Reflections on Corporate Efficiency, the Modernist Movement and Human Evolution (After Congo the Chimpanzee).

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Lello arnell reflections.jpg
Kontekstuelle forhold

LELLO//ARNELL jobber med idébasert kunst, en kunstretning som hører til i sjangeren konseptkunst. Konseptkunst handler på at man heller enn å fokusere på det rent estetiske legger vekt på å gi betrakteren en følelse eller en reaksjon, og muligheten til å reflektere og utvide sitt perspektiv.[1] Den konseptuelle kunsten skapes gjennom betrakterens reaksjoner, og selv om ikke verkets grunnleggende idé blir presentert for publikum, blir den et utgangspunkt for refleksjon der betrakteren skal oppfatte hva kunstneren har tematisert i prosjektet.[2]

Selve motivet i Reflections (…) er altså ikke hovedelementet i LELLO//ARNELLs verk. Det er tittelen og det bakenforliggende som har størst betydning. Man blir som betrakter oppfordret til å tenke over hva dette verket egentlig handler om og man forstår fort at dette ikke bare er tilfeldige utskjæringer. Det er ikke meningen, ei heller mulig å forstå verket ved første øyekast, for det er først når man foretar en nærmere undersøkelse at verket får en dypere mening som setter i gang en tankeprosess hos betrakteren.

 Sjimpansen Congo

På slutten av 1950-tallet hadde Desmond Morris, en zoolog og surrealistisk kunstner, i tre år trent en sjimpanse ved navn Congo til å male abstrakte malerier.[3] I løpet av disse tre årene produserte Congo 384 bilder.[4] Grunnlaget for forskningen var Morris sitt forsøk på å finne en definisjon på kunst.[5] I 1957 ble 24 av maleriene til Congo utstilt ved the Institute of Contemporary Arts i London (ICA), og fordi Congo hadde fått mye oppmerksomhet i media, ble det lagt et stort press på ICA fra publikum og andre interesserte om bildene kunne kjøpes. Utstillingen fikk mye kritikk, blant annet fordi man mente det var en fornærmelse av menneskets verdier.[6]

I 2005 fikk Congo igjen oppmerksomhet da tre av hans malerier ble solgt på en auksjon i London, sammen med verk av blant andre Andy Warhol og Pierre-Auguste Renoir.[7] Alle verkene av Congo ble solgt, det høyeste budet lød på 14.000 pund. Warhol og Renoirs verk ble derimot ikke solgt. Dette vakte oppsikt, og ble gjenstand for en bred mediedekning. Denne begivenheten kan se ut til å være inspirasjonskilden for LELLO//ARNELLs verk.

Verket tar for seg spørsmål om hvilke prismer vi ser verden gjennom­ – her via 70-tallets fascinasjon for dyr og særlig primater som trenes for å utføre ”menneskelignende” oppgaver. Denne fascinasjonen bunner ut i en tanke om at det moderne mennesket har mistet noe vesentlig, naturlig, i sin nåværende samfunnsstruktur og leveform. Vårt verk tegner omrisset av et maleri av sjimpansen Congo, og appliserer strekene for hver farge som en kurve som måler økonomi, kultur og biologi. Vi har altså ekstrahert denne ”tapte visdommen” fra primatens underbevissthet.[8]

 Sett opp mot samtidens forventninger om en systematisert samfunnsstruktur og leveform i sivilisasjonen, virker primatens primitive tilnærming til kunstformatet appellerende til kunstpublikumet. De stiliserte utskjæringene blir ikke lenger bare et omriss av primatens maleri fra 1950 – tallet, men også en kommentar til det moderne samfunnet og samtidens syn på kunst

The Charlatan Mind

Det opprinnelige maleriet denne videreføringen er basert på, ble laget til kunstnernes utstilling The Charlatan Mind. Utstillingen viderefører problematikken over det fremmedgjorte individet som på grunn av mistolkning av sine omgivelser danner seg en alternativ virkelighetsoppfatning til det punktet fremmedgjøringen blir selvforsterkende.[9] Denne utstillingen består av flere frittstående verk som sammen retter kritikk mot hvordan forretningsmann og administrerende direktør for selskapet Enron, Jeffrey Skilling, tolket boken The Selfish Gene (1976) av Richard Dawkins dithen at den påstod at mennesket må bruke sine medfødte instinkter for grådighet og egoisme for å overleve og lykkes. Av den grunn opprettet han en kynisk og konkurransedreven komité i sitt firma som hvert år evaluerte de ansatte og sparket 15% av dem som presterte dårligst. Boken inneholder i virkeligheten ikke noen normativ teori om hvordan vi bør oppføre oss for å overleve i samfunnet. Dawkins uttrykker tidlig i første kapittel at dette kun er en teori på hvordan evolusjon faktisk fungerer, ikke hvordan samfunnet burde fungere.

«I stress this, because I know I am in danger of being misunderstood by those people, all too numerous, who cannot distinguish a statement of belief in what is the case from an advocacy of what ought to be the case. My own feeling is that a society based simply on the gene`s law of universal ruthless selfishness would be a very nasty society in which to live. […] Let us try to teach generosity and altruism, because we are born selfish.»[10]

 Sammen med de andre verkene i denne utstillingen gir Reflection of Corporate Efficiency, Modernist Movement and Human Evolution (After Congo the Chimpanzee) et psykologisk portrett av et imaginært individs mentale forfall.[11] Om hvordan individet kan bli fremmedgjort og utstøtt på grunn av tapt kontakt med omgivelsene, og som misoppfatter virkeligheten omkring seg så til de grader at fremmedgjortheten blir selvforsterkende.[12]

 

 



[1] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 354.

[2] Mørstad, Malerleksikon, 150.

[3] Youtube-video

[4] Morris, The Biology of Art, 43

[5] Youtube-video, RedLemon Press.

[6] Morris, The Biology of Art, 13.

[7] Samman, "Is it a Miró? is it a Malevich? no it's a Monkey!", 50

[8] Lello//Arnell, epost til studentredaksjonen.

[9] Galleri Erik Steen, programblad,

[10] Dawkins, The Selfish Gene, 3.

[11] Galleri Erik Steen, programblad, 13.

[12] Galleri Erik Steen, “The Charlatan Mind”

Referanser


Bibliografi


Eksterne lenker

LELLO//ARNELL - hjemmeside