Rapp deg, Grane, min traver

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Nina Sundbye, Rapp deg, Grane, min traver, 1976. Foto: Arthur Sand.
Nina Sundbyes skulptur Rapp deg, Grane min traver (1976) skal fremstille Henrik Ibsens kanskje mest kjente karakter Peer Gynt.[1] Den frittstående skulpturen er formet i leire, deretter støpt i bronse, og kan sees fra alle vinkler.

Skulpturen ble kjøpt inn av Universitetet i Oslo i 1981, og har siden den gang stått ute på Blindern.[2] Den er idag plassert nordvest for Georg Sverdrups hus. Dimensjonene er hendholdsvis 200cm i høyden, 60cm i bredden og 70 cm i dybden.[3]


Motiv- og formalanalyse

Skulpturen er figurativ, og det er tydelig at den fremstiller et menneske. Høyre arm henger ned langs midjen, mens den venstre er hevet. Bena er spredt og knærne er bøyde innover. Hendene er overproporsjonerte uten særlige detaljer, mens hodet, også uten særlige detaljer, står mer i proporsjonal overensstemmelse med den øvrige kroppen. Håret er formet som en hjelm, og klærne fremstår slitte.

De spredte bena og noe bøyde knærne skaper spenning i skulpturen. Det stiger en diagonal akse i vridningen i kroppen fra høyre fot og ut i venstre arm. Denne aksen påpeker asymmetrien i kunstverket; de positive og negative volumene. De negative volumene som dannes mellom knærne og på venstre side under armen skaper bevegelse og åpenhet i komposisjonen. Positivt volum dominerer på høyre side, og bidrar til at skulpturen oppfattes mer stabil.

August Rodin, en fremtredende representant for impresjonistisk skulptur, som har stor innflytelse på Sundbyes utførelse, tenkte på lys som kilden til avsløringen av en gjenstands form.[4] Rapp deg, Grane, min travers plassering i friluft muliggjør en slik avsløring, som avhengig av tid på døgnet, vil gi seg til kjenne ulikt for betrakteren. Det er mulig å tenke seg at disse ulike inntrykkene vi får av skulpturen i løpet av et døgn kan knyttes opp mot Gynts foranderlige sjeleliv. Dessuten utspiller det seg en dramatisk effekt når dagslyset leker seg der overflaten bukker og folder seg inn og ut.

Behandlingen av bronseskulpturen, som originalt var gjort i leire, ser man tegn på fingeravtrykk i utformingene. I tillegg til en slik sensuell teknikk, har Sundbye også tatt til bruk uferdige, hardere teknikker introdusert av store moderne skulptører som Auguste Rodin, der bruk av øks og kniv kommer i god harmoni med ikonografien.[5]

Ikonografi

Sundbye henter ofte temaer fra teater og ballett til sine verk.[6] Gjennom bronseskulptur fanger hun øyeblikk fra disse stykkene. Selve posituren av skulpturen forteller mye om verkets originale tittel Rapp deg, Grane, min traver, som er et sitat fra Ibsens stykke Peer Gynt, hvor Gynt oppreist styrer hesten sin, over en islagt innsjø, med sin mor liggende i dødsleie bak i vognen til hesten. Venstre arms positur kan tolkes som at Gynt tviholder fast til Grane, en kald vinterdag. Det er på Grane Gynt reiser langt avsted i drømmene sine, og denne fiktive bevegelsen er visuelt tilstede i skulpturen der den hevede armen skaper bevegelse og dynamikk i komposisjonen.

Bibliografi

Eksterne lenker

Referanser

  1. Uberg, "Nina Sundbye".
  2. Ibid.
  3. Kunnskapsdepartementet, "Landsverneplan for kunnskapsdepartementet", 2011.
  4. Read, Modern Sculpture, 15.
  5. Licht, Sculpture 19th & 20th centuries, 25.
  6. Ystad, "Peer Gynt- Eventyrer, livsløgner, dikter og søkende menneske", 56