Forskjell mellom versjoner av «Riket II»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 21: Linje 21:
 
== Kontekst  ==
 
== Kontekst  ==
  
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Times New Roman'; ">Verket er laget på oppdrag for
+
Verket er laget på oppdrag for det nye Rikshospitalet gjennom utsmykningsfondet. Utsmykningsfondet arbeidet med utsmykningen til bygningen i 1993. Gjenstandene riket er laget av er hentet inn i nært samarbeid med de ansatte på Rikshospitalet, som har bidratt med mye humor og stor entusiasme i følge kunstneren selv. For de ansatte og studentene kan installasjonene ha en betydning i forhold til historie og identitet. Siden installasjonene er spesielt laget til rikshospitalet er disse stedsspesifikke verk.  
det nye Rikshospitalet gjennom utsmykningsfondet. Utsmykningsfondet arbeidet
+
 
med utsmykningen til bygningen i 1993. Gjenstandene riket er laget av er hentet
+
<span />
inn i nært samarbeid med de ansatte på Rikshospitalet, som har bidratt med mye
+
 
humor og stor entusiasme i følge kunstneren selv. For de ansatte og studentene
+
<!--StartFragment--> <span>Rikshospitalet skulle bygges på
kan installasjonene ha en betydning i forhold til historie og identitet. Siden
 
installasjonene er spesielt laget til rikshospitalet er disse stedsspesifikke
 
verk.</span>
 
<!--StartFragment-->  
 
<span style="mso-bidi-font-size:13.0pt;font-family:
 
&quot;Times New Roman";mso-bidi-font-family:Arial">Rikshospitalet skulle bygges på
 
 
humanistiske verdier og Statsbygg ville ha en arkitektur som brøt med
 
humanistiske verdier og Statsbygg ville ha en arkitektur som brøt med
 
hierarkiet i organisasjonens maktsystem ved å lage en lav horisontalt
 
hierarkiet i organisasjonens maktsystem ved å lage en lav horisontalt
Linje 39: Linje 33:
 
sier at installasjonene representerer institusjonen med den effektivitet,
 
sier at installasjonene representerer institusjonen med den effektivitet,
 
hygiene, behandling og tvang som preger denne. Tittelen riket assosieres også
 
hygiene, behandling og tvang som preger denne. Tittelen riket assosieres også
en slags ironisk kommentar til et utrykk som forbinnes med makt. </span><span style="font-family:&quot;Times New Roman"">I Riket III kan man få en følelse av
+
en slags ironisk kommentar til et utrykk som forbinnes med makt. </span><span>I Riket III kan man få en følelse av
 
mennesket som en reparerbar maskin der kirurgi instrumentene er bundet sammen i
 
mennesket som en reparerbar maskin der kirurgi instrumentene er bundet sammen i
et hjelpemiddel som hjelper pasienter etter opperasjonen.</span> <span style="font-family:&quot;Times New Roman"">På mange måter kan dette ses med et
+
et hjelpemiddel som hjelper pasienter etter opperasjonen.</span> <span>På mange måter kan dette ses med et
ironisk blikk. </span><span style="mso-bidi-font-size:13.0pt;font-family:&quot;Times New Roman";
+
ironisk blikk. </span><span>Riket II spiller på harmoniske former med et
mso-bidi-font-family:Arial">Riket II spiller på harmoniske former med et
 
 
disharmonisk indre. På denne måten kan det se ut til at han kommenterer
 
disharmonisk indre. På denne måten kan det se ut til at han kommenterer
statsbyggs intensjon og med dette berører temaet institusjonskritikk.<o:p></o:p></span>
+
statsbyggs intensjon og med dette berører temaet institusjonskritikk.</span>  
  
<span style="mso-bidi-font-size:13.0pt;font-family:&quot;Times New Roman";
+
<span />
mso-bidi-font-family:Arial">I denne sammenheng vil det være naturlig å trekke
+
 
 +
<span>I denne sammenheng vil det være naturlig å trekke
 
inn Marianne Heier og Matias Faldbakken. Heier har pusset opp pauserommet til
 
inn Marianne Heier og Matias Faldbakken. Heier har pusset opp pauserommet til
 
museumsvertene på kunstindustrimuseet i Oslo også gitt et lite stykke vei til
 
museumsvertene på kunstindustrimuseet i Oslo også gitt et lite stykke vei til
Linje 57: Linje 51:
 
så måte kan man kanskje også kalle Rolf Starup for en nymodernist der han
 
så måte kan man kanskje også kalle Rolf Starup for en nymodernist der han
 
bruker de modernistiske virkemidlene for å få frem det referensielle i
 
bruker de modernistiske virkemidlene for å få frem det referensielle i
konteksten.<o:p></o:p></span>
+
konteksten</span>
 
 
<span style="mso-bidi-font-size:13.0pt;font-family:&quot;Times New Roman";
 
mso-bidi-font-family:Arial"><o:p>&nbsp;</o:p></span>
 
 
 
<span style="font-family:&quot;Times New Roman""><o:p>&nbsp;</o:p></span>
 
<!--EndFragment-->
 
<br>
 
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==

Revisjonen fra 25. okt. 2012 kl. 22:51

Tekst om Rolf Starups verk Riket II kommer i løpet av høsten 2012.

Rolf Starup, Riket II (t,v.), Riket III (t.h.), 1998. Foto: Brigitte Stolpmann ©

Beskrivelse

Rolf Starup er en billedkunstner fra Asker. Han tok utdanningen sin ved Statens Kunstakademi i Oslo og ved Kunstskolen i Kabelvåg , og i 1998 lagde han skulpturene Riket I, II og III på oppdrag fra Rikshospitalet. Disse verkene finner man ned trappen fra glassgaten mot syd, i gangen ved rødt og blått auditorium. Riket II henger mellom auditoriene der den er fast integrert i en hvit vegg.


Motivbeskrivelse

Riket II er den nest største skulpturen, og den er 3,8 meter bred og 1,8 meter høy . Den tar mye plass og ser ut til å vokse i rommet. Kunstneren har fått en matematiker ved Universitetet i Oslo (matematiker, dr.scient. Arne B. Sletsjøe) til å regne ut koordinatene som angir formens ytterpunkter . Dette lager noe som kalles en elliptisk paraboloide . En elliptisk paraboloide buer ut på midten.

Installasjonen har en non-figurativ form. Den er laget i 1998 og er laget av forniklet stål, der noe av det også er forkrommet. Ved første øyekast ser Riket II kaotisk ut, men på nært hold, oppdager man et system i kaoset. Dette systemet består av ulikt sykehusinventar, slik som rullestolbremser, stativ, del av en gynekologstol og sengerammer. I tillegg består den av sorte legninger, og den er satt sammen av skruer og muttere. Dette interiøret gir skulpturen den runde form, og kunstner har passet på å dekke alle ender på stolbenene og sengebeinene med svarte knopper, slik at det ikke er noen skarpe kanter, men istedenfor bare runde og rene former. Installasjonen kan syntes å ha en myk overflate. Denne formen gir en kontrast til det kalde blankpolerte jernet. Samspillet mellom linjene danner formen, den har en indre spenning som buler ut i den konvekse formen. Plasseringen av verket gjør også at avstanden til kunstverket Riket II kan oppleves som at den trenger seg på med sin form. Det er ikke mulig å se den rett forfra fra en større avstand enn ca 5 meter.

Installasjonen er laget av readymades ved at han har tatt i bruk gamle sykehus gjenstander. Vi ser elementer fra det gamle rikshospitalet, det er deler av utstyr som har vært i bruk som et rullestolhjul, en beholder, tissepotte, del av en sykkel. På avstand er det ikke umiddelbart lett å se hva de forskjellige elementene er, men ved nærmere ettersyn ser man knagger, en krakk, en øse, det er deler av senger, stativer, gynekologiske instrumenter, og andre hjelpemidler man finner på et sykehus. Elementene i installasjonen vipper mellom det gjenkjennbare og det vi ikke helt vet hva er. Sammen gjør også elementene at installasjonen får en dynamisk og balansert form som gjør at den er behagelilg å se på. Starup har en humor i verket som er blandet med elementer av tvang og institusjon som også danner en vakker form.

Det kan være naturlig å trekke en parallell til Marcel Duchamps som var den første kunstneren som benyttet seg av readymade. Hans Bicycle Wheel a 1951 viser hvordan han benyttet deler av masseproduserte objekter til å skape non-funksjonelle maskiner.

Kontekst

Verket er laget på oppdrag for det nye Rikshospitalet gjennom utsmykningsfondet. Utsmykningsfondet arbeidet med utsmykningen til bygningen i 1993. Gjenstandene riket er laget av er hentet inn i nært samarbeid med de ansatte på Rikshospitalet, som har bidratt med mye humor og stor entusiasme i følge kunstneren selv. For de ansatte og studentene kan installasjonene ha en betydning i forhold til historie og identitet. Siden installasjonene er spesielt laget til rikshospitalet er disse stedsspesifikke verk.

<span />

Rikshospitalet skulle bygges på

humanistiske verdier og Statsbygg ville ha en arkitektur som brøt med hierarkiet i organisasjonens maktsystem ved å lage en lav horisontalt arkitektur med et menneskelig ansikt. Fokuset skulle ligge på pasienten som et helt menneske og ikke på mennesket som en reparerbar maskin. Med dette skulle arkitekturen skulle bare preg av omsorg og ikke teknisk behandling. Starup selv sier at installasjonene representerer institusjonen med den effektivitet, hygiene, behandling og tvang som preger denne. Tittelen riket assosieres også en slags ironisk kommentar til et utrykk som forbinnes med makt. I Riket III kan man få en følelse av mennesket som en reparerbar maskin der kirurgi instrumentene er bundet sammen i et hjelpemiddel som hjelper pasienter etter opperasjonen. På mange måter kan dette ses med et ironisk blikk. Riket II spiller på harmoniske former med et disharmonisk indre. På denne måten kan det se ut til at han kommenterer statsbyggs intensjon og med dette berører temaet institusjonskritikk.

<span />

I denne sammenheng vil det være naturlig å trekke inn Marianne Heier og Matias Faldbakken. Heier har pusset opp pauserommet til museumsvertene på kunstindustrimuseet i Oslo også gitt et lite stykke vei til Maihaugen på Lillehammer. Under dokumenta 13 viste Matis Fallbakken en installasjon der han rotet bøkene til biblioteket utover i en haug utenfor hyllene. Rolf Starup er i forhold til Fallbakken og Heier mer opptatt av materialet. Han bruker materialets egenskaper til å utrykke det han ønsker. I så måte kan man kanskje også kalle Rolf Starup for en nymodernist der han bruker de modernistiske virkemidlene for å få frem det referensielle i konteksten

Referanser



Sven H. Bergeson, Rickets kens,Rolf Startup, s. 4

Sven H. Bergeson, Rickets kens, Rolf Startup, s. 25

http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/595_riksen/html/infotekst/bygningsmessig.html#idegrunnlag

Sven H. Bergeson, Rickets kens, Rolf Startup, s. 25

http://www.kunstkritikk.no/kommentar/om-samtidskunstens-hegemoni/

Bibliografi

Eksterne lenker