Riket I

Beskrivelse

Rolf Starup, Riket I / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann ©

Den veggfaste skulpturen Riket I er utført av Rolf Starup og ble ferdigstilt i 1998. Den inngår i en serie med tre skulpturer. De andre har titlene Riket II og Riket III.

Skulpturene er i stålblankt materiale. Størrelsen på Riket I er ca. 1 x 4,5 meter. Dybden er på det meste ca 1 meter. Verket er veggmontert og fastsveiset i trappegelenderet som fører ned til områdene for undervisning, bibliotek og kantine for studenter og ansatte på Rikshospitalet, Oslo.
Bortsett fra pasientenes pårørende og besøkende er det lite pasienttrafikk der. Trappeløpet går ned fra glassgaten til vrimlearealet til auditoriene i underetasjen, og begge arealer er preget av de tre veggskulpturene til Rolf Starup. Skulpturene er en videreføring av Blokk skulpturen , som ble vist i Kunstnerforbundet på vårutstillingen i 1997.

På nært hold får betrakteren en oversikt over hva skulpturen er bygget opp av. Vi ser blant annet rullestolhjul, sengekarmer, forskjellige instrumenter fra operasjonssaler. Verket består altså av ready mades, med både kantete og buede former. På avstand blir dette kaotiske sammensuriet av elementer til et stramt romlig nonfigurativ objekt. Å bruke ready mades i kunstverk eller som kunstverk har en lang tradisjon med for eksempel Duchamps Bicycle Wheel av 1913, og Fountain av 1917. Gjenstandene er skrudd og sveiset inn i hverandre, men de forskjellige komponentene er lett gjenkjennelige. Skulpturen er transparent slik at at vi kan se den hvite gipsveggen verket er montert på. På avstand ser vi hvordan gelenderet blir bøyd loddrett oppover og dratt inn i verket. Nært ser vi hvordan det samme gelenderet blir forbundet med verket, gjennom en sammensveising med de andre delene. Hele kunstverket har et forankret uttrykk.

Verket fremstår på avstand som en samlet masse, med en konisk form. De blanke metalloverflatene gir et kaldt, hardt og klinisk uttrykk. Egenskapen i det valgte materialet, samt at verket henger i en gang med glasstak, finnes det mye naturlig lys som reflekteres på materialets blanke overflate. Dette fører til skyggespill og refleksjoner av lys både på den hvite veggen verket er en del av og innad i selve skulpturen. Lyset spiller på enkelte deler av den og legger andre i skygge, noe som er med på å gjøre den levende da det hele tiden forandres i takt med tiden på døgnet og værforhold. Det blanke materialet reflekterer også omgivelsene rundt seg, og i så måte også Rikshospitalet i seg selv. Den blanke overflaten, i samspill med de kaotiske linjene i verket, står samtidlig i kontrast til det arkitektoniske utrykket. De hvite, kalde og rette veggene møter det kaotiske og reflekterende. Selv om Riket I er et nonfigurativt verk, kan kanskje formen minne om en tornado.

Riket I  kan ses som et enkeltstående verk på grunn av dets plassering (vi ser ikke de andre verkene umiddelbart, men må gå ned en etasje) og dets form, men vi kan også se det som en del av et verk i tre deler. Rolf Starup beskriver selv verket som en del av et triptykon, og sier samtidlig at han ikke jobber kronologisk. Dette betyr at om verkene har en sammenheng med hverandre, er de selvstendige og er ikke avhengig av å bli sett i en bestemt rekkefølge.

Selve tittelen på verket kom til i samarbeid med ansatte fra det gamle Rikshospitalet, det året han samlet inn gammelt sykehusmateriale til skulpturen. Rolf Starup nevner hvordan alle de merkelige menneskene og situasjonene han var oppe i, ga en viss

Rolf Starup, Riket I / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann ©

atmorfærisk likhet med Lars von Triers prisvinnende tv-serie Riget. I Riget møter vi en forvridd virkelighet på Rigshospitalet i København. En annen inspirasjonkilde til tittelen har vært kallenavnet som sykepleierne brukte på det gamle Rikshospitalet for å omtale arbeidsplassen sin - nemlig "Riket".   

Kontekst

Riket I, II ogIII er utført på oppdrag fra et utsmykkingsutvalg som arbeidet med utsmykningen av det nye Rikshospitalet. Kunstverkene skulle bidra til å forsterke det humanistiske uttrykket, og utsmykkingsfondet engasjerte kunstnere gjennom nasjonal konkurranse og oppdrag. Utsmykkingsutvalget hadde to retningslinjer: "…at kunsten [burde] samspille med byggets arkitektoniske skala og grunnfilosofien i 'det humanistiske sykehus'. Videre [var] det også et ønske at kunsten skal være med på å gi et godt, trygt og rikere miljø for de menneskene som [skulle] bruke sykehuset."

Riket I er plassert som en del av det nye Rikshospitalets ide- og utsmykkingskonsept om det humanistiske sykehus. Statsbygg hevder i en beskrivelse av det arkitektoniske idegrunnlaget at man i tråd med det holistiske syn i sykdomsbehandlingen har gitt Rikshospitalet en horisontal arkitektur med et menneskelig ansikt som bryter med den vertikale organisasjonens maktuttrykk. Miljøet skulle preges av omsorg og ikke av teknisk behandling og kunstverkene skulle bidra til å forsterke det humanistiske uttrykket. Rolf Starups verk kan ses i sammenheng med Statsbyggs beskrivelse av det humanistiske sykehusets idegrunnlag. Starup refererer til det gamle Rikshospitalet og forklarer at sine tre serieskulpturer representerer sykehusinstitusjonen med sin effektivitet, hygiene, behandling og tvang. Verkene synes å være ment som en kommentar til fortidens vertikale organisasjons maktuttrykk, som man ifølge Statsbygg ønsker å kvitte seg med. Med tanke på at Utsmykkingsfondet (KORO) la vekt på at den arkitektoniske grunnideen for bygningen skulle være “Det humanistiske sykehus”, kan det kanskje tenkes at skulpturen virker som en metafor for livet; at sykehuset er en institusjon som omhandler alle livets faser; noen fødes der, andre dør der. Hvis man ser alle de tre verkene i sammenheng, kan vi se at Starup bruker materialer som representerer både fødsel, død, sykdom og glede. Dette blir realisert i materialer som benholdere tatt fra en fødeseng, kirurgiske sakser, rullestoler og til og med deler av en sykkel. Dette ble, etter nærmere kontakt med kunstneren, avvist som ideen bak verket. I stedet opplyser kunstneren at det i utgangspunktet er påvirkningen verkets elementer har hatt på den myke menneskekroppen som har vært viktig for han. Materialenes egenskaper og former spiller en viktig rolle i kunsten til Starup. 

Det kan også tenkes at verket henspeiler dagens Rikshospital, der alle ansatte og studenter, som gjenstandene i skulpturen, er en del av og skaper noe større. De er skaper sammen et system og er alle avhengig av hverandre for at det skal fungere.

Da Rolf Starup fikk i oppdrag å utsmykke auditoriene i kjelleretasjen ved glassgaten mot sør, opplevde han at auditoriene var ferdige fra arkitektenes side. Hvis han skulle tilføre noe mer, ville kun skape forstyrring. Isteden trakk han seg ut av auditoriene, og tegnet en skisse for utsmykning av trappenedgang og kjellergang, noe han fikk gjennomslag for av utsmykningskomiteen.

Referanser

Johannessen, Kjell m.fl.. Prosjektsjef. Statsbygg, ”Rikshospitalet, historikk”.
http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/595_riksen/index.html (oppsøkt 15.02.2012)

Starup, Rolf, ”Kunst, utsmykking og skulpturer”. http://rolfstarup.no/ (oppsøkt 09.02.2012).

Foster, Hal m.fl.. Art since 1900. London: Thames & Hudson, 2007.

Bergersen, Svein H. m.fl.. Rikets kunst. Oslo: Geelmuyden.Kiese, 2000.

Bibliografi

Bergersen, Svein H. et al. (red.). Rikets kunst. Oslo: Geelmuyden.Kiese, 2000.

Starup, Rolf. Epost kunstner/student, 9.9.2010.