Rapp deg, Grane, min traver

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Nina Sundbye, Rapp deg, Grane, min traver, 1976. Foto: Esther Julie Sandström.
Denne siden er under redigering for øyeblikket

Nina Sundbyes skulptur Rapp deg, Grane min traver (1976) skal fremstille Henrik Ibsens kanskje mest kjente karakter Peer Gynt.[1] Den frittstående skulpturen er formet i leire, deretter støpt i bronse, og kan sees fra alle vinkler.

Skulpturen ble kjøpt inn av Universitetet i Oslo i 1981, og har siden den gang stått ute på Blindern.[2] Den er idag plassert nordvest for Georg Sverdrups hus. Dimensjonene er hendholdsvis 200cm i høyden, 60cm i bredden og 70 cm i dybden.[3]


Motiv- og formalanalyse

Skulpturen er figurativ, og det er tydelig at den fremstiller et menneske. Høyre arm henger ned langs midjen, mens den venstre er hevet. Bena er spredt og knærne er bøyde innover. Hendene er overproporsjonerte uten særlige detaljer, mens hodet, også uten særlige detaljer, står mer i proporsjonal overensstemmelse med den øvrige kroppen. Håret er formet som en hjelm, og klærne fremstår slitte.

Ill. 1. Foto: Esther Sandström

De spredte bena og noe bøyde knærne skaper spenning i skulpturen. Det stiger en diagonal akse i vridningen i kroppen fra høyre fot og ut i venstre arm. Denne aksen påpeker asymmetrien i kunstverket; de positive og negative volumene. De negative volumene som dannes mellom knærne og på venstre side under armen skaper bevegelse og åpenhet i komposisjonen. Positivt volum dominerer på høyre side, og bidrar til at skulpturen oppfattes mer stabil.

August Rodin, en fremtredende representant for impresjonistisk skulptur, som har stor innflytelse på Sundbyes utførelse, tenkte på lys som kilden til avsløringen av en gjenstands form.[4] Rapp deg, Grane, min travers plassering i friluft muliggjør en slik avsløring, som avhengig av tid på døgnet, vil gi seg til kjenne ulikt for betrakteren. Det er mulig å tenke seg at disse ulike inntrykkene vi får av skulpturen i løpet av et døgn kan knyttes opp mot Gynts foranderlige sjeleliv. Dessuten utspiller det seg en dramatisk effekt når dagslyset leker seg der overflaten bukker og folder seg inn og ut.
Ill.2. Foto: Esther Sandström
I behandlingen av bronseskulpturen, som originalt var gjort i leire, ser man tegn på fingeravtrykk i utformingene (Ill.2). I tillegg til en slik sensuell teknikk, har Sundbye også tatt til bruk uferdige, hardere teknikker introdusert av store moderne skulptører som Auguste Rodin, der bruk av øks og kniv kommer i god harmoni med ikonografien (Ill.1).[5] Ved å anvende disse motstridende teknikkene fremmer Sundbye ikonografiens mangfoldige aspekter som lyst og løsrivelse med innslag av det motsatte stabile og trygge.


Ikonografi

Ill.3. Foto: Esther Julie Sandström
Sundbye henter ofte temaer fra teater og ballett til sine verk.[6] Gjennom bronseskulptur fanger hun øyeblikk fra disse stykkene. Selve skulpturens positur forteller mye vi kan knytte opp mot verkets originale tittel Rapp deg, Grane, min traver som er et sitat hentet fra Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt. I scenen sitatet utspiller seg ligger mor Åse for døden og Gynt forteller moren sin en aller siste skrøne hvor han rir over fjorden med henne på hesten sin Grane; en siste skrøne som gir henne håp om en lykkelig slutt i Soria Moria slott.[7] Venstre arms positur kan tolkes som at Gynt tviholder fast til Grane en kald vinterdag, eller i det minste at han gestikulerer det verbale budskapet. Det er på Grane Gynt reiser langt avsted i drømmene sine, og denne fiktive bevegelsen er visuelt tilstede i skulpturen der den hevede armen skaper bevegelse og dynamikk i komposisjonen.

Mor Åses og Gynts forhold var av den kompliserte varianten, men likevel preget av en iboende kjærlighet.[8] Øyeblikket som skildres i scenen var siste gang Gynt forsøkte å gjøre moren stolt, men også første gang hun ikke skjelte han ut fordi han løy. Han tar farvel med en selvopptatt kvinne som ovenfor han har framstått svært tvetydig i sine meninger og etterlatt han med en broket selvfølelse. Scenen er med andre ord svært følelsesladd, noe som kommer til uttrykk i skulpturen. Den bøyde nakken, ansiktets alvorlighet og de sensuelle fingeravtrykkene i utførelsen i leiren kan sees på som eksempler på en slik følsomhet.

Om en ser på klærne ser en at de er altfor små (Ill.3). Dette kan sees på som en referanse til mor Åses blikk på Gynt. I løpet av hennes siste timer er hun endelig stolt av sin sønn, og de klart for små klærne kan tolkes dit at Gynt endelig er blitt voksen ved at han ikke bare har vokst ut av sine klær, men også barndommen. Denne tolkningsmuligheten er likevel kun til nytte om en knytter den til mor Åses synsvinkel da Gynt igjen senere, etter morens død, beviser den barnslige mentalitetens tilstedeværelse.

Bibliograf

Ibsen, Peer Gynt, 591-596. Ibsen, Henrik. København: Gyldendalske bokhandel, 1867.

http://www.ibsen.uio.no/DRVIT_PG%7CPGht.xhtml

Kunnskapsdepartementet. "Landsverneplan for kunnskapsdepartementet" 2011. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 2011.

https://www.regjeringen.no/contentassets/134e6009f0b64f74bbe1647d4b7e005b/99335701_uui_blindern.pdf

Uberg, Ulla. "Nina Sundbye", Universitetet i Oslo. Uteskulpturer på Blindern. 25.05.2010.

https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-pa-blindern/sundbye.html

Ukjent, Åse, ukjent forfatter. "Mannen Peer Gynt og hans kvinner." Dyade tidsskrift og forlag,2 (1997).

http://dyade.no/tidsskrift/dyade_1997_02_mannen_peer_gynt_og_hans_kvinner/peer_gynt_og_hans_kvinner

Ystad, Vigdis. "Peer Gynt - Eventyrer, livsløgner, dikter og søkende menneske." Henrik Ibsen's Peer Gynt (Oktober 2006): 54-61.

http://ibsen.nb.no/asset/113677/1/113677_1.pdf

Referanser

  1. Uberg, "Nina Sundbye".
  2. Ibid.
  3. Kunnskapsdepartementet, "Landsverneplan for kunnskapsdepartementet", 2011.
  4. Read, Modern Sculpture, 15.
  5. Licht, Sculpture 19th & 20th centuries, 25.
  6. Ystad, "Peer Gynt- Eventyrer, livsløgner, dikter og søkende menneske", 56
  7. Ibsen, Peer Gynt, 591-596.
  8. Ukjent forfatter, "Mannen Peer Gynt og hans kvinner". Det som følger i avsnittet er også hentet herfra.