Pubertet

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 26. okt. 2017 kl. 08:56 av Krisheim@uio.no (diskusjon | bidrag) (Plassering)

Hopp til: navigasjon, søk
Edvard Munch, Pubertet, 1894-1895. Olje på lerret, 151,5 x 110 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.
Maleriet Pubertet som i dag henger utstilt på Nasjonalgalleriet i Oslo ble malt i 1894 av Edvard Munch i Berlin. Det er malt med olje på lerret og måler 151,1 x 110 cm. Maleriet ble en del av Livsfrisen til Munch, en serie som handlet om kjærlighet, angst og død. Livsfrisen omfatter hovedverk som Vampyr, Kyss, Madonna, Sjalusi og Skrik, portretter og genre motiver som Pubertet og Dagen derpå.(x) Munchs første hovedverk blir regnet som Det syke barn malt i 1985 - 1986. På denne tiden ble også Pubertet og Dagen derpå malt for første gang, men gikk tapt og ble siden malt på nytt.(x) Maleriet Pubertet ble i 1909 kjøpt av Nasjonalmuseet for midler fra A. C. Houens fond.(x) Portrettet er en akt av en jente som sitter på en seng med et engstelig uttrykk og tittelen forteller noe om overgangen fra barn til voksen. Motivet ble malt tidlig i Munchs karriere og finnes i flere teknikker og varianter.

Motivbeskrivelse

På bildet ser vi en ung kvinneskikkelse som sitter naken på en sengekant. Jenta har lange slanke ben og armer som dekker over hennes skjød. Hennes brystene er små og underutviklede. Hun stirrer beskueren rett inn i øynene. Det er en mørk skygge-figur til høyre for jenta. På sengen ligger en pute, og ellers er det ingen flere objekter i rommet. Maleriets motiv er malt i et rom med en seng, sannsynligvis et soverom. Bena hennes er tett sammenpresset og skuldermusklene ser ut til å stå i spenn, noe som kan tyde på at jenta er anspent. De små og underutviklede brystene, den slanke kroppen, den korte overkroppen og de lange bena viser at den avbildede jenta er i puberteten. Dette bekrefter også Munch ved å kalle bilde “Pubertet”. 

Plassering

På Nasjonalgalleriet i dag henger maleriet på en kongeblå farget vegg over en hvit brystning i et rom med andre malerier av Munch. Fargen på veggen er med på å forsterke den mørke skyggen i maleriet. Maleriet stikker seg ut i rommet på grunn av dets størrelse og detaljerte gullfargede innramning. Størrelsen på maleriet gjør også inntrykk ved at hun nesten er malt i full skala og ved å se på maleriet ser man opp på hennes store øyne.

Kontekst

Bildet er malt på 1880-tallet i en periode der naturalismen dominerer.[1] (fotnote). Dette kan vi se i bildets pubertale motiv.

Innholdsanalyse

Sårbarhet, uskyld, skamfølelse og skamløshet er adjektiver som kan beskrive den turbulente livsfasen pubertet.[2] Jenten uttrykker verken glede eller sorg, men kunstverkets mørke farger sammen med hennes ansiktsuttrykk og kroppsspråk skaper en angstfull og alvorlig stemning i bildet. I maleriet Pubertet kan man si at Munch har klart å fange opp selve essensen ved denne livsperioden. Christian Krohg beskriver sin kollega og tidligere elev Edvard Munch som en som bare ser essens, og maler det.[3] Et annet eksempel på dette er hans maleri Skrik som sies å fange opp selve essensen ved angst.[4]  Med få detaljer er det vanskelig å si noe om jenta i Pubertet sin bakgrunn med sikkerhet. Er hun en prostituert? En modell? En fattig jente? Mangelen på møbler, antrekk og andre detaljer gjør det vanskelig å bestemme jentas livssituasjon i tillegg til at det blir vanskelig å tidsbestemme maleriet. Det kan tenkes at Munch har lagt til få personlige detaljer i bilde nettopp for å fortelle en generell historie om puberteten som er tidløs, fremfor en personlig og tidsbegrenset historie. Bilde som skildrer pubertetens sårbarhet er aktuell og relaterbar i dag som i fortiden.[5]

Skyggens tolkninger

Den store skyggen i bilde blir tolket på flere forskjellige måter. Den norske kunsthistorikere Frode Haverkamp beskriver skyggen som truende og som en projeksjon av jentas sinnstilstand.[6]  Den amerikanske kuratoren og forfatteren Jay A. Clarke har derimot tolket den store mørke skyggen som et fallisk symbol.[7] Hva Munch har ønsket å formidle er ikke godt å vite, men vi vet at han var inspirert av Max Klinger, en tysk kunstner. Klinger skapte rundt denne tiden grafiske samlinger om en ung kvinnes seksuelle oppvåkning og kjærlighetsliv ved navnet En kjærlighet (1887).[8] Dette bygger opp under antakelsen om at skyggen kan symbolisere noe fallisk.

Begge disse tolkningen om skyggen i Pubertet er freudianske, og samsvarer godt med tiden verket er laget.[9]  Både Munch og Freud er kjent for deres interesse for sjelelivet.[10] Slutten av 1800- til tidlig 1900-tallet var en periode der uskyld, barndom, seksualitet og sjeleliv sto i fokus. Dette kom senere til å inspirere Freud til å komme med sine teorier om seksualitet og psyke, og trolig inspirerte det også Munch til å male Pubertet. Derfor kan det stemme at skyggen kan symbolisere både noe fallisk slik Clarke tolker det, og sjelelivet, slik Haverkamp tolker det. I denne perioden blomstret også naturalismens realistiske og ikke-idealiserte idealer. Fokus på evolusjon og biologi sto for tur. Dette viser seg i den nakne, realistiske og usminkede fremstillingen av pubertet som en biologisk livsfase.[11]

Bibliografi

  • Clarke, Jay, Skårderud, Finn, Topalova-Casadiego, Biljana, Ydstie, Ingebjørg. Pubertet/ Puberty. 1.utg. Oslo: Orpheus Publishing AS 2012
  • Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier – skisser og studier. Drammen: Stenersen, 1995.

Referanse

  1. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".
  2. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 54.
  3. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 55
  4. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 55
  5. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 54
  6. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".
  7. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 32
  8. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 38
  9. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 38
  10. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 56
  11. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".