Forskjell mellom versjoner av «Rustning»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Lagt inn kilder i bibliografi, og rettet opp referanser)
Linje 1: Linje 1:
''Rustning'' er malt av Ragnhild Keyser og henger i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det er et oljemaleri på lerret og måler 109,5 x 50 cm.<ref>Ustvedt, Ø. «Rustning», Nasjonalmuseet</ref>[[Fil:Rustning.jpg|miniatyr|724x724px|Ragnhild Keyser, ''Rustning,'' antakelig 1926. Olje på lerret, 110 x 50,2 cm. Foto: Børre Høstland/Jacques Lathion.]]
+
''Rustning'' er malt av [[Ragnhild Keyser]] og henger i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det er et oljemaleri på lerret og måler 109,5 x 50 cm.<ref>Ustvedt, Ø. «Rustning», Nasjonalmuseet</ref>[[Fil:Rustning.jpg|miniatyr|724x724px|Ragnhild Keyser, ''Rustning,'' antakelig 1926. Olje på lerret, 110 x 50,2 cm. Foto: Børre Høstland/Jacques Lathion.]]
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
 
Bildet er bygd opp av flere geometriske figurer som overlapper hverandre på en harmonisk måte. I bakgrunnen av bildet kan vi se to store rektangulære former. Deretter ser vi tre nye rektangler. Disse formene er i forskjellige gråtoner. Fremst i bildet ser vi en samling av flere ulike former. I sentrum av bildet er det en homogen sirkelrund form. Denne sirkelrunde formen, i kontrast til bildets nyanser av grått, hvit og sort, skaper et blikkfang. Prikken er omkranset av et hvitt felt. Feltet har en form som kan minne om en del av en sirkel. Under dette hvite feltet ser vi et svart rektangel. Disse to formene sammen kan minne om en kjærlighet på pinne. Både til høyre og til venstre for det sorte rektangelet kan vi se to nye rektangler. Disse er i ulik størrelse og farge. På den rettlinjede siden av det hvite feltet kan se et mørkere felt med form som en halvsirkel. På den buede siden av det hvite feltet ser vi et mørkegrå rektangel. Ovenfor det hvite feltet ser vi tre nye former. Det ene er et helt svart rektangel, mens de to andre figurene har en mer tredimensjonal form. Den største av disse to har en rett side og en buet. Over denne figuren ligger det en mindre sylinderformet figur. Likt for disse to figurene er at det blir brukt lys og skygge. Den mindre figuren har også en bunn. Disse teknikkene gjør at formene stikker mer fram i bildet. I de fire kantene av maleriet er det malt noe som kan minne om en bilderamme.  
 
Bildet er bygd opp av flere geometriske figurer som overlapper hverandre på en harmonisk måte. I bakgrunnen av bildet kan vi se to store rektangulære former. Deretter ser vi tre nye rektangler. Disse formene er i forskjellige gråtoner. Fremst i bildet ser vi en samling av flere ulike former. I sentrum av bildet er det en homogen sirkelrund form. Denne sirkelrunde formen, i kontrast til bildets nyanser av grått, hvit og sort, skaper et blikkfang. Prikken er omkranset av et hvitt felt. Feltet har en form som kan minne om en del av en sirkel. Under dette hvite feltet ser vi et svart rektangel. Disse to formene sammen kan minne om en kjærlighet på pinne. Både til høyre og til venstre for det sorte rektangelet kan vi se to nye rektangler. Disse er i ulik størrelse og farge. På den rettlinjede siden av det hvite feltet kan se et mørkere felt med form som en halvsirkel. På den buede siden av det hvite feltet ser vi et mørkegrå rektangel. Ovenfor det hvite feltet ser vi tre nye former. Det ene er et helt svart rektangel, mens de to andre figurene har en mer tredimensjonal form. Den største av disse to har en rett side og en buet. Over denne figuren ligger det en mindre sylinderformet figur. Likt for disse to figurene er at det blir brukt lys og skygge. Den mindre figuren har også en bunn. Disse teknikkene gjør at formene stikker mer fram i bildet. I de fire kantene av maleriet er det malt noe som kan minne om en bilderamme.  

Revisjonen fra 29. okt. 2020 kl. 10:57

Rustning er malt av Ragnhild Keyser og henger i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det er et oljemaleri på lerret og måler 109,5 x 50 cm.[1]
Ragnhild Keyser, Rustning, antakelig 1926. Olje på lerret, 110 x 50,2 cm. Foto: Børre Høstland/Jacques Lathion.

Motivbeskrivelse

Bildet er bygd opp av flere geometriske figurer som overlapper hverandre på en harmonisk måte. I bakgrunnen av bildet kan vi se to store rektangulære former. Deretter ser vi tre nye rektangler. Disse formene er i forskjellige gråtoner. Fremst i bildet ser vi en samling av flere ulike former. I sentrum av bildet er det en homogen sirkelrund form. Denne sirkelrunde formen, i kontrast til bildets nyanser av grått, hvit og sort, skaper et blikkfang. Prikken er omkranset av et hvitt felt. Feltet har en form som kan minne om en del av en sirkel. Under dette hvite feltet ser vi et svart rektangel. Disse to formene sammen kan minne om en kjærlighet på pinne. Både til høyre og til venstre for det sorte rektangelet kan vi se to nye rektangler. Disse er i ulik størrelse og farge. På den rettlinjede siden av det hvite feltet kan se et mørkere felt med form som en halvsirkel. På den buede siden av det hvite feltet ser vi et mørkegrå rektangel. Ovenfor det hvite feltet ser vi tre nye former. Det ene er et helt svart rektangel, mens de to andre figurene har en mer tredimensjonal form. Den største av disse to har en rett side og en buet. Over denne figuren ligger det en mindre sylinderformet figur. Likt for disse to figurene er at det blir brukt lys og skygge. Den mindre figuren har også en bunn. Disse teknikkene gjør at formene stikker mer fram i bildet. I de fire kantene av maleriet er det malt noe som kan minne om en bilderamme.

Formale virkemidler

Fargebruken i «Rustning» er karakteristisk for Keysers malerier på 1920-tallet.[2] Denne karakteristikken ble påvirket av hennes lærer Fernand Léger. Léger var opptatt av kontraster og bildene skulle derfor bestå av nøytrale nyanser av grått kombinert med få felt i sterke primær eller sekundærfarger.[2] Bakgrunnen av bildet og store deler av motivet i forgrunnen er i forskjellige grånyanser, den røde sirkelrunde formen i midten av forgrunnen står derfor i kontrast til resten av bildet. Den sirkelrunde formen blir automatisk et blikkfang som står i kontrast til de andre formene i bildet. Fargebruken i bildet består altså av nyanser av grått, hvitt og sort, med et innslag av rødt.

Ragnhild Keyser gikk i lære hos den franske kusntneren Fernand Léger, der lærte hun om begrepet «Les courbe et les droite".[3] Det gikk ut på å kombinere rette og krumme linjer, og former som skaper kontraster i et bilde.  I bildet «Rustning» ser vi kombinasjoner mellom rette og buede former. Flere av formene er rette og kantete rektangler, mens noen av formene er hele eller halve sirkler. «Les courbe et les droite» begrepet slår mest i kraft gjennom halvsirkelen, da denne både har rette og buede linjer.[2] I «Rustning» er flere av formene halvsirkler. Altså ser vi to halvsirkler, en figur som er en del av en halvsirkel og en av en halvsirkel med skygge. Det er flere rektangler enn halvsirkler og sirkler i bildet, noe som kan bidra til at halvsirklene framheves. Ved bruk av både rette og krumme linjer tar Keyser i brukt begrepet «Les courbe et les droite».

Kubisme

Sammen med flere avant gard kunstnere var Ragnhild Keyser med på utviklingen av kubismen.[4] Kubismen kan bli sett på som et brudd med realismen. Realismen er kjent for å gjenspeiles det realistiske hverdagslivet.[5] I motsetning til kubismen var det ikke fokus på følelser eller indre sjeleliv. Kubismen tok i bruk geometriske former og abstraheringsprosesser.[6] Keysers bilder fra denne perioden ble ikke akseptert av kunstkritikere i Norge og flere mente at de abstrakte bildene, slik som «Rustning» var en eksempler på at hun skjulte mangelen på talent.[7] Da Keyser i senere tid flyttet tilbake til Norge gikk hun over til å male naturalistiske bilder.[8] Bildet Rustning er et eksempel på at de kubistiske bildene til Keyser brøt med samtidens forventinger. 

Rustning, med sine rent geometriske former, og dets nonfigurative formspråk[6], passer maleriet mer inn i den bevegelsen som kalles for plankubisme. Plankubismen er en form for kubisme der formene har blitt videre abstrahert, og kun de formene som måtte passe inn i billedoppbygningen er tilstede[9]. I motsetning til tidligere kubistiske malerier, der man ofte kan antyde den originale formen, er man her nesten avhengig av å vite tittelen for å anta noe om det originale motivet. 


Referanser

  1. Ustvedt, Ø. «Rustning», Nasjonalmuseet
  2. 2,0 2,1 2,2 Mørch, Fra plankubisme til naturalisme, 16
  3. Mørch, Fra plankubisme til naturalisme, 15
  4. Mørch, Fra plankubisme til naturalisme, 6
  5. Lem, s.v. «Realismen - kunst » , Norsk kunstner leksikon
  6. 6,0 6,1 Mørch, Fra plankubisme til naturalisme, 18
  7. Mørch, Fra plankubisme til naturalisme, 21
  8. Mørch, Fra plankubisme til naturalisme, 22
  9. Store norske leksikon online, s.v. “Kubisme”

Bibliografi

Lem, Gunn Hild. «Realisme – kunst». Norske kunstner leksikon, oppsøkt 15.9.2020.: https://snl.no/realisme_-_kunst 

Mørch, Hilde. Ragnhild Keyser: Fra plankubisme til naturalisme. Moss/Stavanger:  Utstillingskatalog, 1999 

Store norske leksikon online. S.v. "Kubisme" Oppsøkt 08.09.2020. https://snl.no/kubisme 

Ustvedt, Øystein, "Rustning", Nasjonalmuseet https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.03145