er tett sammenpresset og skuldermusklene ser ut til å stå i spenn, noe som kan tyde på at jenta er anspent. De små og underutviklede brystene, den slanke kroppen, den korte overkroppen og de lange bena viser at den avbildede jenta er i puberteten. Dette bekrefter også Munch ved å kalle bilde “Pubertet”. 

Plassering

Kontekst

Bildet er malt på 1880-tallet i en periode der naturalismen dominerer.[1] (fotnote). Dette kan vi se i bildets pubertale motiv.

Innholdsanalyse

Sårbarhet, uskyld, skamfølelse og skamløshet er adjektiver som kan beskrive den turbulente livsfasen pubertet.[2] I maleriet Pubertet kan man si at Munch har klart å fange opp selve essensen ved denne livsperioden. Christian Krohg beskriver sin kollega og tidligere elev Edvard Munch som en som bare ser essens, og maler det.[3] Et annet eksempel på dette er hans maleri Skrik som sies å fange opp selve essensen ved angst.[4]  Med få detaljer er det vanskelig å si noe om jenta i Pubertet sin bakgrunn med sikkerhet. Er hun en prostituert? En modell? En fattig jente? Mangelen på møbler, antrekk og andre detaljer gjør det vanskelig å bestemme jentas livssituasjon i tillegg til at det blir vanskelig å tidsbestemme maleriet. Det kan tenkes at Munch har lagt til få personlige detaljer i bilde nettopp for å fortelle en generell historie om puberteten som er tidløs, fremfor en personlig og tidsbegrenset historie. Bilde som skildrer pubertetens sårbarhet er aktuell og relaterbar i dag som i fortiden.[5]

Skyggens tolkninger

Den store skyggen i bilde blir tolket på flere forskjellige måter. Den norske kunsthistorikere Frode Haverkamp beskriver skyggen som truende og som en projeksjon av jentas sinnstilstand.[6]  Den amerikanske kuratoren og forfatteren Jay A. Clarke har derimot tolket den store mørke skyggen som et fallisk symbol.[7] Hva Munch har ønsket å formidle er ikke godt å vite, men vi vet at han var inspirert av Max Klinger, en tysk kunstner. Klinger skapte rundt denne tiden grafiske samlinger om en ung kvinnes seksuelle oppvåkning og kjærlighetsliv ved navnet En kjærlighet (1887).[8] Dette bygger opp under antakelsen om at skyggen kan symbolisere noe fallisk.

Begge disse tolkningen om skyggen i Pubertet er freudianske, og samsvarer godt med tiden verket er laget.[9]  Både Munch og Freud er kjent for deres interesse for sjelelivet.[10] Slutten av 1800- til tidlig 1900-tallet var en periode der uskyld, barndom, seksualitet og sjeleliv sto i fokus. Dette kom senere til å inspirere Freud til å komme med sine teorier om seksualitet og psyke, og trolig inspirerte det også Munch til å male Pubertet. Derfor kan det stemme at skyggen kan symbolisere både noe fallisk slik Clarke tolker det, og sjelelivet, slik Haverkamp tolker det. I denne perioden blomstret også naturalismens realistiske og ikke-idealiserte idealer. Fokus på evolusjon og biologi sto for tur. Dette viser seg i den nakne, realistiske og usminkede fremstillingen av pubertet som en biologisk livsfase.[11]

Bibliografi

  • Clarke, Jay, Skårderud, Finn, Topalova-Casadiego, Biljana, Ydstie, Ingebjørg. Pubertet/ Puberty. 1.utg. Oslo: Orpheus Publishing AS 2012
  • Haverkamp, Frode. “Pubertet” 11.09.2017. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00807

Referanse

  1. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".
  2. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 54.
  3. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 55
  4. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 55
  5. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 54
  6. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".
  7. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 32
  8. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 38
  9. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 38
  10. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 56
  11. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".