Pubertet

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 29. okt. 2017 kl. 15:39 av Krisheim@uio.no (diskusjon | bidrag) (Motivbeskrivelse)

Hopp til: navigasjon, søk
Edvard Munch, Pubertet, 1894-1895. Olje på lerret, 151,5 x 110 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.
Pubertet er et verk malt av Edvard Munch i 1894/95. Maleriet ble første gang malt i Berlin i 1886, men gikk tapt i en brann sammen med bla. original motivet til "Dagen derpå". Munch gjenopptok motivet "Pubertet" på nytt senere, og motivet er siden blitt malt i flere varianter, med ulike teknikker. De to verkene av motivet som har fått mest oppmerksomhet i senere tid befinner seg i dag på Nasjonal Museet for kunst, arkitektur og design og ved Munch Museet.

"Pubertet" motivet vi tar for oss er Najonal Museets. Dette maleriet er malt med olje på lerret i 1894/95 og har et format på 151,1 x 110 cm.

Maleriet er kjent for å være en del av Edvard Munchs "Livsfrisen" som er en serie malerier som omhandler kjærlighet, angst og død. Blant verkene i denne serien finner vi bla. "Vampyr", "Kyss", "Madonna", "Sjalusi", "Skrik" og "Dagen derpå".[1]

"Pubertet" ble i 1909 kjøpt med midler fra A. C. Houens fond, av Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

På bildet ser vi en ung kvinneskikkelse som sitter naken på en sengekant. Jenta har lange slanke ben og armer som dekker over hennes skjød. Hennes brystene er små og underutviklede. Hun stirrer beskueren rett inn i øynene. Det er en mørk skygge-figur til høyre for jenta. På sengen ligger en pute, og ellers er det ingen flere objekter i rommet. Maleriets motiv er malt i et rom med en seng, sannsynligvis et soverom. Bena hennes er tett sammenpresset og skuldermusklene ser ut til å stå i spenn, noe som kan tyde på at jenta er anspent. De små og underutviklede brystene, den slanke kroppen, den korte overkroppen og de lange bena viser at den avbildede jenta er i puberteten. Dette bekrefter også Munch ved å kalle bilde “Pubertet”. 

Plassering

I dag finnes det to versjoner av Pubertet. Versjonen som ble utført i 1894-1895 er tilgjengelig for publikum og henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Verket er en del av deres faste Edvard Munch samling og ble kjøpt i 1909 av midler fra A.C Houens fond. Det finnes også en versjon av maleriet som eies av Munch-museet, men det har ikke blitt vist til publikum på over 10 år, grunnet dets dårlige tilstand.

Innholdsanalyse

Sårbarhet, uskyld, skamfølelse og skamløshet er adjektiver som kan beskrive den turbulente livsfasen pubertet.[2] Jenten uttrykker verken glede eller sorg, men kunstverkets mørke farger sammen med hennes ansiktsuttrykk og kroppsspråk skaper en angstfull og alvorlig stemning i bildet. I maleriet Pubertet kan man si at Munch har klart å fange opp selve essensen ved denne livsperioden. Christian Krohg beskriver sin kollega og tidligere elev Edvard Munch som en som bare ser essens, og maler det.[3] Et annet eksempel på dette er hans maleri Skrik som sies å fange opp selve essensen ved angst.[4]  Med få detaljer er det vanskelig å si noe om jenta i Pubertet sin bakgrunn med sikkerhet. Er hun en prostituert? En modell? En fattig jente? Mangelen på møbler, antrekk og andre detaljer gjør det vanskelig å bestemme jentas livssituasjon i tillegg til at det blir vanskelig å tidsbestemme maleriet. Det kan tenkes at Munch har lagt til få personlige detaljer i bilde nettopp for å fortelle en generell historie om puberteten som er tidløs, fremfor en personlig og tidsbegrenset historie. Bilde som skildrer pubertetens sårbarhet er aktuell og relaterbar i dag som i fortiden.[5]

Tolkninger

Skyggens tolkninger

Den store skyggen i bilde blir tolket på flere forskjellige måter. Den norske kunsthistorikere Frode Haverkamp beskriver skyggen som truende og som en projeksjon av jentas sinnstilstand.[6]  Den amerikanske kuratoren og forfatteren Jay A. Clarke har derimot tolket den store mørke skyggen som et fallisk symbol.[7] Hva Munch har ønsket å formidle er ikke godt å vite, men vi vet at han var inspirert av Max Klinger, en tysk kunstner. Klinger skapte rundt denne tiden grafiske samlinger om en ung kvinnes seksuelle oppvåkning og kjærlighetsliv ved navnet En kjærlighet (1887).[8] Dette bygger opp under antakelsen om at skyggen kan symbolisere noe fallisk.

Begge disse tolkningen om skyggen i Pubertet er freudianske, og samsvarer godt med tiden verket er laget.[9]  Både Munch og Freud er kjent for deres interesse for sjelelivet.[10] Slutten av 1800- til tidlig 1900-tallet var en periode der uskyld, barndom, seksualitet og sjeleliv sto i fokus. Dette kom senere til å inspirere Freud til å komme med sine teorier om seksualitet og psyke, og trolig inspirerte det også Munch til å male Pubertet. Derfor kan det stemme at skyggen kan symbolisere både noe fallisk slik Clarke tolker det, og sjelelivet, slik Haverkamp tolker det. I denne perioden blomstret også naturalismens realistiske og ikke-idealiserte idealer. Fokus på evolusjon og biologi sto for tur. Dette viser seg i den nakne, realistiske og usminkede fremstillingen av pubertet som en biologisk livsfase.[11]

Kontekst

Pubertet ble aller første gang malt i Kristiania 1886, men maleriet gikk tapt i en brann i samme år. Det vi tenker på som pubertet i dag er faktisk 2 versjoner Munch malte i Berlin i 1894-95. Den ene versjonen henger på Nasjonal museet mens den andre henger på Munch Museet. Det er flere ting ved disse verkene som viser at han har brukt forskjellig former og teknikker for å skape to forskjellige utrykk med samme motiv.

«Pubertet» er ett av Munchs mest sentrale motivene i hans samling. Verket kan leses inn i en rekke problemstillinger, som er like relevante i dag som da kunstverket ble skapt. Moralfortellinger florerte i 1880-tallets visuelle kultur, når første versjon av Pubertet ble laget.  Og siden femme fatale-skikkelsen ble et mer vanlig syn i symbolistenes kunst, brakte det frem den seksualiserte fremstilling. Men Pubertet blir et sinnbilde fordi den selve tilstanden er så åpen og presis. Vi kan tydelig se at verket er malt under Symbolismen, nettopp fordi Pubertet er så virkelig, så levende og ikke blir romantisert. Det er detaljer som forteller oss små historier i bildet. Hvem jenta er og hvor hun kommer fra. eksempeler: Rødskjære i håret på jenta, de rennende linjene ned fra skyggen på veggen, rødlige toner rundt jentas underliv eller krypingen i holdning hennes. Dette er små detaljer som utgjør store inntrykk i det ferdige verket.

Ideen om å lage en frise fikk Munch da han bodde i Berlin. Maleriene ble ikke tatt gått imot i sin samtid og hans første utstilling i Berlin ble regnet som en fiasko. Det som skilte Munch fra samtiden var at han søkte etter å male det moderne menneskets psykiske liv og ønsket å uttrykke de individuelle følelsene. Blant annet temaer som kjærlighet, frykt, liv, død og melankoli, var og finne i serien som fikk navnet «Livsfrisen» og som ble utstilt i 1903. Grunnen til at bilde Pubertet fortsatt er så relevant at det fikk egen utstilling i 2012 kan være nettopp det tidløse. Bilde er en beskrivelse av de sårbare temaene tilknyttet puberteten som er et biologisk fenomen. Det er fortsatt mange jenter som angster og blir skremt av at kroppen deres er i utvikling, noe som reflekterer tilbake til Pubertet. Det har ingen tidsbegrensede detaljer, noe som gjør at bilde like gjerne kunne vært malt i dag. 

Utstillinger

  • 2012 - "Pubertet - sommerutstilling 2012". Munchmuseet stillte ut en ny utstilling ved navn "Pubertet- sommerutstilling 2012". Dette var en utstilling der Munch Maleriet "Pubertet" sto svært sentralt.
  • 1903 - "Livsfrisen". Som er tittelen på en serie av en hel rekke av hans største verker som ble stilt ut.
  • 1889 - Hans første separatutstilling på Studentersamfundet. Her var det Original verket av "Pubertet" første gang ble utstilt, før det så gikk tapt i en brann ikke lenge etter. 

Bibliografi

  • Clarke, Jay, Skårderud, Finn, Topalova-Casadiego, Biljana, Ydstie, Ingebjørg. Pubertet/ Puberty. 1.utg. Oslo: Orpheus Publishing AS 2012
  • Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier – skisser og studier. Drammen: Stenersen, 1995.

Referanse

  1. Eggum, Edvard Munch: malerier – skisser og studier, 133.
  2. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 54.
  3. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 55
  4. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 55
  5. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 54
  6. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".
  7. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 32
  8. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 38
  9. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 38
  10. Clarke, Skårderud, Topalova-Casadiego og Ydstie, Pubertet/Puberty, 56
  11. Haverkamp, "Edvard Munch i Nasjonalmuseet".